Rundrøys, klart markert. Bygget av middels og store rundkamp. Krater i toppen, d ca 5m, dybde ca 1,25m. Krateret mosegrodd. Her også noen furuer. I V virker krateret nokså nyoppkastet. Røysa ellers mosegrodd og med mye einerkratt. D ca 12m, h ca 1,5m.
1. Rundhaugrest, klart markert i V-N, ellers utrotet. Tydelig som forhøyning i terrenget. Bygd av jord. D ca 8m, h ca 0,4m. Kant i kant med 1. og ØSØ for denne: 2. Rundhaugrest, klart markert kant i SV-Ø, ellers sterkt utrotet ved gravning. D ca 11m, h ca 0,5m. Den store diameter kan skyldes at jorden i SV-Ø er kastet utover haugkanten og dermed dannet en ny ytterkant. Begge utgravd av Helge Gjessing i 1920-årene.
3m Ø for dyrket mark i furuskog: 1. Rundrøys, klart markert og lett synlig i terrenget. Bygd av stor og mellomstor rundkamp. Utkastet toppparti, d 4m, br 1,5m, dybde 0,3m. Mose, lyng og furutrær. D 7m, h 1,5m. 17m SSV for 1 og på terrassens S-brink: 2. Røys, uklart markert. Meget utglidd mot SØ-V. Består av mellomstor rundkamp. Vegetasjon som 1. Steinene ligger i et område med d 6m. 5m NV for 2 og i SV-skråning: 3. Røys, meget utglidd i SØ-SV. Materiale og vegetasjon som 1. D ca 6m, h 0,3m. 30m SV for 3 og på en laverliggende terrasse S for dyrket mark: 4. Oval røys, orientert NNV-SSØ, klart markert og lett synlig i terrenget. Materiale og vegetasjon som 1. Noe stein utkastet fra midtpartiet. L 8m, br 4m, h 1m. 15m SØ for 4, på samme terrasse men på S-brinken: 5. Rundrøys, noe uklart markert. Nedrast mot S. Bygd av mellomstor rundkamp. D 6m, h 0,4m. N for og mellom røys 3 og 4 ligger flere steinansamlinger. Trolig rydningsstein fra den dyrkede marken N og V for røysa.
Kant i kant Ø for riksveg 12 og lengst NV: 1. Ø-lige halvdel av gravrøys av stor rundkamp. Klart markert og lett synlig. Avrunda hovdedprofil. Meget omrota og ujevn overflate. Lyng og grus. Ett stort furutre. Mål: Nåværende l N-S 5m, br Ø-V 3m, h 0,7m. 1,5m SØ for røysa ligger 2 rettsidete blokker med rektangulær grunnriss, l 1,4 og 1m, br på begge 35cm, t 20cm. Det antas at dette er bautasteiner, men kan også være sideheller i et gravkammer. Ca 25m ØSØ for 1, 2,5m Ø for Ø-veggen av messa og ytterst på brinken av elveterrassen: 2. Rundrøys av rundkamp. Meget klar markering og lett synlig. Avrundaprofil. Mindre N-S-gående forsenkning i midtpartiet. Anslagsvis 1m av Ø-sida rast ut i elva. Lyng og mose. Noen furutrær. D 8m, h 0,7m. 1,5 m SSØ for 2 og langs brinken: 3. Spissoval langrøys, orientert N-S. Bygd av rundkamp. Klart avgrensa langs V-sida. Sti og tråkk har ødelagt S-ligste spiss. Ø-sida går i ett med skrent. Lett synlig. avrunda profil. Mindre rektangulær grop i midten. Lyng og mose. Furutrær. Mål: L 10m, br 4m, h 0,6m. 7m V for S-spissen av 3, 0,5m Ø for SØ-hjørnet av messe. 4. Rundrøys av rundkamp. Klart markert og litt synlig. Avrunda profil. Ujevn, utflytende grop i midten.Furutrær, lyng og moseD 7m, h 0,7m. Iflg Litteraturen skal denne røysa være markert med fotkjede. Denne er nå helt overgrodd. 2m S for 3, langs brinken: 5. Rundrøys, markering bare tydelig mot N. Bygget vesentlig av stor rundkamp. En skjæring går gjennom SV-lige del. Ø-sida går i ett med skrent. Lett synlig. Avflatet profil. Hele midtpartiet er omrota. En del masse er trolig påført i SV-lige del i forbindelse med planering. Vegetasjon som 4. Nåv. mål: l N-S 11m, br Ø-V 7m, h 0,5m. Et nettinggjerde går over røysa i retning SSØ-NNV.
