4m S for redskapsskjul i skogbrynet: 1. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Utgravd med sjakt fra SV til midten. Inngravning fra ØSØ. Sjakten fra SV er bredest i NØ, mot midten av haugen. St br 2m, st dybde 1,6m,l 12m. Middels stor bruddstein og løftestein synlig i sjaktveggene. Ei stor steinrøys ligger ved inngangen til sjakten i SV. Inngravning fra ØSØ er synlig som en 7m lang forsenkning mot midten. Haugens topp er svært uregelmessig, også utenom sjakt og forsenkning. Den er bevokst med bartrær, rogn og lyng. D 20m, h 2m. Bare denne gravhaug på stedet i dag. Men endel litteratur nevner 2 hauger. 2,5m S for 1.: 2. Rund steinsetning. Forsenkning i midten. Består av 8 svære rundkamp, forbundet med en tettlagt rekke rullestein i markhøyde, godt synlig mellom stein 2 og 3, spor av rekken mellom steinene 4 og 5, 5 og 6, og 1 og 8. Stein 1 i N, luter litt innover, h 0,5m, br 1,4m. 4 rullestein på innsiden av den store. " 2 i NØ, står, h 0,3m, br 0,95m. " 3 i Ø, står, h 0,6m, br 1m. " 4 i SØ, står, h 0,55m, br 1,1m. " 5 i S, falt utover, h 0,5m, br 0,95m. " 6 i SV, står, h 0,65m, br 1,15m. " 7 i V, falt utover, h 0,45m, br 1,15m. " 8 i NV, står, h 0,6m, br 1,2m. Avstand mellom stein 1 og 2 4m. " " " 2 og 3 4m. " " " 3 og 4 4,4m. " " " 4 og 5 4,4m. " " " 5 og 6 4,5m. " " " 6 og 7 4,1m. " " " 7 og 8 ,5m. " " " 8 og 1 4,5m. Steinsetningens d 10,5m. Arnt Heer opplyste at det så seint som i 1910 sto en stor rundkamp i forsenkningen midt i steinsetningen. Når den er kommet vekk, og hvor den ble av, vites ikke. Kjell Wiig, Trøgstad, opplyste at det ifølge tradisjonen skal ligge to småkonger gravlagt i steinsetningen. En kan legge merke til at forsenkningen i bunnen er 2 adskilte fordypninger! Steinsetningen kalles "Tingstedet". ----O--- I skogen på gården ca 200m NØ for gravhaugen og 20m Ø for ferdselsveien til Gukil ved Hemnessjøen (i Akershus) står det en svær flyttblokk på en bergknaus. I steinens S-side "fundament" av mindre bruddstein. Blokken er lys, noe rødlig av farge og sterkt lavgrodd med mose på toppen og på N-sida. Mål: V-sida: Br 1,25m. S-sida: Br 1,75m. SØ-sida: Br 2,35m. N-sida: Br 2,9m. H fra V ca 2m. Kjell Wiig opplyste at de gamle fortalte et eventyr om trollet som bodde under steinen, og at det spøkte der.
Lengst i NØ: 1. Rundrøys - antagelig bare bunnlaget igjen. Uklar avgrensning. Store bruddstein i bakkenivå. Søkk mot midten. Røysen er bevokst med noen furuer og er sterkt mosegrodd. D 6m. 1m SV for 1: 2. Rundrøys. Nokså utrast og utydelig avgrenset, unntatt i S, der middelsstor rundkamp danner fotkjede et kort stykke. Større stein i Ø der avgrensningen er særlig uklar. Søkk i midten. D 4-5m, h inntil 0,5m. 3m S for 2: 3. Røys.Helt uregelmessig og utrotet. Det som ligger igjen er tildels stor stein, alt spredt utover og uten sammenheng. Røsslyng og trerøtter mellom steinene. St utstrekning N-S 9m, målt til S-ligste stein. SV for 3, en tilfeldig steindynge. Fra disse fortidsminnene er stein hentet og brukt til fyllmasse ved husbygging i årevis, så det er svært lite igjen av røysene. Olaf Røtne, eier av Røtne 90/5,6,7, i Råde, husker at de var meget større og sier at den S-ligste var størst, 1m h. Det kan ikke utelukkes at det som idag fortoner seg som 3 røyser, opprinnelig har vært èn røys, vel helst opprinnelig rund. Skogen her har tidligere tilhørt Røtne, mener Olaf Røtne.
