Feltet består av 5 hauger, herav 2 langhauger, resten rundhauger. Haug 5 kan være naturlig og derfor usikker som fornminne. 100m Ø-ØSØ for SV-enden av gravfeltet 5390 D10 R01 på 2/19, og på en knaus: 1. Langhaug, orientert NV-SØ. Klart markert. Overflaten noen søkk. Bevokst med gress, einer og enkelte løvtrær. Mål: 7x5x1,25m. På en naturlig forhøyning, trolig knaus med bratt fall mot NØN-NV, 2m NØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. I toppen krater, orientert N-S, medmål 2x1,5x1m. 1m NØ for krateret og løst oppå bakken spissoval stein med trekantet tverrsnitt, 1,17x0,28x0,2x0,2m. Haugen er bevokst med gress, noe lyng, enkelte løvtrær. D 8m, h 0,5-2m. TILLEGG mars 2007: Den omtalte bautaen stod på reist i toppen av haugen frem til 1930-årene, da den ble fjernet i forbindelse med skattegravning (opplyst ved Edgar Andresen, Kvarstein). Bautaen ble satt opp på sin opprinnelige plass i mars 2007. Lavere i terrenget, kant i kant og N for 2: 3. Langhaug. Klart markert, ryggen temmelig skarp, orientert NV-SØ. Inngravning i NØ-kanten. I NØ-siden grop, tvm 1m. Ellers urørt. Bevokst med lyng, gress, noen løvtrær. Mål: 9x5x1-1,5m. Mellom 2 og 3 går en sti, i form av et dypt søkk, med retning NV-SØ. Noe høyere i terrenget enn 3, 20m NØ for denne: 4. Rundhaug. Klart markert, noe toppet. I N-siden grop, ellers urørt. Bevokst med lyng, gress, enkelte løvtrær. D 6m, h 1-1,5m. Kant i kant og S for 2: Mindre forhøyning. Naturdannelse. Haugene 1,2,3,4 grenser til Ø-S-kant av et dypt, noe fuktig søkk. 20m N for 4: 5. Rundhaug. Uklart markert. Noe NØ for toppen, stor stein i dagen. Urørt. Bevokst med lyng, gress, enkelte løvtrær. D 5m, h 0-0,5. Haugene har tidligere vært oppfattet som kullmiler. Påvist 07.05.1981 av Arnfinn Sagedal og Olav O Skisland, begge Kvarstein, for grunneieren av 2/19. Eieren av 2/2 også informert. Ved kontrollen 01.06.1981 deltok foruten T Schrøder også Olav O Skisland og fylkeskartsjefen i Vest-Agder, Leif Hoven. Generelt ad fornminnene 5390 D00010 R01,2,3,4: Se under BK 006-5-3 5390 D00010 R01 under 2/19.
Mellom Harmarksveien i N og våningshuset i sør ligger Skipshaugen som var en av de største gravhaugene i Vest-Agder fra vikingetida. Opphavlig kan den ha vært over 20 m i diameter og 2 1/2 m høg. Nå er den bare en rest av rundhaug, men klart markert, bygd av sand, jord og stein. Den østlige delen av haugen er nesten bortgravd, men bunnpartiet synes å ligge igjen. I N ei telefonmast. Tilgrodd med lønn og rogn i S, ellers syriner, rosebusker og gress. Nåværende mål: N-S 15m, Ø-V 5m, h 1,5m. Opprinnelige mål: D 20m, h 2,5m. Det er funnet ei rekke gjenstander i denne gravhaugen, bl.a. to ovale parspenner av bronse fra ei kvinnegrav og ei stridsøks av jern fra ei mannsgrav, dessuten skipstømmer og en liten runestein. Segna sier at en høvding som hette Ref, blei drept i slaget i Hafrsfjord og gravlagt i skipet sitt i denne gravhaugen. Et annet gravfunn er biter av et sverd, et spyd og ei fil, sannsynligvis fra samme gravhaug. Et tredje gravfunn er ei stor stridsøks og en bit av et enegga sverd, men en vet ikke hvor på Tregde det ble funnet.
I 1914-15 gjorde lærer Lauritz Fuglevik en rekke steinalderfunn, under husbygging. Senere er det ved gravearbeider gjort nye funn her. Avgrensningen av boplassområdet er usikker. Fra boplassen har det vært grei adkomst til havet i både N og S.
Fjellveggen faller bratt ned og har gitt le over en strekning på 30m. På midten over et parti på 8m N-S, henger fjellet 3m ut, minste fri h 2m. Det ble tatt to prøvestikk, hvor det ble funnet kullblandet jord. Daterende gjenstander fremkom ikke.I S-kant av fremstikkende berg, er det lagt opp en del rydningsstein. I det samme området finnes det flere steder hvor fjellet dannermindre hellere. På tross av en rekke prøvestikk, ble det ikke påvist spor av forhistorisk bosetning. Dersom det blir aktuelt medutbygging i dette området, bør det foretas mer omfattende undersøkelser. TILLEGG: På flaten foran helleren er det ved prøvestikking utført av Leidulf Mydland i 1991 funnet slått flint og middelalderkeramikk, men ingen av funna beviser kapell. Flaten er pent inngjerdet.