Lengst NV på liten smal grusavsats i Ø-hellinga: 1. Rund kullgrop, klart markert og tydelig i terrenget. Svakt bua sider og skålformet bunn. Lyng og mose. D 2,3m, dybde 0,6m. Ca 50m S for 1, på pynten lengst S på denne: 2. Oval kullgrop, Ø-V orientert. Antydning til voll i Ø-lig halvdel. Nedgrodd og lite tydelig. Steile sider mot flat bunn. Delvis igjenkastet med kvist. Mål: l 1,5m, br 1m, dybde 0,4m. 22m NØ for 2 på en lavere avsats i Ø-hellinga. 3. Kvadratisk kullgrop med tydelig voll, br 1,5m, h 0,3m. Bratt side mot flat bunn. Tilkastet kvist. Lyngdekke. Mål: l 2m, dybde 0,5m. 30m NNØ for 1, i Ø-skråningen, 15m V for veg til Uppstadtippen: 4. Kvadratisk kullgrop med kraftig voll i N-S, br 1,5m, h 0,7m. Rette bratte sider mot flat bunn. Lyngdekke. D 1,5m, dybde 0,5m. Nr 1 og 4 ligger på 60/5, nr 2 og 3 ligger på ukjent grunn.
19.8.2012: enkeltminnene 1 og 4 ble målt inn med CPOS gps i forbindelse med planlegging av skogsbilvei i området.
Lagt direkte på berget, ca 5 m NØ for kanten av en myr: Rundhaug, av stein og jord. Jevn i profilen. Ø-lige halvdel klart markert, og tydelig. I toppen krater, d 1,5 m, dybde 0,6 m. Haugen er bevokst med lyng og ung furuskog. D 7 m, h 1 m.
På NNØ-SSV-gående morenerygg med større blokker i dagen: Rundhaug, markert i N-kant og for øvrig i ett med moreneryggen. Tydelig i terrenget, jevnt rundet og bygget av grus med framstikkende steiner. Bevokst med gress, bjørk og furu. Søkk i toppen med d 3m, dybde 0,8m. D 12m, h 1,2m.
På flat dyrket mark: Rundhaug, klart markert og tydelig i terrenget. Består av middels stor rundkamp og jord. Utgravd fra midten mot S, N-S ca 15m, Ø-V ca 10m, dybde 1m. I N-lige halvdel går et ØSØ-VNV-gående steingjerde over haugen. Den N-lige del, ca 1/3 av haugen, er planert ut til ca 1mover dyrket mark med et steingjerde langs kanten. I V-kant en N-Sgående kraftlinje. I SV-kant rydningsstein. Bevokst med furutrær i S og bjørk i N-kant. Gress og mose. D ca 35m, h ca 4m. Ved oppsetting av kraftlinjemasten i SV-kant ble det observert fotkjede.
Rundhaug ca. 25-30 meter i diameter. Høyde ca. 2,5 meter. Noe redusert av vei og jodbruksaktivitet. Registrert som haug 15 i mai/juni 1970 i forbindelse med generalplanarbeid (Farbregd 1970).
Ved siden av trappen på gården står en mosegrodd oppreist sort stein. H 1,5m, br nede 0,35m, br oppe 0,27m, t 0,12m. 0,30m fra toppen er det meislet et hull. Gjennom hullet er tredd en jernstang med en ring i. På toppen av steinen er det på S-sida en 5cm høy forhøyning. Tradisjonen forteller at dette er en gapestokk. Ingebjørg O. Berg mente også den kan ha vært benyttet til å binde hesten i den tid det var lensmannsgård her (først på 1700-tallet). Opplyst v/ Ingebjørg O. Berg, 4690 Valle. I Norske Bygder forteller konservator Gisle Midtun at dette er en "tingsten". Det finnes slike på lensmannsgårdene, og ble benyttet på tinget. Uregjerlige folk ble bundet til steinen.