Sirkulær kullgrop med noe voll i sør. Gropa måler ca 2 m i diameter og en dybde på ca 0,5 m. Prøvestikk med jordbor viser et kullag på ca 7-8 cm kull i sentrum av gropa.
Sirkulær grop målt 4,5 meter i diameter målt fra midten av toppvoll. Voll kun synlig i Nord. Relativt firkantet i bunn. Prøvestikk med jordbor viser ca 6-7 cm kull i bunn.
Lengst i VNV: 1. Bauta. Firkantet med skjev topp. Høyeste punkt i VNV. Tverrsnittet er rektangulært. Mål i roten: 0,95x0,25-0,35m. Største h: 1,32m, minste h 1,10m. 0,4m ØSØ for 1: 2. Bauta. Firkantet med noe skjev topp. Høyeste punkt i ØSØ. Tverrsnittet er trekantet. Mål i roten: 1,3x0,6m. Største h: 1,4m, minste h 0,95m. 0,35m ØSØ for 2: 3. Bauta. Firkantet. Toppen er flat med en skrånende flate mot ØSØ. Tverrsnittet er trekantet. Mål i roten: 0,85x0,3m. H 1,3m. 0,45m ØSØ for 3: 4. Bauta. Rektangelformet. Tverrsnittet er rektangelformet. Mål i roten: 0,45x0,20-0,25m. H 1,4m. Samtlige er av en tett bergart og står med smalsidene orientert VNV-ØSØ. Stein 1 heller noe mot NNØ. Alle er litt lavgrodde. Steinene kalles Skillsteinene og iflg NF og NLF var de opprinnelig 2-2,5m høye. Da jernbanen Lillesand-Flakksvann ble bygget, ble det fylt på masse slik at synlig høyde ble redusert opplyste Sverre Aas, Tveide. Han opplyste videre at det i Skillsteinsheia er et skar, ca 150m ØSØ for steinene. Her må steinene være tatt ut. Hans mor, Salmine Aas, kalte alltid skaret for Bautaskaret. Når barna hadde vært ut å lekt i skogen og moren spurte hvor de hadde vært og fikk til svar "På Skillsteinene" sa hun alltid "Å! Dere har vært på bauta." Iflg Ab 1888 lå den ene av bautaene "i lang tid omfalden"men ble "igjen opreist for ca 4 aar siden ved domning, foranstaltet af daværende lensmand Tov Hansen." Opplysningene i Nils Nerstens brev (se litteratur) både når det gjelder tradisjon og steinenes plassering, er feil, hvilket også Sverre Aas bekreftet. Villaen på eiendommen er den tidligere stasjonsbygningen påLillesand-Flakksvannsbanen og skogsveien den tidligere jernbanetraseen.
To ansamlinger av malmlignende stein, sannsynligvis magnetitt. De nærmeste og mest sannsynlige uttak av denne malmen skriver seg fra små forekomster i området mellom Alversund og Askeland på Radøy. Her ble det tatt ut magnetitt i tidsrommet fra ca 1870 til ut på 1920-tallet.
En sannsynlig ballastrøys ble funnet omkring 20 meter fra land. Røysen hadde sirkulær form, og var 1 m høy og 3 m i diameter. Den besto av steiner med diameter 30 - 40 cm.
Mulig gravhaug. Svak forhøyning på toppen av en langstrakt rygg. Høyde 0,5m, Diameter 5-6m. Klart avgrenset bare på to sider. Litt avlang, med lengderetning NØ-SV. Haugen ligger mellom to kjente gravhauger, R32665 og R22312, men kan være en naturformasjon.
Kontrollregistrering 2017:
Svak forhøyning ca. 22 m nord-nordøst for ID32665. Kan avgrenses greit rundt sørlige halvdel, noe mer utydelig og i ett med terrenget rundt nordlige halvdel. Mål: 10,3 m SV-NØ, 9,2 m NV-SØ, 0,5 m høy.
Haugen har fått ny geometri. Den gamle kartfestingen ligger for lang nord.