På toppen av åsen, høyt og fritt: Rundrøys. Klart markert. Bygget av middels og stor rundkamp og bruddstein, samt en del jordfyll. I krateret i sentrum en blokk, 1,25x1x0,75m. Den søndre halvdelen utkastet. Her er det et krater, d 3,5m, dybde 1m. Bevokst med bjørk, brisk og gress. D 9m, h 1,25.
På Ø-vendt pynt av mindre NNV-SSØ-gående bergrygg: Rundrøys. Klart markert, bygd av bruddstein og blokker, 0,3-0,7m i tvm. Synes urørt. Bevokst med mose og lav. D 4,5m, h 0,3m.
Fornminne 1: Gravhaug. Tydelig i terrenget, men noe uklart markert. Gressbevokst med en del synlige steiner i SV-del av haugen. Urørt. Diameter ca. 10.0 m og høyde ca. 1.0 m. Trolig J.S.Munchs nr. 269 som han ikke gjenfant: Den tredje av disse røysene sør for gården (Lossius 1884, Rygh 1901 s. 56) kunne nå ikke finnes, trolig er den dyrket vekk.
Teksten fra lok ID 9705 passer til lok ID 75011-1 og omvendt. Teksten ble flyttet til den korrekte lokaliteten i forbindelse med kontrollregistrering ved Ghattas Sayej (AFK) og Skjernøy historielaget (Sven Berge), den 15. mai 2024. Lokaliteten ble målt inn på nytt og gamle innmålingen ligger som vedlegg i Askeladden. Her kan man se minst seks gravrøyser og en del røyser som er ikke så lett å definere. Alle røyser ble målt inn og registrert som enkelt minner til denne lokaliteten, se også vedlagte bilder. Den opprinnelig teksten fra lok 9705 er nedenfor.
Den korrekte beskrivelse
Lengst i NV på sletten mellom fjellknauser:1. Langrøys, orientert NØ-SV. Klart markert. Bygget av stor rundkamp og et par blokker. Synes urørt. Bevokst med lyng og brisk og bare få stein stikker opp av lyngen. L 8m, br 3m, h 0,5m. 25m SØ for 1, og lavere i terrenget: 2. Oval røys. Klart markert, bygget av middels stor rundkamp og bruddstein. Synes urørt. Delvis overtorvet, og bevokst med gress og lyng. L Ø-V 6m, br N-S 4m, h 0,2-0,5m. Det er lite trolig at det dreier seg om rydningsrøyser. 2m Ø for 2 ligger en stor steinblokk. Det er merkelig at en eventuell rydningrøys ikke er lagt opp rundt denne.
-------------------------------
Den gamle tekst som ble flyttet til lok. 9705 den 16.05.2024.
På en flat knaus ut mot Vågen: Tuft av langhus. Klart markert, men overgrodd. Bygd av bruddstein i alle størrelser. Ogsæ jordfaste blokker inngår i konstruksjonen. Tufta er delt i 3 rom. Lengst i VSV et rom med lengde 16m, br 5m. Fundamentet består av et lag store bruddstein. I det midterste rommet er murene nå utrast, veggtykkelse 1,5-2,5m, h 0,4m. L 6m, br 5-6m. Muren i det ØNØ-ligste rommet er bygd av ett lag store bruddstein. Størrelsen på steinene ser ut til å være mindre enn i VSV-rommet. Tufta virker urørt. Bevokst med lyng og brisk. Mål: ØNØ-VSV 27m, br 5-6m, h 0,1-0,4m. Tillegg mars 2007: "Det midterste rommet" er ant. spor etter sekundær bruk av tufta. Det dreier seg i praksis om en ca. 6x6 m stor mur som klart adskiller seg fra de eldre murene, men dog utnytter disse. Dimensjonene etc. tyder på en stove av middelaldersk type. Den eldre bygningen er klart fra yngre romertid el. folkevandringstid. Det finnes én sikker indre skillevegg som hører til den eldre tufta - den ligger ca. 5 m fra endeveggen i VSV.
*
Teksten fra lok ID 9705 passer til lok ID 75011-1 og omvendt. Teksten ble flyttet til den korrekte lokaliteten i forbindelse med kontrollregistrering ved Ghattas Sayej (AFK) og Skjernøy historielaget (Sven Berge), den 15. mai 2024. Lokaliteten ble målt inn på nytt og gamle innmålingen ligger som vedlegg i Askeladden. Her kan man se minst seks gravrøyser og en del røyser som er ikke så lett å definere. Alle røyser ble målt inn og registrert som enkelt minner til denne lokaliteten, se også vedlagte bilder. Den opprinnelig teksten fra lok 9705 er nedenfor.
