På et lite N-vendt platå i moen: Kvadratisk kullgrop, skåret inn i grusbakken i N, men markeres med kraftig voll i S-lige halvdel. Tydelig. Slake vegger mot Ø-V orientert spiss bunn, trolig noe sammenrast. Kan være gravd i i nyere tid. Rotvelt veltet inn i gropa fra N-sida. Tett overvokst av lyng og mose. Furutrær og noen grantrær i bunnen og langs siden. S 4x4m, dybde 1,5m.
Fornminne 1: Grav. Rektangulært gravanlegg nedgravd i bakken, klart markert, unntatt i V, der det flater seg noe ut mot det omliggende terreng. Langs begge langsider og den østre kortside stikker spredtstående reiste helleropp i dagen, inntil 12 cm bred, 2,5 cm tykk og 0,25 m høy. Graven er gressgrodd og virker urørt. Lengde 5 m i Ø-V, bredde 2 m, dybde 0,4 m. Ca 30 m Ø for graven er den mellomste av tuftene i gruppen 3390 F 4 X1. Graven må etter sin type tilhøre samisk jernalder, i tid svarende til vikingetid eller tidlig middelalder.
Lengst N, 11m S for det N-ligste treet på skogteigen langs veg til søppelplass: 1. Rund dyregrav med tydelig voll (br 1,5m, h 0,5m). Bratte sider mot spiss bunn. Jevn og pen. Stor jordfast stein på NNV-kanten. Blåbærlyng, stor furu i SSØ-sida. D 4m, dybde 1,5m. 9m SV for 1., lagt i svak SV-helling: 2. Rund dyregrav uten voll. Spissbunnet. Blåbærlyng. D 4m, dybde 1,5-1,7m. 5m SV for 2.: 3. Rund dyregrav med antydning til voll. Sterkt sammenrast. Synes som lite hull i bakken. Lyng og mose. D 2m, dybde 1m. Ca 30m SV for 3., en del lavere på den svakt S-hellende elveterrassen, ca 30m NØ for kryss mellom veg til søppelplass, 11m Ø for vegen: 4. Rund dyregrav uten voll. Ingen markering og sidekanten går omtrent i ett med terrenget. Godt synlig. Svakt hellende sider mot spiss bunn. Stor rot ligger i NV-sida. Lyng og mose. D 4m, dybde 1m. Ca 40m V for 4., på V-sida av vegen til søppelplassen: 5. Rund dyregrav med kraftig voll i S-lige halvdel (br inntil 2m, h 0,5m). Gravd inn i bakken i N. Bratte sider mot flat bunn. Lyng og mose. Stor furu i N-kant. D 3m, dybde 1,5-1,7m. 18m V for 5., noe lavere og 5m N for vegen til Kaldevjemoen: 6. Rund dyregrav uten antydning til voll. Nesten igjenfylt av sand og framtrer som en rundbunnet dolp i bakken. Mose og lyng. D 4m, dybde 0,8m. 24m SV for 6., 5m S for vegen til Kaldevjemoen: 7. Rund dyregrav uten voll. Dårlig markering, men godt synlig. Slake sider mot skålforma bunn. Fyllmasse (grus) kasta over N-sida i forbindelse med veganlegg. Mose og lyng. D 2m, dybde 1m. 15m S for Kaldevjemovegen, 4m Ø for N-S-gående åpen dreneringsgrøft: 8. Rund dyregrav med antydning til voll (br ca 1,5m, h 0,3m). Gropa er omtrent helt igjenfylt og meget lite tydelig. Mosegrodd. D 3m, dybde 0,7m. Ca 40m SV for 8., midt inne i tett furuskog: 9. Rund dyregrav som 8. Mosedekke. D 3m, dybde 0,7m. Ca 60m V for 9., i kanten mellom skogsfelt og plantefelt: 10. Rund dyregrav som 8. D 3m, dybde 0,5m. 25m V for 9. et lite søkk som kan være rester etter helt planert dyregrav. Ca 50m VSV for 10., i kanten mellom tett furuskog og plantefelt:11. Rund dyregrav som 8. Denne er noe tydeligere enn de andre p.g.a. traktforma bunn. Reinsmose. D 3m, dybde 0,7m. Ca 25m SV for 11., inne i plantefelt: 12. Rund dyregrav som 8., men skiller seg fra denne ved en noe langstrakt bunn. Reinsmose. D 3m, dybde 0,7m. Ca 45m V for 12., 8m V for frittstående furu: 13. Rund dyregrav med vag antydning til voll. Godt synlig grunnet forskjellig vegetasjon i forhold til terrenget omring. N-sida bratt mot spiss bunn. S-sida dannes ved lite platå mot bunnen som synes å være kvadratisk. Muligens oppkasta i nyere tid. En del kvist i bunnen. Gras og noe mose. D 3m, dybde 0,8m. Påvist av Per Oscar Strandvoll, 2420 Trysil.
