Lengst i N: 1. Rund røys. Klart markert. Bygd av middels store, jevnstore rundkamp. På toppen et vidt, men ikke dypt krater, 5 x 0,5m, hvor man kan se 2 store steinheller - l 1-1,5m - stikke frem på N-siden. Hellene ligger begge i SV-NØ-retning og hører muligens til et gravkammer. D 18m, h 2-2,5m. Steinbrudd i Ø og NØ. Røysen kalles Kjemperøysa eller Ringsåsrøysa. Denne røysa er delerøys mellom Ringstad store, 111/1,2, som har den N-re del og Ringstadengen, 111/3 som har den S-lige. Det sies at det på en stein i røysa skal være helleristninger. 31m S for 1. og i samme høyde: 2. Ditto røys. Bygget av meget små, jevnstore rundkamp og med fotkjede av noenlunde jevnstore, lagte større stein - mest bruddstein, inntil 1m lange. I toppen et par mindre fordypninger hvor man kan se større rundkamp. I røysens Ø-side fjernet en del stein, så her bare bunnlaget igjen. I den SØ-re del en større helle hvor man i nyere tid har satt en jernbolt. På toppen et bjørketre, i Ø-kanten noen furuer, ellers uten vegetasjon. D 12m, h 0,5-1m. Inntil røysens N- og S-kant ansamlinger med stein, som rimeligvis er utkastet fra røysen. Røys 2. ligger på 0711/3.
Nov 2016: Kontrollert og innmålt av ØFK: Beskrivelse rimelig ok, røys 2 troli rundt 10 m i diameter, ikke 12.
Lengst i Ø: 1. Rund røys. Klart markert. Bygd av grov rundkamp og bruddstein. Noe mindre stein innimellom. Fra midtpartiet må adskillig stein være fjernet engang. Nå bare et steinlag igjen. I midten mot V, større furu. Lyng- og mosedekket. D 12m, h inntil 0,5m. 3m V for 1. og 4m Ø for en skogsvei: 2. Ditto langrøys, endene avrundet. Bygd som 1., men med enkelte store blokker innimellom. Urørt. Sterkt nedgrodd i mose og lyng, unntatt i S-enden. Ellers enkelte mindre bartrær og løvbusker på røysen. Orientert N-S L 30m, br 6-7m, h 0,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug.
1968: Beliggende i havreåker: Rundhaug. Klart markert, avflatet. Ved pøyning har man i årenes løp støtt på flere store heller, opptil 2,5x1m. ØO s 207 opplyser at toppen av haugen skal ha vært steinsatt; "gravhaugen er omtrent 18 m i tverrmål og ca. 2 m høy og ligger i dyrka mark. Eieren skal ha tatt vare på en del stein som lå i toppen av haugen". Amatører har gravet i haugen, men funn kjennes ikke. D 20-25m, h 1,5-2m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overpløyd rundhaug, diameter 20-25m, høyde 1,5-2m.
1965: Rundrøys. Klart markert, tydelig i terrenget. Bygd av middels store bruddstein samt noe rundkamp. Røysa her en smal og dyp fordypning i midten. Fra Ø-kanten går en forsenkning mot midten. Noe mose- og lavgrodd. Rundt S-, V- og N-kanten noen furutrær. D 9m, h 1m.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Noe utkastet. Kraftig forstyrret av en plyndrings grop i senter. Dekket av barnåler, samt noe småkvist og lyng. Bevokst med et mellomhøyt furutre i N og tre høye furutrær i S og SØ-del. Diameter: 9 m. Høyde: 1 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug.
1968: 5m V for den dyrkede mark, lagt oppe på en mindre bergrygg: Rundhaug. Klart markert. Forsenkning i haugens N-del, d 1m, dybde 0,2-0,4m. Haugen er sterkt overgrodd med lyng, gress og bregner. Stor bjørk i Ø, ellers gran, einer og bjørk. D 12m, h 0,5-1,5m. Største h i Ø. Haugen ligger en 20-30m V for den gamle veien fra Ise til Bø. Haugen kan være litt usikker som fornminne pga dens lave beliggenhet, men både formen og plaseringen ved gammel ferdelsvei gjør at man likevel må anta at den er en gravhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1968: 5m V for den dyrkede mark, lagt oppe på en mindre bergrygg: Rundhaug. Klart markert. Forsenkning i haugens N-del, d 1m, dybde 0,2-0,4m. Haugen er sterkt overgrodd med lyng, gress og bregner. Stor bjørk i Ø, ellers gran, einer og bjørk. D 12m, h 0,5-1,5m. Største h i Ø.
NIKU, 2004/2009: Gravhaug, diameter: 12m, høyde 0,5-1,5m - største høyde i Ø. Plyndringsgrop med diameter: 1m, dybde: 0,2-0,4.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av 3 skip og 6-8 skålgroper, hvorav flere usikre. Dessuten 3 uforklarlige streker.
2 av skipene er orientert N-S,det tredje NV-SØ. De består av kjøl- og relingslinje, dobbeltstavner i N, enkeltstavn i S. De indre stavnene og S-stavnene er svunget, de ytre stavner er skrå og rette. Skrogene har et kryss i S-enden, spant og mannskapsstreker som holder oppe årer. To av skipene finnes lengst V på berget. Det tredje ca 0,3 m Ø for det N-ligste av disse.
Skipene er grunt og noe utydelig hugget, dog synes de to N-S-orienterte å være opphugget i nyere tid, slik at huggesporene har V-formet tverrsnitt. Skipenens lengde 0,47-0,6 m, skrogenes høyde 8-9cm. Stavnhøyde 20-25cm.
0,65 m V for det S-ligste skipet finnes hovedparten av skålgropene. En grop ligger 0,35 m V for N-skipet. V-for og over dette finnes de uforklarlige strekene. Skålgropene er grunne og de usikre litt ovale. Skålgropenes diameter 2-2,5cm.
