Langs sandbeltet ute i vannet ble det funnet 33333 a-f, 2 skiveskraper av kvartsitt og flint, 1 skive avkvartsitt, 5 kjerner av kvarts/kvartsitt, 7 avslag av bergkrystall og kvartsitt.
Langrøys, orientert NNV-SSØ. Lite markert. Jordblandet. Enkelte store stein stikker i dagen. I midten krater, d ca 2m, st dybde 0,75m. Litt utrotet mot kanten. Bevokst med enkelte furuer, lyng og lav. Mål: Ca 12x9x1m.
Ca 50m S for SØ-hjørnet av driftsbygningen på gården står en oppreist stein og markerer N-enden på et N-S-gående steingjerde, delet mot 30/4. Steinen er i roten trapesformet i snitt, mens toppen er trekantet. Den skrår svakt mot V. H 2m, mål i roten 0,7 X 0,7m. Smalner jevnt mot toppen.
I beitemark: Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av middelsstor bruddstein og jord, endelstein i dagen i røysens midtparti. I midtpartiet svak forsenkning, 3 x 5m, dybde ca 0,3m. Bevokst med gress og endel lave granbusker. D 10m, h 0,4-0,7m. Røysen ble forsøkt utgravd ca 1917-18 av den daværende eier av gården Pynten, 20/1. Intet ble funnet. Påvist av Magnus Pynten, Pynten, 20/1.
I forbindelse med forslag til regueringsplan for Sølvberget, foretok P. O. Nybruget og A. Hernæs en registrering av planområdet den 12.04.1983. På forhøyning 115m N for våningshuset på 57/4: Rundrøys. D 9m, h 0,3-0,5m.
På en blokkrik flate, litt høyere enn det tilgrensende lende: Jaktstilling, lokalt kalt "bogahi", lagt inntil SØ-siden av en mannshøy blokk; her et rektangulært rom, markert med en 0,5-0,6m br mur av et par blokker og mindre bruddstein. Ubetydelig nedrast. Litt lavgrodd. "Rommet" innenfor muren flat og dekket av småstein.Vierkratt som dekker et større område, inn mot SV-siden av jaktstillingen. Indre mål: NØ-SV 1,1m, NV-SØ 0,8m, dybde 0,75m. Påvist av Ola Ellingsgard. Omtrent midtveis mellom jaktstillingene RAF 7056 O112 R03 og R04 muligens nok en jaktstilling, eller en påbegynt sådan. En del av steinen som finnes på stedet synes å være flyttet på og delvis oppmurt. Påvist av Ola Ellingsgard.
På gressbakken ligger det en: Steinalderboplass. Det er funnet avslag og stykker av grønnlig kvartsitt, bl a ved bekken i VNV. Mot SV i skrånende terreng: Steinlegning, oval, klart markert, bygget av liten og middels rundkamp. Bevokst med lyng og gress. NØ-SV 3m, NV-SØ 2m, h 0,1m. Mot Ø, på den andre siden av gjerdet ligger det flere mindre røyser med avstand 1-2m. De virker nye og er trolig lagt opp i forbindelse med forsøk på rydning. Bunnlaget av et par har imidlertid karakter som steinlegningen og virker eldre pga bevoksningen.
På terrassen nede i elvedalen der elven danner et kne: Rundhaug, uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygget av jord og noe middels stor rundkamp. Svakt avrundet på toppen. Synes urørt. Bevokst med lyng og gress. D 4m, h 0,5m. Haugen er usikker som fornminne da det kan være en haug som er dannet av elven.
På en NØ-SV-gående grusrygg, i skogbrynet ut mot dyrket mark i Ø: Rester av rundhaug. Bygd av stein og grus. Haugen er helt utplanert, og de eneste synlige spor er en rund forsenkning i terrenget på toppen av grushaugen. Denne forsenkningen er delt i to halvdeler av en rett NØ-SV-gående steinvold, br 1m. I hver av de to halvdelene finns en del rundkamp og bruddstein som stikker fram. Spesielt i SV-delen av forsenkningen er det mye. Forsenkningens mål d 6m, st dybde 0,6m. I haugen skal det ha vært to gravkammer hvor det ble funnet rester av kull og bein. Leirkarskål er visstnok funnet i haugen tidligere.