På en bergknatt 60m N for delet mot 118/4: 1. Rundrøys. Temmelig uklart markert, overtorvet. Bygget av bruddstein. Noe ujevn. Grunn forsenkning i N-delen,muligens etter graving. Bevokst med lav, lyng og enkeltstående furu. D 10m, h 0,8m. 60m S for 1., på kronen av bergryggen, kant i kant og SØ for delet 118/4 : 119/1: 2. Røys, helt utrotet. På V- og S-siden og litt oppå en liten bergknatt, ca 6m N-S, 3m Ø-V, ligger en del stein av varierende størrelse. For det meste bruddstein. I SØ noen større steiner, ca 1m i tvm. Steinlaget strekker seg ca 2,5m mot S, ca 2m mot V. Det hele er tilgrodd med lav og lyng. Røysen opprinnelige dimensjoner kan ikke anslås. En del stein fra røysen synes å ha vært brukt i en rekke små delerøyser like NV for den. Røys 1 ligger på 119/1, røys 2 på 118/4.
Rundrøys, helt utkastet. Steinene, for det meste middels stor bruddstein, ligger nå i en ring rundt en liten bergknatt, ca 4m i tvm som trig.tårnet er oppreist på. Steinene er noe lav- og mosegrodde. Røysens nåv mål: D 8m, h 0,7m.
Omtrent midt mellom setervollen i Ø og kanten av myrområdet i V, og lengst ØNØ: 1. Dyregrav, rund. Uklart markert, sterkt sammenrast. Stein kan påvises under torva. Bevokst med torv, noe lyng og einer i kanten. Ytre mål: d 4m, indre mål d 1m, dybde 1,6m i Ø, 1 m i V. 10m VSV for 1: 2. Dyregrav, rund. Klart markert. I V-siden en voll. Graven er bevokst med torv, lyng og einer i kantene. Br 2,0m, h 1,0m. Ytre mål: d 4,5m, indre mål d ca 2,0m, dybde ca 1,0m. Indre mål vanskelig å gi nøyaktig da graven var full av snø ved registreringen.
05.01.2016 OFK v/Øystein R. Andersen: Geometri justert og lagt inn i Askeladden i henhold til LIDAR-data.
Rundhaug. Klart markert, bygget av jord og mellomstor rundkamp. I midten krater, 3x0,5-1m, som viser at haugen er bygget rundten jordfast blokk, 2x1,5x1m. Haugen er bevokst med lyng, tre høymastede grantrær på kraterets kant, hhv i N, S og V. D 10m, h 0,5-2m. 50m SØ for haugen, forsenkning i bakken. D 3m, dybde 0,3-0,4m.
Lengst i N: Fornminne 1: Dyregrav, rektangulær, tydelig markert som rektangulær forsenkning uten voller. Ca 0,9 m dyp. Urørt. Gress-, lyng- og mosebevokst. Einebusker i forsenkningen og i NØ-hjørnet. 2 seljetrær SSV for midten av forsenkninga. Lengde NV-SØ ca 5 m, bredde ca 3 m, ytre mål. Ca 3 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Ditto dyregrav, tydelig markert som rektangulær forsenkning iterrenget, uten voller. Dybde inntil 1,1 m. Urørt. Gress-, lyng- og mosebevokst. Einebusker langs kanten i Ø og NØ. Et bjørketre påkanten i SØ. Et lite bjørketre i hjørnet i NNØ, einebusk på kanten i NNV. Lengde NV-SØ ca 5 m, bredde ca 3 m, ytre mål. SSV for samlinga og kant i kant med denne går en gammel ferdselsvei.
Røys, antagelig opprinnelig rund. Uklart markert. Består av bare ett lag mellomstor rundkamp med fjellet i dagen flere steder. De fleste steinene ligger på Ø-sida. Lyngbevokst. D 6-7m, h 0,4m.
1. Flat helle av granitt. Er veltet bort fra sitt leie rett i Ø, hvor det ble gravet under "men det var bare sand og stein" ifl Borge. Orientert NØ-SV 2,35m, h 0,85m, t 0,2m. 35m i VSV: 2. Tilnærmet sirkulær steinsetning av rundkamp. I V-kant en stor, jordfast stein. Bevokst med gran og mose. Høyeste rundkamp 0,4m, den jordfaste steins h 1,9m, l 4m, br 3m. Steinsetningens d 9m. 4m S for 2: 3. 2 gravhauger av ubestemmelig form. Bevokst med rogn, furu og gress. Begge har d 5m, h 0,3m. Meget tvilsomme.
Befart april 2026, TC, ØFK. Ikke gjenfunnet. Litt kratt og steinete i vest, så ikke helt enkelt å se. Med litt velvilje kanskje en røys/haug? Boligene ble bygd etter registreringen på 60-tallet. På reg. plan kartet er det også markert "fornminne" tilsvarende avgrensningen i Askeladden. Stemmer avgrensningen betyr det at helle + steinsetning var i hager til 11 og 13. Ikke noe synlig der i dag. Også kontakt med grunneier i nr. 13 som ikke kunne huske at det har vært noe her - de har bodd der siden huset ble bygd på 70-tallet.
Dyregrav. Grunn, men med meget stor og kraftig voll. Graven er fylt med vann. Pensjonert skogsbestyrer for Tresaskogen A/S, BjarneArnesen, Koppang, opplyste at han hadde funnet jernslagg på den flate furumoen, helt i kanten av granskogen. På stedet skal det finnes et slags stativ eller rammeverk bygd av trestokker. Dette antok han hadde sammenheng med jernproduksjonen. Stedet ble ikke gjenfunnet ved registreringen. Etter at dyregravene ble oppdaget mener Arnesen at rammeverket kan være rester etter ledegjerde.