Den korrekte beskrivelse
Lengst i NV på sletten mellom fjellknauser:1. Langrøys, orientert NØ-SV. Klart markert. Bygget av stor rundkamp og et par blokker. Synes urørt. Bevokst med lyng og brisk og bare få stein stikker opp av lyngen. L 8m, br 3m, h 0,5m. 25m SØ for 1, og lavere i terrenget: 2. Oval røys. Klart markert, bygget av middels stor rundkamp og bruddstein. Synes urørt. Delvis overtorvet, og bevokst med gress og lyng. L Ø-V 6m, br N-S 4m, h 0,2-0,5m. Det er lite trolig at det dreier seg om rydningsrøyser. 2m Ø for 2 ligger en stor steinblokk. Det er merkelig at en eventuell rydningrøys ikke er lagt opp rundt denne.
-------------------------------
Den gamle tekst som ble flyttet til lok. 9705 den 16.05.2024.
På en flat knaus ut mot Vågen: Tuft av langhus. Klart markert, men overgrodd. Bygd av bruddstein i alle størrelser. Ogsæ jordfaste blokker inngår i konstruksjonen. Tufta er delt i 3 rom. Lengst i VSV et rom med lengde 16m, br 5m. Fundamentet består av et lag store bruddstein. I det midterste rommet er murene nå utrast, veggtykkelse 1,5-2,5m, h 0,4m. L 6m, br 5-6m. Muren i det ØNØ-ligste rommet er bygd av ett lag store bruddstein. Størrelsen på steinene ser ut til å være mindre enn i VSV-rommet. Tufta virker urørt. Bevokst med lyng og brisk. Mål: ØNØ-VSV 27m, br 5-6m, h 0,1-0,4m. Tillegg mars 2007: "Det midterste rommet" er ant. spor etter sekundær bruk av tufta. Det dreier seg i praksis om en ca. 6x6 m stor mur som klart adskiller seg fra de eldre murene, men dog utnytter disse. Dimensjonene etc. tyder på en stove av middelaldersk type. Den eldre bygningen er klart fra yngre romertid el. folkevandringstid. Det finnes én sikker indre skillevegg som hører til den eldre tufta - den ligger ca. 5 m fra endeveggen i VSV.
*
Kulturminnesøk Teksten fra lok ID 9705 passer til lok ID 75011-1 og omvendt. Teksten ble flyttet til den korrekte lokaliteten i forbindelse med kontrollregistrering ved Ghattas Sayej (AFK) og Skjernøy historielaget (Sven Berge), den 15. mai 2024. Lokaliteten ble målt inn på nytt og gamle innmålingen ligger som vedlegg i Askeladden. Her kan man se minst seks gravrøyser og en del røyser som er ikke så lett å definere. Alle røyser ble målt inn og registrert som enkelt minner til denne lokaliteten, se også vedlagte bilder. Den opprinnelig teksten fra lok 9705 er nedenfor.
Den korrekte beskrivelse
Lengst i NV på sletten mellom fjellknauser:1. Langrøys, orientert NØ-SV. Klart markert. Bygget av stor rundkamp og et par blokker. Synes urørt. Bevokst med lyng og brisk og bare få stein stikker opp av lyngen. L 8m, br 3m, h 0,5m. 25m SØ for 1, og lavere i terrenget: 2. Oval røys. Klart markert, bygget av middels stor rundkamp og bruddstein. Synes urørt. Delvis overtorvet, og bevokst med gress og lyng. L Ø-V 6m, br N-S 4m, h 0,2-0,5m. Det er lite trolig at det dreier seg om rydningsrøyser. 2m Ø for 2 ligger en stor steinblokk. Det er merkelig at en eventuell rydningrøys ikke er lagt opp rundt denne.
Over en strekning på 75m danner fjellet flere hulrom. Lengt i N: 1. Hulrom, N-S 5m, Ø-V 3,5m, h 0,75-1,5m. I tillegg et rom mot N som er så lavt at man må krype. Litt kull i prøvestikk, men ubetydelige sotspor på tak og vegger. 2,5m SV for 1 og avdelt av en nedfalt blokk, og det går an å krype fra 1 til: 2. Hulrom, N-S 7m, Ø-V 3,5m, h 1-1,5m. En 2,5m l blokk i SØ-hjørnet gir noe ly. Flere stein og blokkerpå gulvet. Ildsted i SØ-hjørnet, trolig nyere. Mye kull i prøvestikk og sotspor på tak og vegger. Det synes som om det har vært en oppmuring mellom heller 1 og 2. 3m S for 2: 3. Hulrom, l 10m, br 2m. Flere steder fjell i dagen. Ubetydelig kullspor. Under registreringen blåste det SØ-kuling og hellerne ga lite ly. Ved vestavind ville forholdene være bedre. Ved prøvestikk i 1972 ble det funnet flintstykker i 2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av et kirkested på Huseby er uavklart. Huseby var eget sogn i middelalderen, og må ha hatt kirkegård. Mur- og skjelettfunn under nåværende hovedbygning avklarer ikke hvor på gårdstunet kirken med kirkegård kan ha ligget, jf. ID 84667.
Eldre beskrivelse:
Kapellet på Huseby lå muligens der S Huseby ligger nå. Der er funnet murrester. Kapellet, som kalles St Olufs, stod "på fallende fote" i slutten av 1500-tallet, ant. bygd før 1200 og oppr. høgendeskirke. Neppe sognekirke.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skjelettfunn, 3 løsfunne steiner evt fra St Olufs kapell ved Huseby