I NV-skråningen: Kvadratisk grop. Mye stein i vegger og bunn. Lyng, mose. 1 bjørk i midten. 2x2m, dybde 0,6m. Opplyst og påvist av Jon Karl Opseth, 2425 Ljørdalen
På dyrket mark er det funnet: Aks.nr 85/176. Skrape av jaspis, kokstein, flint- og jaspisavslag. C35108 i-j. Påvist og opplyst av Jon Karl Opseth, 2425 Ljørdalen som oppbevarer funnene. Ved registreringen 1985 ble det funnet 3 jaspisavslag.
25m SV for åkerkanten, kant i kant og V for sti: Rundhaug. Klart markert og lett synlig. Bygd av jord og stein. Midtpartiet utgravd til bunns, d 2,5m, dybde 1,6m. Jevn sidekant med enkelte oppstikkende stein. Lyng, gress, mose. Furu i V. D 11m, h 1,8m. 50m Ø for denne, flere mindre uregelmessige røyser. Trolig rydningsrøyser.
Lengst N og i åkerkanten:
1. Rundrøys. Noe uklart markert pga ødeleggelser ved grøftegravning og åkerarbeid. Består av stein og jord. Det har tidligere stått en lysstolpe i røysa. Torvdekket, gressbevokst. D 8m, h 0,6m. 40m SSØ for 1:
2. Rundrøys. Uklart markert. Består av mellomstor rundkamp. Noe jordblandet. Den ligger delvis under den gamle stallen. V-delen trolig fjernet da de jevnet tunet. N-delen fjernet da veien ble bygd. Minst halve røysa dekket av stallen. Trolig er også toppen utjevnet og påkjørt jord. Torvdekke på toppen og delvis på V-siden. D 12-15m, h 2m. Fra 2 og S-over:
3. Store forekomster av kokstein. Framkom ved gravning av tomt til ny driftsbygning og bygging av vei. Man kan i dag se kokstein i veien og veiskjæringen.
450-500m SØ for gården er det spor etter husmannsplass i form av rydningsrøyser og hustufter med kjeller.
På SV-brinken av Lunkvassberget: Ring av steiner. Steinene, som er bruddstein, ligger tett sammen i 1 lag. Innenfor ringen er det fylt opp med jord. Ingen vegetasjon. Steinene: L 0,3-0,5m, br 0,2-0,4m, h 0,2-0,5m. Ringens d 3,5m. 1m SØ for steinringen ligger en stor flyttblokk. Den hviler på 3 mindre stein. Tydelig ført dit av isen.
15m ØSØ for det NV-ligste punkt av odden, på den langstrakte oddens høyeste punkt og inntil den bratte skråningen i S: Bunnlaget av rundrøys. Består av mindre rundkamp. Ingen markert overgang på noen kant. Røysen ligger som en sirkel rund samling av stein i bakkenivå. Den sentrale delen av røysen virker fjernet ned til det nederste steinlaget og ut til kantsteinene. Røysen har en jevn krumning untatt i S, hvor underlaget er tæret i Ø-V retning, slik at 1/3 av røysen er borte. Sentralt i røysen stikker en større rundkamp opp, ca 0,20m over bakken. Synlig d ca 0,35m. Mål tvm ca 7m, h 0m. NV for røysen ligger Skriverholmen, 28/1 med røysene 3740 B8 R02.
På høyeste del av ryggen og på kanten av et lite flatt N-S-gående fremspring: Opprinnelig rundrøys. Nå meget ødelagt. Flat uregelmessig form. Lite tydelig i terrenget. Består av mellomstor og stor bruddstein. En mengde stein er veltet utover skråningen mot N. Større bartrær på og rundt røysa. D 10m, h 0,5-0,7m. 25m Ø for røysa ligger et lignende fremspring. På flaten som er markert med mellomstore og store bruddstein, har folk tidligere samlet seg til dans og lek Pinseaften og St. Hansaften. Steinmarkeringen trolig lagt opp i forbindelse med dette.