3m SØ for NØ-SV-gående grunn dreneringsgrøft: Rektangulær dyregrav, orientert NV-SØ. Markert med en lav voll.Selve graven er fint tørrmurt av rundkamp og blokker. I NVenden helle, 0,6x0,45x0,15m, på kant i graven som rager 0,3m over vollen. Meget godt bevart, men ikke lett synlig da NØ- og SØ-siden er overgrodd med vier, dvergbjerk og einer. Ytre mål: 5x2,5m. Indre mål: 2x0,5-0,7m. Dybde inntil 1m. Sterkt avsmalnende mot bunnen, br her 0,3m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys. Det meste av steinen fra røysa er styrtet utfor stupet i V og brukt ved bygging av steinbrua over Øysundet. Dora Andersen opplyste i 1972 at hennes far bygde brua i 1920-åra, og at bunnen var dynn som krevde svære fyllmasser. Røys, fjernet. Lå i nå oppdyrka glove på V-delen av Storøya. Fjernet med dispensasjon fra loven i 1930-åra da Dora Andersens far brøt opp dette stykket. D. Andersen opplyste i 1972 at den lå på jordet få m S for nåværende kjørevei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På høyeste del av ryggen: Gravrøys, rest, antagelig opprinnelig rund. Forholdsvis klart markert, men uregelmessig og med ujevnt steinlag. På V-ligste og høyeste rabbe på kollen er 1 a 2 lag liten rundkamp og middelsstor bruddstein synlig i torvlaget. I Ø-forliggende, grunn glove er mer og større stein synlig. På rabben er røysa bevokst med tykt moselag og noe lyng, samt einer. I glova er steinen naken, men ei frodig furu med vidt greinfang står i NØ-kanten. D 12m, største h 0,3m.
12m Ø for dyrket mark: Rundrøys. Til dels klart markert, tegner seg forholdsvis tydelig i terrenget. Enkelte bruddstein i dagen i Ø-delen. N-kant synes fjernet ved byggingen av hytten, ellers trolig urørt. Bevokst med gress og noen få busker. D 6m, h 0,5-0,7m.
På en flate ved Ø-foten av Gavlen, kloss i og N for V-gående sti fra hyttegrenda: 1. Oval dyregrav, orientert NNV-SSØ. Klart markert. Oppmurt av mellomstor bruddstein. Fylt med bruddstein. Mosegrodd. Ytre mål: 2,5x2m. Indre mål: 1,8x1x0,8m. 12m NNV for 1: 2. Oval grop, orientert Ø-V. Steinfylt. Mål: 1x0,5x0,3m.
1. Rundhaug. Noe uklart markert. Steinblandet. Søkk i N-siden. Gressbevokst. D 8m, h 0,3m. 5m SØ for 1.: 2. Ditto rundhaug. Urørt. D 6m, h 0,5m. Kant i kant og NØ for 2.: 3. Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. Urørt. D 15m, h 1m. Kant i kant og S for 3.: 4. Ditto rundhaug. Urørt. D 15m, h 1,5m. Haug nr 2, 3 og 4 er frodig bevokst med lyng og noen graner.
Boplassen er beskrevet i Povl Simonsen: Varanger-Funnene II, Tromsø 1961, s. 46. På grunn av høyt gress var tuftene ikke synlige ved besøket.
2021: Med bakgrunn i LiDAR og feltundersøkelser er lokalitetens plassering flyttet mot sør, og enkeltminnegeometrier for skadd tuft og løsfunn av spydspiss av rød skifer lagt inn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hellekistegrav.
1969: Rundhaug. Klart markert. På toppen av haugen en HELLEKISTE, orientert NØ-SV. L 2,6m, br 0,8m, åpningen mot SV 0,6m, dybde 0,65. Av kista er de to langsidene og den NØ-lige kortside bevart, over denne ligger en dekkhelle som måler 1,3x0,55x 0,2m. Hellene på den NV-langside måler fra åpningen og inn til NØ-kortside: 0,6x0,35x0,25m, 0,55x0,15x0,12m, 0,64x1x0,2m og 0,6x0,6x0,2m. Hellene på den SØ-langside også regnet fra SV til NØ: 0,55x0,35x0,15m, 0,47x0,65x0,14m, 0,55x0,95x0,18m og 0,52x 0,68x0,13m. Hellen som danner kortsiden mot NØ har sprukket tvers over, den måler: 0,57x0,85x0,14m. Midt på den SØ-langside, rett bak hellene, står en noe mindre helle som måler: 0,45x0,3x0,1m. I det Ø-lige hjørnet utenfor hellekista står ei helle med målene: 0,3x0,25x0,8m. Bak NV-langside står to mindre heller som måler: 0,3x0,5x0,09m og 0,4x0,14x0,05m. Innerst i NØ av hellekista ligger ei helle som måler: 0,6x0,35x0,07m, og en del småstein er kastet dit. Dessuten ligger en stein av annen bergart, som ikke opprinnelig hørte til kisten, men er lagt der av eieren, Winsvold. Steinen er noe buet og målene er: 0,45x0,3x0,05m. Haugen er dekket av gresstorv. D 6m, h 1,4m, h m hellekiste 2,2m.
