1968: Borgen ligger på en mindre N-S-løpende bergkolle med stupbratte sider i Ø og V. I S faller berget bratt av i terrasser. I Nender kollen i en N-S-løpende kløft mellom denne og neste bergkolle. I kløften er oppstigningen fra Ø og V noe slakere og det er mulig å komme opp på borgen denne vei og videre opp en smal N-S-løpende glove. Her er borgen befestet med en mur. Borgen er befestet med 2 murer, en i N og en i S: 1. I N begynner muren ytterst på berget i V og går i retning ØV-over den forannevnte glove. Fortsetter opp på berget og bøyer noe mot ØSØ nedover bergskråningen. Stort sett klart markert, noe utrast og mindre tydelig lengst i Ø. Bygget av stor, tildels grov bruddstein og enkelte kantstilte heller. Noe lavgrodd. Samlet l 17m, br 1-2m, h 0,3-1,2m. 70m S for 1: 2. Mur i retning Ø-V. Mindre klart markert, bygget av stor, grov bruddstein. Noe utrast. Noe overtorvet og mosegrodd. L 9m, br 1-1,5m, h 0,1-0,5m. Borgområdet er meget kupert med tynt torvdekke og berget i dagen flere steder. Spredt bevokst med furu, enkelte gran, en del bjørk og osp, einer og løvkratt. Mose og lyng. Omtrent midt på, en N-S-gående forsenkning med noe myrlendt terreng. Opplysning ved Kr Strømshaug, Råde.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert sentralt mellom Haugerelva i V og Nordbyelva i Ø. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i V, bratt skråning i N og Ø, og går slakt ned i retning S. Murene ligger lokalisert i N (enk.2), i S (enk. (enk.3) og i Ø-del (enk.4). Lokaliteten har god oversikt, særlig mot Vansjø i S. Det ligger en tilsvarende knaus i N, med noe slakere skråninger. Her ble det ikke observert spor etter menneskelig aktivitet. Høyeste punkt er 47 moh, og det laveste punkt er 30 moh. Tilsvarer en høyde på 17 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 35 meter.
Lengst i N: Rundaktig forhøyning, tegner seg som gress- og lyngbevokste tuer. Helle i V-kant 0,85x0,6x0,2m. En furu og en gran i midten. Mulig gravhaug. D 10m, h 0,3m. 1-1,5m S for foregående: 1. Rundhaug. Uklart markert, jord- og steinblandet. D 9m, h 0,3-1m. 3m V for 1: 2. Ditto rundhaug. Tydelig i terrenget. D 11-12m, h 0,3-0,5m. 25m S for 2: 3. Ditto rundhaug. Markering dessuten uregelmessig. D 7-8m, h 0,3-0,5m. 4m V for 3: Rundaktig forhøyning. Steinblandet. Muligens gravhaug. D 9m, h 0,1-0,2m. 2m S for 3: 4. Rundhaug. Uklart markert, jord- og steinblandet. D 5m, h 0,3m. 25m S for 4: 5. Rundhaug. Klart markert, jord- og steinblandet. D 11m, h 1m. På en N-S-gående bergrygg 12m Ø for 5: Rundaktig, flat forhøyning. Trolig bare av jord. Berget i dagen i SSØ. Muligens gravhaug. D 7m, h 0,1m. Bergryggen 10m S for denne har et gressvokst jorddekke med enkelte, oppstikkende rundkamp. Dettes N-del er avdelt i 3 "avdelinger" med Ø-V-gående tråkk. Kan kanskje være gravhauger. S-del bevokst med enkelte furuer. Jorddekkets samlede utstrekning N-S 33m, br 6m, h 0,3m. Samtlige hauger og forhøyninger er mer eller mindre nedkjørt og nedtråkket, 1-2 særlig henholdsvis på Ø- og V-siden, overflaten i 5 er meget tuet. Haugene og forhøyningene bærer ikke tydelig preg av roting, nr 5 er nok urørt. Alle er gress- samt delvis også lyngbevokst.
1968: Lengst i N: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert, tydelig i terrenget. Noe avflatet på toppen. Grop i N, d 2m, dybde 0,2-0,4m. Bevokst med lyng og busker. I V grantrær. D 8m, h 0,5-0,8m. 25m S for 1: 2. Ditto rundhaug. Haugen heller mot S. Noe gressbevoksning, en furu på Ø-siden. D 11m, h 1,2m. 12m Ø for 2: 3. Ditto rundhaug. Uklart markert. Bevokst med gress og furutrær. D 7m, h 0,6m. 2m N for 3: 4. Ditto rundhaug. Utgravet i midten med grop, d 2m, dybde 0,4m. Gressbevokst. Haugen er omkranset av furu. D 6m, h 0,3-0,4m.
