Fornminne 1-11: Gammetufter. Herav er 2 runde, 3 firkantete, de resterende ovale. De fleste tegnet seg som forsenkninger, 2-3 stk er klart markert, tydelig i terrenget. Ca halvparten har antydning til voll, i to tilfeller tydelige voller, da med bredde 1 og 2 m, høyde 0,3 og 0,5 m. I enkelte tilfeller var det steiner synlig i tufta, i et enkelt tilfelle forhøyning i midten. Målene varierte som følger: Lengde 4-7 m, bredde 3-5,5 m, dybde 0,2 - 0,7 m. Hele området er gressbevokst, sannsynligvis pløyd. En tuft er overskåret av en gårdsvei, en er ødelagt på annen måte. Høyde over havet ca 6 m. Kontrollbefaring 23.06.2011: Registrert 14 gammetufter og 5 mulige gammetufter.
F1: Kvartsittbrudd, 30 m oppstikkende berg som strekker seg i retning VSV-ØSØ. Mange huggspor, avslag og kjerner. Jeg tok med prøver.
2021: Geometri omtrentlig lagt inn fra LIDAR-data, ortofoto og beskrivelser. Ligger trolig rundt denne knatten. Må kontrolleres i felt.
F1: Ildsted av fire store steinheller som er støtta opp mot hverandre (ca 70x70) cm. Trekull i ildstedet. Ca 2 m S for ildstedet er ei bua steinsetning ca 4,5 m lang og 0,5 m brei. Ligger jammnt med terrenget.
Fornminne: Boplass. I skråningen umiddelbart sør for der hvor gardsvegen fra Knaplund til grustaket gjør en kraftig knekk, ble det stukket etter atlantiske bosettingsspor. Stedet ligger drøyt 35 meter over havet. Det ble gravd fire stikk og massen våtsåldet (4 x 4 mm-duk). I et avtorvet område på østsida av gårdsvegen, like NNV for der det ble prøvestukket, ble det iakttatt en del steinartefakter og brente bein. Funna, som strakte seg over en lengde på ca 45 meter, ble ikke rørt. Området, som var nærmest vegetasjonsfritt i 1986, er nå gjengrodd.
Fornminne: Kulturlag fra mellomalder/nyere tid. Tjukkelsen er opp til 2,5 m, påvist ved prøvestikk og utgravinger. Dyrkingsarbeid i siste del av 1800-tallet og første del av dette århundret har gitt betydelig skader på kulturlagene i den nordlige 2/3 av arealet. I de deler der kulturlaget er under 0,5 m tjukt antas det at bevaringsforholdene er spolert. Det står i alt 6 bygninger med kjeller i ytterkantene av kulturlagene (Lofotmuseets bygninger og bolighus tilhørende J. Ringstad og T. Walsøe. Eldre og yngre vatn- og kloakkledninger krysser også området fleire steder. Overflata på kulturlagsområdet er jamn og med frodig vegetasjon, vesentlig hundkjeks, høymugle og geitrams. I N-delen av feltet vokser det en delunge rognetrær. Synlige overflatestrukturer finnes bare i feltets ytterkanter. I N, mot Jektbergets steile S-kant, strekker kulturlaget seg opp på en terrasse. Her er det synlig en del forsenkninger og voller, disse antas å danne i alle fall 7 tufter av ulik alder, både rektangulære syllmurer og ovale tufter avgrensa av jordvoller. Mot Ø, ned mot Rekøykeila brytes havnelinjas bue av to bergknauser, den N-ligste kalles "Pimparhaugen". På begge er det synlig rester av syllmurer, trolig rorbuer på "Pimparhaugen" og fjøstomt på den S-ligste (Opplysninger fra A. Tingvoll).
På 1980- og 1990-tallet ble det foretatt marinarkeologiske undersøkelser i sjøen i Storvågan hvor det ble gjort funn fra mellomalder. Funn av bl.a. kleber, keramikk, krittpiper, glass. Utgraving i 1998 avdekket et kulturlag under vann, avsatt et stykke ut i Rekøykeila med funn av keramikk, stein gjenstander, fiskeutstyr, og organisk materiale som fiskebein, pattedyrbein, haselnøtteskall, bearbeidet tre,lær og skinn. Radiologisk datering (3 prøver) fra kulturlaget tilhører en periode fra midten av 1100-tallet til siste delen av 1200-tallet.
2019: Lokalitetens geometri er endret gjennom en utvidelse i nord slik at kulturlag påvist inne på tunet også er tatt inn i lokaliteten. Videre er nausttufta i øst-nordøst tatt inn i geometrien, samt neset like sør-sørøst for nausttufta tatt inn i lokalitetsavgrensingen.
2020: Det er innvilget dispensasjon fra kulturminneloven § 8, 1 ledd for graving til vann og kummer på Lofotmuseet. Se hendelse for utfyllende beskrivelse.
Fornminne: Boplass, kulturlag. Hustuftene ligger tett, alle ca 4 - 8 meter lange, oftest nord-sør i lengden. Hustuftene består av syldmur, steinene kan erkjennes under bevoksingen.
F1: Nausttuft. Lengde NV-SØ ca 18 m, bredde ca 8 m, ytre mål. Ganske klart markert. Bevokst med gress, mose og bjørkekratt. Vollen består for det meste av bruddstein. Vollens bredde: 2-3 m, høyde 0,5-1 m. De er noe sammenraste. SØ-enden av tufta, som er åpen mot sjøen, ligger ca 20 m fra og 1-1,5 m høyere enn flomålet.
F1: Gravrøys. Diameter 4 m, høyde 0,4 m. Uklart markert. Delvis mose- oglyngbevokst, et lite bjørkekratt på midten. Røysa er bygd av mindre bruddstein. Den er opprotet i midten. Ca 2 m SSØ for steinlegningen er trolig noen stein fra røysa brukt til å sette opp et grensepunkt.
F1: Gravrøys. Diameter ca 8 m, høyde ca 0,9 m. Uklart markert, bortsett fra V delen. Midtpartiet er delvis mosebevokst. Røysa er bygd av bruddstein. Røysa er sterkt rasert og utkastet. Fjellknauser stikker i dagen i SØ og NØ. Midtpartiet er dekket av mellomstor bruddstein som serr ut for å være av nyere dato. Ca 35 m V for F1: F2: Gravrøys. Diameter ca 6 m, høyde ca 0,4 m. Noe uklart markert. Bevokst med lyng, gress og bjørkekratt. Røysa er bygd av mellomstor og større bruddstein. Et krater er gravd ut i røysa, diameter ca 2,2 m, dybde ca 0,6 m. Ca 2 m N for F2: F3: Strandvollgrav?. Steinsatt fordypning med svak antydning til forhøyning rundt. Ingen andre opplysninger foreligger. Ca 8 m N for F2: Strandvollgrav. Steinsatt fordypning med svak antydning til forhøyning rundt. Ingen andre opplysninger foreligger.