1966: Bygdeborgen består av to koller. Kollen lengst i S faller bratt av mot S og Ø, kollen lengst i N faller bratt av mot V - på de øvrige sider er hellingen slakere og her er området befestetmed 3-4 murer. Borgens inngang ligger ved V-enden av en tverrgående kløft mellom de to bergkoller. Det indre borgområdet er fullt av knauser med til dels stor høydeforskjell. På den N-lige kolles NØ-del er et lite myrlendt område der det har vært tilgang på vann. Mur 1 er i hele sin utstrekning tydelig og særlig i N er den meget godt bevart mens den i Ø er en del utrast. Den består av stor og spiss bruddstein. Murens l 70m, h 0,2-2m, br 2-4m. Den begynner på den N-lige kolles NV-ende og går mot Ø i en lav ca 20m, dreier så mot S i en l av 32m, skråner så ned fjellsiden mot Ø og fortsetter i samme retning på et lavereliggende plan av fjellsiden i en l av ca 15m hvor den slutter ved en NØ-SV-gående glove. (Åsens Ø-side). 35m S for mur 1's SØ-ende: Mur 2. Består av stor bruddstein som er temmelig utrast og mosegrodd. Den ligger på et lavere platå enn mur 1 og har en ca 3m l åpning med lett adkomst ned til hovedinngangen i SØ. Murens br 2,5-4m, h 0,4-0,7m. Muren går i Ø-V-lig retning i en l av ca 28m til den N-lige kolles S-ende. 35m SV for mur 2's V-ende ligger: Mur 3, som i hele sin utstrekning er tydelig. Den er orientert N-S, l ca 140m og løper langs den S-lige kolles V-side. Særlig murens N-del er godt bevart. Her ligger borgens inngang i den Ø-V-gående kløft mellom de to bergkoller. Ved inngangen kan det ha vært to murer. I hele den del av muren som ligger i kløfta er det brukt ekstra stor stein. Muren er her opptil 6m br og 1,4m h. Selve inngangen er 1,5m br. Kløfra er ca 8m br. Muren fortsetter herifra i samme retning (N-S), oppe på fjellet og er her mye mindre. Her stuper fjellet også temmelig bratt ned enkelte steder så noen mur er nesten unødvendig. Ved 2-3 mindre glover i fjellet er muren forsterket. Den slutter i SV hvor fjellet går stupbratt ned. I Ø-delen av den 8m brede kløften mellom de to koller i bratt Ø-hellende skråning murrest (?) - nå temmelig overgrodd og utrast, l 5-6m.
2023: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en bergknaus, lokalisert i S-del av en større ås. Knausen er orientert N/S-retning, og består av to koller med kupert topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i V, S og Ø, og går slakt ned i retning N. Borgen består av en N- og S-del, der N-ligste ligger 10 m høyere i terrenget. En mur (enk.5) avskiller disse. De to øvrige avgrenser platået i N (enk. 4) og i SV (enk.2). I tillegg finnes det en mindre mur, eller fundament (enk.3) S for enk.2. Lokaliteten har god oversikt over Langen i S, og er avgrenset av en mindre elv i Ø og en grusvei i V. Høyeste punkt er 134 moh, og det laveste punkt er 90 moh, i Ø-del. Laveste punkt i S og V er 100 moh, i N er 120 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 44 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 221 meter.
Langaktig røys, orientert N-S. Utflytende. Består av jevnstor bruddstein. Røysens S-del rundaktig og utkastet, så her bare ett steinlag. Overgrodd med lav og mose. Enkelte furuer i utkanten. L 10m, br 6-10m, h 0,2-0,4m. Den nåværende formen kan skyldes at stein fra det utraste område er blitt lagt på N-siden. Den opprinnelige formen er derfor sannsynligvis rund.
Lagt på en svakt S-hellende bergknatt og dekkende denne: Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. Utgravning i S-siden, l N-S 3m, br 1,5m. Gressbevokst med en del aspetrær. D 8m, h 0,4m.
1968: Steinalderboplasss funnet ved flere løsfunn. C.32202a 11 hele Nøstvethakker, l 8,2-15,7cm. b Nøstvethakke, fragmentarisk. L 9,9cm. c Øks av bergart. L 13,1cm, st br 3,7cm. d Nakkeparti av to buttnakkede økser. L 10,6 og 8,6cm. br 5 og 4cm. e Øks av stein. L 10,4cm, st br 4,5cm. Sakene er gave fra gårdens eier, Harald Bjørndalen, 1640 Råde. Levert UO sept 1968.