1968: Borgen ligger på en mindre N-S-gående bergkolle med meget bratte, tildels stupbratte sider på alle kanter. Kun i S finnes to mulige adkomster til borgen. Opp mot S-brinken langs berget i V går en smal og bratt terrasse. Lenger i Ø mot SØ-brinken kan man komme opp via en Ø-V-gående kløft som går opp S for kollen. Adkomsten her er vanskelig da kløften er meget bratt. Befestningen finnes lengst i S. Muren begynner på den nederste terrassen lengst i Ø og går i retning V-over bort til bergveggen for neste terrasse. Muren er her noe uklart markert og en del utrast. Bygget av bruddstein i varierende størrelse. Mosegrodd. L 5m, br 2m, h inntil 0,5m. Oppå neste terrasse fortsetter muren i samme retning. Her klart markert og bygget av mellomstor bruddstein. En del mosegrodd. L 5m, br 1,5m, h 0,4m. Oppå øverste platå fortsetter muren i samme retning 2m, bøyer så av mot NV i en l av 9m. Muren er her meget utrast mot V oguklart markert. Den er bygget av bruddstein av varierende størrelse. Litt lav- og mosegrodd, br inntil 3m, h 0,2-0,7m. Ved bergets fot i S ligger en hel del stein som muligens kan stamme fra borgmuren. I kløften ingen murrester, bare en del tilfeldig større og mindre stein. Borgen synes lite egnet som tilfluktsborg grunnet den vanskelige adkomsten og det kuperte og lille borgområdet. Som forsvarsborg må den ha egnet seg ypperlig. Bergsidene er ikke bare bratte, men også meget høye bortsett fra i S. Borgområdet er småkupert, mot Ø faller det av i to terrasser før det stuper bratt nedover. Spredt bevokst med grantrær, enkelte furuer og en del bjørk. Tynt torvdekke, mose- og lyngkledt. Berget idagen flere steder. På selve borgområdet finnes ikke muligheter for vann.
2020: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert midt i en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i Ø, bratt skråning i V, S og N. Muren (enk.2) avgrenser platåets SV-del. Her går det en smal rampe ned i retning V. Langs rampa er det en god del stein, som stammer fra mur eller rotspregning fra bergvegg ovenfor. Usikker datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse eller annet formål. Det finnes nyere tids aktivitet i område i form av husmannsplass, bla. bygningsruin ved parkering/snuplass i SV. Høyeste punkt er 109 moh, og det laveste punkt er 85 moh, Ø-del. Laveste punkt i S, V og Ø er 0 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 24 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 10 meter.
I en liten N-vendt bukt med fin sand og grus, på et område som måler 4x4m, delvis på land, delvis i vann, finnes store mengder kvartsittavslag av varierende størrelse. Den er av meget god kvalitet. Prøver medtatt UO og levert avdelingskonservator 24.08.1976.
Lokalitet kontrollregistrert september 2021. Det ble observert og samlet inn 1 flintavslag, 1 kvartsittavslag, 1 kvartsavslag med retusj og 18 kvartsavslag i et område som var vesentlig større enn det som opprinnelig var markert. Dette området ble innmålt ved bruk av TrimbleR12 Cpos. Geometri for lokaliteten er oppdatert.
På en N-S-gående grusrygg med bratt fall mot V og slakere fall mot Ø, mot Nordre Jarnbubekk: Jernvinneplass. Toppen av ryggen er forholdsvis flat. I skråningen stikker slagg i dagen, særlig mot V. I S-enden av toppen også slagg i dagen. Ved prøvestikk i NNØ-kanten av toppen ble det funnet mye trekull under torva. Slaggklumpere gjennomgående små, men enkelte større klumper, tvm 0,15 - 0,2m fins også. Urørt. Bevokst med lyng, mose og litt gras, i N-delen av toppen 4 høystammede furuer. I V-skråningen en del høye furutrær. I S-enden en klynge mindre furuer og en mindre bjørk. Mot bekken en furu og noen gran og bjørketrær. Mål: N-S 25m, Ø-V ca 12m, st h i N og V ca 2m. Minste h i S 0,5m. 60-70m Ø og ovenfor jernvinneplassen går bekken gjennom en mindre myr. Olav Bjørnsrud, 3630 Rødberg har plukket opp slagg nær oset til Nordre på ØK Vestre Jarnbubekk.
Kontrollregistrert av Vanja Tørhaug, Viken fylkeskommune 22.08.2023 i forbindelse med reguleringsplan for Skarpås, jernvinneanlegget ligger på høyderygg nø-sv orientert med kull og slagg på flate, mye slagg utover skråning mot nord og sør. Klumper med vedavtrykk ble påvist, noe indikerer jernvinne av eldre type med datering før 700-t.