2012: Feltet består av tre skip som er preget av padlere som holder årene i været. Over ett av skipene finner vi huggete streker eller uforklarlige figurer. Skipene er grunt og litt utydelig hugget, de to N-S-orienterte figurene er opphugget i nyere tid med stålmeisel. Skålgropene ikke gjenfunnet.
2017: 3 skipsfigurer og 1-3 skålgroper på en nærmest horisontal bergflate i et skogsområde med mye berg i dagen NV for gårdstunet. 6-7 meter Ø for ristningsberget skrår terrenget ned mot Ø.
De 3 skipsfgurene er alle av samme type, men mens det ene skipet har normale ristningsfurer, har de to andre smale furer med V-formet tverrsnitt. Det er uvisst om disse er moderne eller om det har skjedd en gjenopphugging av originale skipsfigurer.
De 2 usikre skipsfigurene er orientert SSV-NNØ, mens det sikre ligger NNV-SSØ. Alle har dobbel stavn i N, kjøl- og relingslinje, 2 skrå spanter i kryss lengst S og ellers tette, rette spanter. Det sikre skipet har 5 mannskapsstreker markert med hode og hevet åre. De usikre har 7-8 mannskapsstreker hvorav 5-7 er tilsvarende markert med hode og åre. Det N-re av de mulige skipene har S-stavnen hugget i en avskalling. Det sikre skipet har største lengde 60 cm, de usikre skipene har største lengde 72 cm.
Like over det S-ligste av de usikre skipene ligger en skålgrop. V for denne er det flere ovale fordypninger, hvorav 2 anses som mulige, men svært usikre skålgroper. Den sikre skålgropa har diameter 4,5 cm og dybde 0,4 cm.
Lengst i NØ: 1. Rundhaug. Klart markert. Litt uregelmessig i overflaten med krater i midten. Kraterets mål 3x2m, dybde 0,75m. En del stein er synlige i krateret og på haugens overflate. Haugen er bevokst med lyng, løv- og bartrær. D 8m, h 0,6-0,7m. 1m S for 1: 2. Ditto rundhaug. Synes urørt. Bevokst med lyng, løv- og bartrær. D 6m, h 0,5m. 8m SV for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Sterkt rasert. Stor grop i midten, d 3m, dybde 0,5m. To store, jordfaste steiner står i gropens bunn, og mellomstore - små stein ligger spredt omkring. Tidligere har store stein vært synlige rundt haugen, tvm 0,5m. De lå med innbyrdes avstand 3-4m. Steinene er nå overtorvet. Bevokst med løv- og bartrær. D 11m, h 0,1-0,3m. For 70-100 år siden ble det tatt fyllmasse fra haugen. 4m V for 3: 4. Rundhaug. Meget klart markert. N-delen er avkuttet pga hageanlegg. Haugen er ellers godt bevart og synes urørt. Bevokst med lyng, løv- og bartrær. D 10m, h 0,5-0,6m.
R75144 ble i 2006 beskrevet som: gravfelt bestående av 4 lave gravhauger/jordblanda røyser. Området ligger i svakt V- skrånende skogsterreng som nylig har blitt hugd. Der er nå bevokst med tett 1-2 m høyt kratt. I Ø avgrenses området av mer myrlendt terreng, i V ligger et hus med hage hvor garasjen er bygget helt inn mot en av haugene (F4). Det er relativt vid utsikt særlig mot V, men begrenses noe av tett kratt. I V sees gården Dæli. Det ble også registrert en grop innenfor gravfelt.
1932: Gravhaug. Ø.O. "Ca. 300 m V for hovedbygningen (2042/1) ligger en gravhaug. Den ligger høyt og på haugen vokser en enslig furu. Haugen er 10 m i tverrmål og ca. 0,75 m høy. Rundt haugen er anbrakt en fotkjede av stein".
1968: På V-brinken av kollen like før denne faller bratt ned mot veien i V, lagt oppe på berget:Rundhaug. Ikke klart markert, men tydelig i terrenget. Ujevn overflate. Forsenkning, d 1m, dybde 0,2m. Større stein i forsenkningens S-kant, 0,8x0,7x0,3m. Stor furu vokser i haugen, samt einer og rogn. D 10m, h 0,9m.
NIKU, 2004/2009: Jordblandet røys,torv og mosedekt, diameter 10m, høyde 0,9m. Plyndringsgrop, diameter 1m, dybde 0,2m.
2020: Gravhaug. Tydelig markert, klar avgrensing. Se tidligere beskrivelser. Lokalisert 8,5 m N for høyspentmast, dvs. 2,5 m fra sikringssone. Masta skal etter planen fjernes/byttes. Haugen er bevokst med gress/mose og flere furutrær, samt 4xeiner. Kartfestingen lå feil, og ble flyttet 13 m i NØ-retning. Kulturminne var tidligere punktmarkert, og fikk følgelig ny geometri.
Langhaug hvori Tuneskipet ble funnet. Utgravet 1867. Midt i det inngjerdete område minneplate av stein med plate i jern, reist i 1947 av Østfold historielag. 4-5 bjørker i V-kanten. Det inngjerdete området måler 34x21m, orientert N-S. 2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering i tillegg til skilt/informasjon.
Viken fk. 2020: nye informasjonsskilt 2020, ett på parkeringen ved Soliveien og to på funnstedet.
Rundrøys. Klart markert. Bygd av middels stor rundkamp. To store furutrær vokser på røysa - ett i NØ og ett i NV-kanten. Også bevokst med rognetrær og gress. D 6m, h 0,3-0,4m. April 2014: Ligger på toppen av et lite høydedrag. Tilstand uendret.