Rundrøys, klart markert, godt synlig i terrenget. Sees godt fra Byglandsfjorden. Bygd av bruddstein og rundkamp i alle størrelser. Midtpartiet utkastet Ø-V 2,5m, N-S 1m, dybde 0,5m. I Ø-enden av krateret helle, 0,7x0,4x0,1m. 1m V for denne danner 4 reiste heller et gravkammer orientert Ø-V, l 0,3m, br 0,2m. Også omrotinger i SV og N-delen. Bevokst med litt lav og mose. Furuer i kanten. D 7m, h 0,7m.
På V-siden av veien Frøyrak - Byglandsfjord: Felt bestående av minst 5 røyser. 4 ligger på rekke Ø-V på den N-lige del av terrassen, den 5. ligger i skråningen 5m V for vegen. Ca 4m ØNØ for denne har det tidligere ligget nok en røys. Denne ble ødelagt ved veibyggingen. Alle er runde og klart markerte. Godt synlig i terrenget. Bygd av små, mellomstor og stor rundkamp. Synes urørte. De to NØ-ligste røysene er bundet sammen med et steingjerde, l ca 1,5m, br ca 1m, h ca 0,2m. D 3-5m, h 0,2-0,5m. Påvist av Sigurd Bø.
På kronen av rabben: Rundhaug. Noe uklart markert mot V, klarere mot NØ-Ø. Lite tydelig i terrenget. Steinblandet. Urørt. Bevokst med lyng og gress. D 9m, h 0,8-1m.
På elvesletten: Fredet eik, kalt "Landeseiki". Opprinnelig et stort og frodig tre, nå delvis bortråtnet og deler av treet er falt ned, bare liv i mindre deler av det. D 3m, h anslagsvis 8-10m. Olav Løyland fortalte at den gamle rideveien hadde gått forbi eika som skulle være et vættetre. Eika var frodig inntil Byglandsfjorden ble regulert i 1908-16. I 1950 var det plass til 26-27 mennesker inne i treet. Anntatt alder er 900-1000 år. Fredet 1936.
På brinken: Rundhaug. Nokså toppet. Klar markering i Ø og S. Bygd av sandjord. I V har jernbaneskjæringen tatt bort nesten halve haugen og i N har en skalk rast ut i bekkedalen. Frodig gressvegetasjon. 2 bjerker vokser på haugen. D anslått til ca 7 m, h 0,6 m. 2 m Ø for haugen, 1 langstrakt forhøyning. Trolig naturdannelse.
I den utvaskede grusen er det funnet: Avslag av flint og kvarts. Det meste av boplassen ligger under vann ved høy vannstand. Aks.nr 84/153. Oversendt distriktskonservator UO 18.09.1984, videresendt avdelingskonservator 28.09.1984.
Fornminne 1: Gravhaug, usikker, rektangulær, kisteformet, lengde 3 m, bredde ca 1,3 m, høyde fra 0,3 m SØ og 0,5 m i NV. Rett N for og kant i kant: Fornminne 2: Hustuft, rund, diameter 6 m, dybde 0,5 m - 0,8 m. Vollene utydelig, sees som fordypning. Godt markert, tydelig. Lyngbevoskt med seljekratt nede i fordypningen. Stein synlig i vollen.
I den utvaskede grusen er det funnet: Avslag av flint og kvart. Boplassen synes å være meget funnrik. Store deler av den ligger under vann ved hrv i fjorden og elven. Aks.nr 84/154. Oversendt distriktskonservator UO 18.09.1984, videresendt avdelingskonservator 28.09.1984.
På S-sida og inntil Gamle Skasbergsvegen finnes mindre samling jernslagg oppå en mindre bergknaus. Det virker som om det finnes mere slagg under mosen. Ifølge Emil Skasberget har det vært mere slagg i dagen her. Idrettsforeningen bruker Finneveien som turløype. På dette stedet er satt blåmerket sløyfe og med skilt med påskrift Jernblåsten. Myr i SV kalles Jønnmyra.
Lengst i NV og nærmest veien til Karlstorpet: 1. Rund dyregrav, klart markert med voll. Bunnen av grava går sammen i et flatt kvadrat, 0,8x0,8m, med hjørner som går opp i en spiss. Vollens br 1-1,5m, h 0,3-0,4m. D 2,5m. Kant i kant og lengre SØ: 2. Do oval dyregrav med voll, orientert N-S. Bunnen går sammen til en fure. Vollens br 1,5m, h 0,2-0,5m. L 4m, br 3m, dybde 1,2m. Påvist av Thormod Holth.