1966: Feltet består av 1 langhaug og 4 rundhauger, alle uklart markerte, alle steinblandet. Det er gravd i alle, og den S-ligste rundhaugen er nesten fjernet. I en annen rundhaug sees 2 store stein i midten. Langhaugen virker best bevart. Haugene er bevokst med gress, nyperoser og einerbusker. Den N-ligste rundhaugen er nesten skjult av et nypetornkjerr. Langhaugen som ligger på kronen av høyden måler: L NNØ-SSV 12m, br 7m, h 0,3-0,5m. Rundhaugenes d 6-7m, h inntil 0,5m. Andreas Begby, født 1875 har fortalt at det skal ha blitt funnet potteskår i en av haugene da fyllmassen ble utkjørt på åkrene på slutten av 1800-tallet. Opplysningene gjelder antagelig den S-ligste rundhaugen.
2019: Gravfelt, inkluderer 6 gravhauger. En av disse er en langhaug, lokalisert på toppen av kollen i østlige del. Samtlige gravhauger er utydelige markert. Haugene er steinblandet, lave og ujevne. Lokaliteten ligger lokalisert på det øverste høyden av en større bergrygg. Terrenget er bevokst med gress og er tilnærmet flatt i senter, med bergkoller i V og Ø. Vegetasjonen er åpent, med enkelte løvtrær og spredt busker. Området nord for lokaliteten er mer kupert, og det er høy sannsynlighet for flere gravminner. Særlig like N og NØ for lokaliteten finnes det mulige gravhauger. I dette området er det endel vegetasjon. Lokaliteten ble flyttet ca. 25 m i retning S, og geometrien ble utvidet i V og Ø. Det ble lagt til 1 nytt enkeltminne. De øvrige enkeltminnene fikk ny geometri, grunnet tidligere manglende kartfesting.
Rundrøys. Klart markert, lav og vid, overtorvet. Bygget av mellomstor til stor rundkamp, enkelte bruddstein. I Ø-, S- og V-kant 3 større steiner, 1,2x0,7x0,47m, 1,1x0,75x0,47m og 1x1m. Den Ø-ligstesteinen ligger innenfor røyskanten og stikker såvidt i dagen. I Nkant og utenfor røysen en mindre forsenkning, d 3m, dybde 0,1-0,2m. Synes ellers urørt. Bevokst med en meget stor gran, flere mindre, ellers dekket av barnåler. D 10m, h 0,6-0,8m. På plassen Sørli i retning Havel (i matr Hovold, gnr 110) skal det være spor i berget.Ikke gjenfunnet ved registreringen i 1968. Sannsynligvis naturdannelse(r).
Litt ned i S-hellinga av draget 2m Ø for et NV-SØ-gående gjerde. Gravminne, ingen synlige spor på overflaten. Tett overgrodd med grankjerr. På På grava er reist en støtte av naturstein, hvis flate side vender mot S. På denne sida er innrissa namnet GJERMUND. Mål på støtta h 0,7m, st br 0,35m, st t 0,25m. Påvist av Kåre Sønsterud, 3588 Dagali. 6m Ø for grava tydelig kullgrop.
Kontrollregistrering 14.10.2016: Åtte av angivelig opprinnnelig minst ti kullgroper ble påvist i området. De opprinnelig registrerte kullgropene manglet enkeltminnegeometri før kontrollregistreringen. En av disse (enkeltminne 6) er fjernet, men dennes lokalisering ble likevel identifisert med stor grad av sikkerhet. De 8 kullgropene fordeler seg jevnt i lokalitetsområdet, men merk at tre av dem ligger helt eller delvis utenfor opprinnelig lokalitetsavgrensning (enkeltminne 1, 2 og 7). Det vurderes som svært sannsynlig at disse tre er del av lokaliteten, men at de har havnet delvis eller like utenfor opprinnelig lokalitetsavgrensning pga unøyaktig kartfestingsmetode. De minst to øvrige kullgropene som skal ha vært lokalisert i området antas tapt på grunn av byggevirksomhet og/eller terrengbearbeiding i tiden etter vernedato (1977). Terrenget sør for hytta det refereres til i gammel beskrivelse nedenfor er helt plant og virker å være delvis bearbeidet. I dette området skulle det være flere kullgroper, jfr. gammel beskrivelse under, men det ble kun identifisert en ved kontrollregistreringen.
Gammel beskrivelse:
I dette området finnes minst 10 runde kullgroper. 4 ligger på selve hyttevollen, SØ, S og SV for hytta. Disse er for det meste gjenfylt, gressgrodd. I gropen SØ for hytta, fant Thor Brorusten en del kull og et par slaggklumper. De øvrige gropene ligger utenfor vollen i bjerkeskog. De er delvistilgrodd og derfor ikke lett å oppdage. 2 av disse ligger kloss inntil og NØ for stien ned til båthuset. Gropene i skogen er alle markerte med tydelig voll. Mål: Vollene: Br 1-3m, h 0,5m. Gropenes d: 2-3m, dybde inntil 1,1m. Der hvor hytta står så det ut til å ha stått hus tidligere, opplyste Brorusten.