1m NØ for haugen vokser en hestekastanje. 1m NV for haugen står ei eik. 25m NØ for NØ-hjørnet av driftsbygningen er en lund av store løvtrær. Winsvold mener det kanskje kan være en haug her, som har blitt brukt til holmgang. Professor A W Brøgger skal visstnok ha snakket om å komme igjen og grave her, men dette er en morenerygg. Winsvold overtok gården først i 1937. På Ø-siden av rv 21 rett N for Ø-V-gående gårdsvei er en forhøyning i åkeren, dette er etter all sannsynlighet en morenerygg, da det på samme åker fins liknende, noe mindre forhøyninger. Johannes Due, Fange Mellom, 7/4, har bodd der siden 1910 og åkeren har vært slik så lenge han husker.
Graven skal ha blitt oppdaget da eier Johan Strøm ville planere tunet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hellekistegrav.
Katalogtekst (KHM);
"22 799. Gravfunn fra en hellekiste på Søndre Fange (gnr. 7), Aremark, Østfold.
a. Fragment av et leirkar av grovt steinblandet gods. Et større stykke av siden fra munningen ned mot bunnen er bevart og desssuten et par mindre stykker. Karet er svakt buket, en smule innknepet under den fortykkede munningsrand og smalner av mot bunnen. Hele siden er prydet med rundtløpende under hinannen stillede vinkellinjer inntrykket med en tannstokk. Samme inntrykk oppe på munningsranden. Nedentil avsluttes orneringen med en rekke vertikale negleinnntrykk. Høyden er nå 12,7 cm,men har vært litt større. Tverrmål over munningsranden rekonstruert 13,5 cm (fig. 5).
b. Fragmenter av et uornert leirkar av grovt gods. Bunnen ses å ha vært flat, siden noenlunde rett skrånende nedover, halsen forholdsvis sterkt innknepet med en vulst på midten. Tverrmål over denne rekonstruert 11 cm.
c. Lavt bolleformet vidt leirkar av finere gods. Bunnen stor og flat, munningsranden rett oppstående. Litt nedenfor denne hvor buken er videst, er svakt innrisset et par rundtløpende linjer. Høyde 11,4 cm. Tverrmål over munningen 19-20 cm. Karet har for en stor del kunnet sammensettes av en hel del mindre stykker. Avb. fig. 6.
d. Et firsidig simpelt skiferbryne. Lengde 25,6 cm.
e. Et simpelt sneldehjul av kleberstein med flat underside og sterkt hvelvet overside. Tverrmål 2,8 cm.
f. En liten samling brente bein. Disse saker er funnet 1919 i en hellekiste som var 2,60 m lang og ca. 0,70 m bred orientert i retn. NØ-SV. Den var omgitt av en liten haug ca. 10-12 m vid og anlagt oppe på toppen av en naturlig grusås. Haugens høyeste punkt lå 20,92 m over Aremarksjøen. Ved en planering av tunet hvorpå kisten ligger, ble denne blottet, hvilket foranlediget en nærmere undersøkelse foretatt av professor A. W. Brøgger. Av dekkehellene var alle fjernet med unntagelse av en. Sidene dannedes hver av 4 kantreiste heller, nordøstre gavl av en. Den annen gavlstein manglet. De oldsaker som ble f. i kisten lå alle i den sydvestre ende. Det store sidestykke av leirkaret og et randstykke av b lå inntil den mest ytterste sidestein i søndre langvegg. Ellers fantes noen brott av dette og rester av karet b spredt omkring - et enkelt stykke endog utenfor kisten. Omtrent rett ut for sidestykke av a sto leirkaret c fylt med jord, hvori et ubrent og flere brente bein og omgitt av små stein. Brente bein også omkring. Dette kar har utvilsomt ikke noe med steinaldersgraven å gjøre, men skriver seg fra en sekundærbegravelse, antagelig fra romersk tid. Dette forklarer at levningene av gravgodset fra den eldre begravelse fantes så spredt og mangelfullt. Brynestykket og snellehjulet lå ikke inne i kisten, men skal etter sigende være f. i haugen utenfor. Etter utgravingen ble steinene i kisten rettet opp og haugen lagt til igjen. På grunn av planeringen virker denne dog større enn opprinnelig".