2012: Et stort bergartsavslag er påført "Brandalen" og et lite avslag (2,1 cm langt) er påført "BRA" med håndskrift av Edmund Ree. Ytterligere kontekst eller nøyaktig funnsted mangler, men avslaget legges til enk.2. Størstelengde på avslaget er 6,5 cm.
2024: Kartfestingen til enk.2 fikk nå punktmarkering, men koordinat er uendret. Løsfunnet har ikke eksakt koordinat, og er dermed tilfeldig plassert i dyrket mark.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug.
1966: Rundhaug. Klart markert. Tydelig i S, utflytende i N. I N-del et krater, Ø-V 1,5m, N-S 1m, dybde 0,5m. Lyng og enkeltstående furutrær. D 5,5m, h 0,5m.
2012: Befart av ØFK i forbindelse med hogstmelding. Gravhaug delvis anlagt på grunnfjell. N-S-orientert avlang haug; 8,5 m (N-S) x 4,5 m (Ø-V). Ca. 10 m Ø for haugen avsluttes et tydelig steingjerde (ID158124).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug. Registrert i 1966, befart og inmålt med CPOS GPS i august 2012 (ØFK).
Opplagt på berg: Rundaktig røys. Klart markert. Består av liten og middels stor stein, både bruddstein og rundkamp, samt kvister. D 4m, h 0,4m. Verperøys eller kjerringrøys, usikkert som fornminne.
På en Ø-V-gående morenerygg, med Fossumsetra i N, myr i Ø og S, Ø for seterveien til Kjølsetra:
Samling blæstergroper. Klart markerte, tydelige i terrenget.
Gran, einer, kjerringris, gras, mose, lyng, lav.
Lengst i Ø: 1. Blæstergrop. Rund med firkanta voll. Stein i bunnen som er flat. En Ø-Vgående sti i N-kant har forårsaket utrasning i N-halvdel. Vollen mangler i N og Ø. L Ø-V 3,5m, br N-S 3m, dybde 0,6m. Vollens br 0-0,5m, h 0-0,4m. SV for vollen en grunn forsenkning. D 3m, dybde 0,5m.
15m SV for 1: 2. Blæstergrop. Rund. Klart markert, tydelig i terrenget. Gropa har flat bunn med steiner i bunnen og i veggen i NØ. Steinene, mellomstor rundkamp, ligger i en ring rundt bunnen, enkelte stein i midten. I NV, mye stein i veggen, som går i ett med ringen i bunnen. I S oppe på kanten av gropa, en steinsamling (ovn?), l Ø-V 1,5m, br N-S 1m. D 5m, dybde 1,2m. 1m fra kanten, er det i Ø, en voll, br 3-4m, h 0,6-0,7m.
1967: På en bergknaus og utnyttende denne: Rundrøys. Uklart markert, bygget av bruddstein. Sterkt utkastet. Har tydeligvis vært temmelig stor i sin tid. Mye utrast stein i V. Ingen spor av kiste. Einer og furu vokser på røysen. Målene ubestemmelige. D anslagsvis 8-10m, h 0,5m. 2011: Røysa befart og innmålt av ØFK med CPOS. Røysa har en klassisk beliggenhet på den høyeste toppen i området, men flott utsikt mot S, SV og SØ. Gravrøysa har blitt sterkt utkastet i nyere tid. Stein fra røysa har blitt brukt til å bygge opp to skytterstillinger som er tørrmurt med sandsekker på toppen. En av disse bogastellene ligger midt i selve røysa, og trolig er gravkammerets steiner brukt til oppbyggingen. Denne er ca. 6,5 m N-S, halvmåneformet og ca. 3,0 m på det bredeste. Ca. 15 m S for trig.pkt. ligger nok en bogastelle, ca. 3,0 m på det bredeste. Denne er plassert helt på brinken av toppflaten og er utelukkende tørrmurt av røysstein. Begge skytterstillingene er opptil 1,60 m høye.
I slakt N-hellende terreng: Rundhaug. Klart markert. Overflaten noe ujevn, men uten tvil urørt. Bevokst med mose og høye grantrær. D 15m, h 1,75-2m. I 1941 veltet en stor gran på haugen. Alf Nakkim iakttok da at det var raudmold under roten. Terrenget ellers består av leire så materialet i haugen må ha blitt tilført annetstedsfra. Litt lenger S er en ås med sandmold langs kanten. 4m V for haugen går en gammel vei mellom Tøften og en nedlagt plass; Langedal. Påvist av Alf Nakkim. 300m NV for haugen inntil bekkens SV-side og i berget som faller ned i bekken her, finnes 2 store og 2 små jettegryter. Påvist av Alf Nakkim.