Kullgrop med tydelige voller og kvadratisk bunn. Ytre d 9m, indre d 4,6m, dybde 0,95m. S for og inntil vollen ligger ei lita rund grop, d 1,5m, dybde 0,3m.
Fornminne: Steinalderlokalitet, bekreftet ved 10 positive prøvestikk og løsfunn i skjæring av skogsbilvei. Oppdaget første gang i 1996 av Ragnar Orten Lie og B. Kjartan Fønstelien i forbindelse med Statnett-registrering (R2 i Orten Lies rapport av 29.5.1996). Betegnet SNR-29 i Statnettrapporten (v/Tom Heibreen, juni 1996). For gården skal nummeret være R20. Orten Lie og Fønstelien fant 88 stk. flint i veiskjæringen. Terrenget der veien går er svært bratt, og det virker derfor som et merkelig sted å slå seg ned. Orten Lie reiste derfor spørsmålene om funnene skriver seg fra en utkastsone med selve lokaliteten på toppen av morene, eller om hele boplassen er utrast. Mine prøvestikk er tatt med sikte på å finne lokalitetens utstrekning og forsøke å besvare Orten Lie's spørsmål. Prøvestikkene viste at lokaliteten strekker seg langs hele moreneryggen fra V mot Ø, dvs en strekning på ca 100 m. Bredden er vanskelig å anslå, men kan settes til et sted mellom 10 og 20 m. Morenens høyeste parti er 15 m over havet. Det var funn her. Funn ble knapt registrert på nedsiden av veien, men her ble det baret tatt 2-3 stikk. Veien ligger på ca 5 m koten. Prøvestikkene på toppen ga veldig få funn, ofte bare et lite flintstykke.Helt i Ø, øker imidlertid funnprosenten. Nede i skråningen og i veiskjæringen er det svært mye funn. Det tyder på at det ikke dreier seg om utkastet avfall fra en boplass på toppen. Da ville det vært mere funn her. Konklusjonen blir derfor at i hvert fall deler av lokaliteten har seget ned i takt med at morenen har blitt vasket ut. Denne prosessen har imidlertid ikke påvirket flinten noe særlig, for den viser ikke spor av vannrulling. Funnene ligger også høyere i lendet enn havnivåmaksimum. Helt i Ø, hvor funnmengden øker på toppen, har erosjonen ikke påvirket lokaliteten i samme grad. Havnivåmaksimum når til ca +6 m mellom 6-5000BP. En rimelig datering synes derfor å være seinmesolitikum. Funn av A-pil i -96 kan også tyde på at bruken strekker seg inn i neolitikum. Lokaliteten kan inneholde flere hundre tusen flintgjenstander.
På berg: Rundhaug. Noe uklart markert. Svak forsenkning i toppen. Overflaten ellers noe nedtråkket. Gresskledt og bevokst med løvtrær og kratt. D 8-9m, h 0,8m. Ø for gården, ved sletting av en holme, ble det ca 1967 funnet en rund oppmuring i bakken. Den var bygget av mellomstor "slipt" bruddstein. Det indre var fylt med matjord. Indre d ca 2m, dybde ca 2m.
På berg: Rundhaug. Forholdsvis klart markert. Synes urørt. Overtorvet. Bevokst med et par furutrær, einerbusker, lyng, gress og mose. D 8m, h 0,5-1,3m.
Fornminne: Kullgrop ?, spissbunnet, vid og regelmessig grop. Ytre diameter 8,7 m, indre diameter 5,4 m, dybde 1 m. Vollen er godt markert, spesielt på NØ halvpart. På vollen og i gropa står 11 furuer. Gropa ligger ute ved Ø kant av et platå og er dekket av lyng og lav.
Fornminne: Grop, rektangulær, regelmessig grop i myra, 0,8 x 1,6 m, dybde 0,3 m. I V en lav voll. Bunnen er plan og horisontal, veggene er bratte. I bunnen stikker det opp 2 steiner opp av det tynne brune moselaget. Under er brunsvart myrmalm. Dette området på Blæstermyrene og N for Søndre Blæsterbekken har flere råker og hull i torvdekket. Mange av disse gropenehar en regelmessighet som kan tyde på at det kan dreie seg om gamle myrmalmuttak.
Fornminne: Grop. På en svakt NNV hellende, lav høyderygg, nær ryggens avslutning i N, finner vi en spissbunnet grop. I NØ og SV er vollen kraftig og godt markert. Her fortsetter vollens ytterkanter over i høyderyggens sider uten markert overgang. I NV og SØ knapt noe synlig voll. Veggene skråner jevnt ned fra vollen, nederst bare buler de litt inn i gropa. Ytre diameter 9,5 m, indre diameter 5,5 m, dybde 0,95 m. Gropa er dekket av røsslyng og lav. På vollen 1 furu. 8 m NV for vollen ligger en steinring.
Fornminne: Kullgrop, diameter 2,6 m, dybde 0,4 m. Konkav grop uten synlig voll. Denne runde, regelmessige og skålformede gropa hadde knapt vært synlig uten så tynt vegetasjonsdekke. Gropa er dekket av lav og røsslyng.