Beskrivelse fra lokalitet:
Lav Ø-V-orientert odde på Ø-siden av Holmegil-elvas (Svarevassdraget), utløp i Aspern (stedet også kalt Åmålen). Rundrøys av bruddstein, flat form, noe utkastet. D 3-4m, h 0,3-0,5m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bør befares for korrekt geometri!
1968: Lengst NNV, 2,5m S for delet mellom 104/1 og 102/8: 1. Rundhaug. Klart markert, går i NØ og SV nesten i ett med sandryggens formasjon. Steinblandet. Lite søkk i toppen. Noe inngravd fra Ø. Tett bevokst av gran. D 10m, h 0,75-1m. 7m SØ for 1.: 2. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Urørt. Tett granskog. D 5,5m, h 0,5m. Mellom 1. og 2.: Forhøyning. Noe uklart markert. Steinblandet. D 4-5m, h 0,3m. Mulig fornminne. Kant i kant og SØ for 2.: 3. Rund haug. Klart markert (noe uklar i SØ). Steinblandet. Avflatet på toppen og med et par grunne søkk. Inngravd fra NNV. Tett barskog. D 10m, h 1m. Mot brinken i Ø, på et snauhogd område, 17m Ø for 3.: 4. Rundhaug eller -røys. Klart markert. Bygget av til dels stor rundkamp. Avlangt krater i toppen, orientert N-S, l 4m, br 2m, dybde 1m. Lyngkledd, bregner, småkjerr. Furu i S-kant. D 12m, h 1,5m. Det er tatt sand fra området: svære groper synlige i S-hellingen nedenfor og mellom haug 3. og 4.
2022: Gravfelt, inkluderer til sammen 4 tydelig markerte gravhauger. Lokalisert på sørlige del av en større terrasse, med god utsikt i retning S og V. Tre av dem (enkeltminne 1-3) ligger på rekke, orientert NV/SØ-retning. Her ligger det flere eldre trefall, som skjemmer gravhaugene, særlig enkeltminne 2. Den Ø-ligste haugen er den største og mest dominerende, men kraftig skjemmet av plyndringsgrop og reve/grevling-hi. N- for haugene er det tilnærmet flatt terreng, med potensiale for kulturminner skjult under overflaten. Tidligere kartfesting var plassert i skråning i S, hvor det er flere masseuttak. Disse skader ikke kulturminnene. Geometrien ble innsnevret i S, og utvidet i Ø.
Rundrøys. Temmelig klart markert. Bygd av lavgrodd løftestein, forholdsvis liten bruddstein - større stein det vanlige i terrenget. 2 smale høyere delesteiner, spisse i toppen, oppreist midt i røysa, S-re halvdel av røysa på Kavlens skogteig, 128/19, N-re på Søpler skoles skogteig, 127/6. Urørt. Noe mosegrodd. Ligger på fjell. D 3,3m, h 0,5m. Røysas beliggenhet forbausende inneklemt med høyere knauser i S og N. Ca 10m lenger N, et par m høyere i terrenget, praktfullt utsyn N-over over store deler av Østlandet, Ø for Glomma og N for Oslo. De høyeste punkter i denne åsryggen er blant de høyeste i Østfold.
Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Materialet er lavgrodd bruddstein - flere av dem er nokså lange, smale flate heller - der ene kortside er spiss. Litt sammenfalt og svakt nedsunket i toppen. Ligger på fjell. D 4m, h ca 0,7m. Den markerer Ø-V-gående dele mellom skogteiger tilhørende Sluppen og Linto søndre, slik at N-re del av røysa tilhører Linto søndre og S-re del Sluppen. De øverste steinene derfor forsynt med hvit maling. 1m Ø for røysa en steindynge av samme slags stein i et par lag, d ca 2m. Også hvitmalt. Ca 15m Ø for røysa: 5 store flyttblokker som virker påfallende fordi de ligger i en tilnærmet rund formasjon inntil fast, lav fjellkant i V. Den Ø-ligste står jordfast som en trekant over bakken, h 0,75m, br 0,5m. De øvrige ligger veltet. Alle er svær rundkamp, massivt runde av form og spisse i ene kortenden, opptil 2m l. Ganske mange svære flyttblokker spredt i terrenget forøvrig. Stedet påvist av Alf Sponbugt, Sluppen.
Lengst i N: 1. Rundrøys. Klart markert, av bruddstein. Avflatet på toppen, med grunn forsenkning. I V einerbusker, lav- og mosedekket. D 6m, h 0,7m. Kant i kant og SSV for 1: 2. Ditto røys, opprinnelig rund. Sterkere avflatet og utkastet. I S ligger en del stein som antakelig skriver seg fra røys 2. I Ø 2 grantrær, i V en furu. Mål: N-S 6m, Ø-V 4m, h 0,3m.
Feltet består av ca 6 langhauger. 1.-6. Alle haugene er klart markerte og noe avflatet på toppen. Haugen lengst Ø i feltet er orientert NNØSSV, 2 hauger NV-SØ, de øvrige N-S. Den største haugen, som er orientert N-S, i V-hjørnet av og høyest i feltet, har et stort krater, N-S 4,5m, Ø-V 2m, dybde 1,5m. De fleste haugene er bygget av tildels svært små bruddsteiner og rundkamp, blandet med jord. I SØ ligger mengder med småstein kastet opp fra haugen som ligger her. Haugens l N-S 12m, br 6m, h 1,5m. De andre haugene er alle urørte. Haugenes mål: L 4-8m, br 2-4m, h 0,4-0,7m. Haugene er tvilsomme som fornminner. De kan være formasjoner på morenen, og da det dessuten finnes stubber etter store trær på alle, unntatt den V-ligste, kan disse også ha bidratt til å danne haugene. 7. 50m VNV for husene går en gammel vei i NV-SØ retning. Denne krysser bekken og har hulveikarakter i 20m's l, br 1m, ellers er veien oppbygget på sidene.S J Nygaard har hørt at denne veien har vært benyttet i forbindelse med transport av jern fra Sverige. Denne veien er trolig den gamle ferdselsveien fra Aremark til Halden. Man ferjet over Skotsbergelva ved Sommero/Fossen (nedl). Ved Sommero inne i tette skogen kan man se tuftene etter store hus. Det har vært skysstasjon og gjestgiveri. Veien fortsatte videre S-over i nærheten av Mørholt/Årbu over Moene og Torpedalsfjella til Rød i Torpedalen, Halden. Derfra over Kjølen i Rokke. På Torpedalsfjellet mellom Veggesdal og Fismedal finnes restene etter en gammel skanse fra 1700-tallet. Denne skal ligge tett ved det gamle veifaret og like ved en bratt kleiv. Er trolig ment å beherske veien. A E Pettersen kjenner ikke til den nøyaktige trasèen, men eldre folk mener den stykkvis skal kunne sees som hulvei. Det fortelles at svenskene kjørte jernslep fra jernverk i Värmland, ferjet over Stora Lee på flåten og kjørte til Halden som var nærmeste utskipningshavn. Veien kalles da også "Jernveien". Vinterstid kjørte man isen over Femsjøen og vannene i Vestfjella (Krokvanna og Holvanna).
1969: På toppen av bergknausen: Rundrøys. Klart markert, av bruddstein i varierende størrelse. Noe utrotet, særlig i SV og N. Mose- og lavdekket. I N-kant ei furu. D 4,5m, h 1-1,8m.
2022: Gravrøys. Tydelig markert, klart avgrenset. D: ble målt til 7 m. Forstyrret, og bærer preg av rekonstruering på senter, tilnærmet pyramideform. Oppbygd av bruddsteiner. I SV-del står det et mindre grantre. I NØ-del er røysa sterkt skjemmet av bålplass. Her var det laget et lite firkantet bålplass med mye kullrester og brente kvister/greiner. Mosen omkring var også tydelig brent av høye flammer. Bålplassen ble tettet, og greinene ble kastet ned skråningen. Ca. 2 meter ØNØ for røysa finnes rester etter et trig.punkt. Rundt denne er den noen bruddsteiner.
Like inntil og S for nydyrkingsfelt for gården Bråttås (207/9). Kvadratisk dyregrav, orientert Ø-V. igjengrodd av mose, påkastet kvist. Bevokst med gras og mose, einer og løvkratt langs kanten. L 3m, br 3m og dybde 0,75m.