I S-kant av åpen beitemark, kant i kant Ø for myrdrag: 1. Blesterovn med luftekanal fra S. Framtrer som en rund, klart markert røys med søkk i toppen. Sjakt fra midtpartiet gjennom SØ-sida (luftekanal). Overvokst med bjørk. Lyng, gras og mose. D 3-3,5m, h 0,6m. 1,5m Ø for 1., lagt inntil større jordfast stein: 2. Rund slagghaug. Klart markert og tydelig. Jevnt avrunda profil. Overvokst av reinlav. D 2m, h 0,4m. 1,5m N for 1.: 3. Rund slagghaug. Sterkt nedgrodd og dårlig markert, men lett synlig. Avrunda profil. Ung gran i sentrum. Mose og gras. D 2-2,5m, h 0,4-0,5m. 8m N for 1.: 4. Trolig rester etter koie. Nedrast grue, som framtrer som ujevn røys av skarpkanta stein og flate heller, er det eneste synlige spor etter koia. Lyng, kjerr og mose. Mål på grua, d ca 3m, h 0,5m. På grunn av den steinrike marka kan en ikke se spor etter grunnmur. Påvist av Juel Kjellvang, 2423 Østby.
Ca 4m NØ for gårdsvegen, inne i nyrydda løvskogfelt: Rund, vid grop omgitt av jevn, tydelig voll (br 2,5m, h 0,6m) som gjør anlegget lett synlig. I bunnen er tilført store mengder rundkamp i varierende størrelse (trolig åkerstein). Noe gras og kratt. D 6,5m, dybde 0,8m. Leif Kvile har sett gropa mye dypere og har selv vært med å fylle den med åkerstein.
Lengst NØ i svak S-helling midt på hugstflata: 1. Dyregrav, rund, uten voll. Slake sider mot skålforma bunn. En større jordfast stein sees i N-sida. Noe gras og lyng. D 2m, dybde 0,6m. 15m V for 1.: 2. Dyregrav som 1. Noe igjenfylt med hugstavfall og kvist. Stor stein i Ø-sida. Grasbevokst. D 2m, dybde 0,6m.
Gravrøys, 1, godt markert, tydelig i terrenget. Diam. 7,5 m. Stor forsenkning i midten. Høyde 0,5 m. Gressbevokst. Krater 1,0 m i diameter. Dybde 0,2. Antydning til fotkjede i røysas Sv-lige del.
Lengst VNV og i S-kant av nå nesten helt gjengrodd sti fra Vesle Kvernsjøen til Marifjell: 1. Kullgrop, rektangelformet, orientert Ø-V, i V markert med tydelig voll, ellers er vollen utydelig. Flat bunn. Urørt. Bevokst med lyng, mose, gress. 4x3x0,6m. 30m ØNØ for 1. og høyere oppe, i N-kant av stien på en flate som ikke virker naturlig: 2. Slagghaug, rund, uklart markert, lite synlig. Urørt. Bevokst med lyng. I midten stor, råtten granstubbe. D 4m, h 0,3m. Beskrivelse etter brev av 11.09.1989 fra Ola Breen. Se u "Litteratur". Ved registreringen ble bare 1 slaggklump - medtatt til UO - funnet, liggende løst i lyngen på stedet. Slagghaugen opplyst ved - nå avdøde - David Asakskogen til Ola Breen, 2023 Maura. For beliggenhet: Se også CP 054-5-2 utsnitt 1.
I V-enden av åkerryggen, helt ute på brekket ned mot bukten i V: Rundhaug. Klart markert og toppet. Bygd av sandjord. Terrenget faller av mot V, slik at V-siden av haugen er vesentlig høyere enn Ø-siden. Rett N for denne, i haugens V-kant, en større sirkelformet inngravning tvm ca 2m, dybde ca 0,8m. Bunnen av denne inngravningen synes å ligge ca 0,4m under det nåværende nivå som haugen hviler på. I ytterkant avhaugen mot NV en mindre inngravning, tvm ca 1m, dybde ca 0,3m. I haugens Øside, tømt opp mot midten av haugen, er masse fjernet ved en sirkelformet bortgravning, tvm ca 3m, gj.sn. dybde ca 0,2m. I S-kant en mindre sirkulær fordypning, tvm ca 1m, dybde ca 0,1m. Haugen er bevokst med gress, samt middels store løvtrær i periferien mot SV og N. 2 graner mot NV og en telefonstolpe i haugens Ø-kant. D ca 9m, h ca 1,1m.
Innenfor det avmerkede området har Knut Tørdal undersøkt en rekke fornminner av ulik karakter og alder. Fra fornminnene stammer er rekke gjenstander: C28441 a-k. Omfatter bla leirkarskår, brent leire med påsittende slagg, brente bein. Eldre jernalder. Stammer fra hustuft inntil og SØ for driftsbygningen. C29056 Pilespiss av jern. Yngre jernalder. C29055 Beltestein av kvartsitt. Eldre jernalder. C29116 Tverrøks av bergart. Steinalder. Funnet samme sted, i en hustuft som ellers har gitt funn fra middelalder. C30075 a-b Saks og kniv, begge av jern. Yngre jernalder. Funnet 40m Ø for husene i en jordblandet røys. Inntil denne ble C30973 funnet. C30219 a-b Sigd, stykke av pilespiss, begge av jern. Yngre jernalder. Funnet midt mellom våningshuset og uthuset i en jordblandet langrøys. Mål 10-12x5-6x0,5m. C30973 Blybånd med runeinnskrift. Runene er tydelige og velformede, men stort sett uten mening. Av det som lar seg tolke, kan nevnes: Kre 3 ganger = Kristus.Tanken bak, trolig: "Christus vincit, Christus regnat, Christus imperat." Imidlertid kan det også tenkes at "kre" står for "crux". Lenger ute i teksten står Maria med forkortelse av santa foran. En linje har sikkert evangelistnavnene i følgende rekkefølge: Marcus, Lukas, Johannes, Matheus. Trolig fra nokså sent i middelalderen. Funnet 35m Ø for innhusene i et svakt kulturlag, hvor det ellers var spredte funn av stykker av kleberkar, takke av skifer og spinnehjul.Stedet ligger 15-20m SV for en hustuft fra vikingtid - middelalderen. Kan være tuften nevnt u C29055, 29116. Foruten de forannevnte gjenstandene oppbevarer Knut Tørdal en hel rekke gjenstander fra samme område.
1. Langhaug, orientert NNØ-SSV, tydelig i terrenget, men uklart markert. Sterkt rasert med flere store groper etter sandtaking. Den største gropen mot S har d 5m, dybde ca 2m. Mot N-enden ligger haugens nåværende høyeste punkt. Bevokst med mindre klynger av bjørke- og oretrær samt løvkratt og gress. Mål: L 25m, br 8m, h 2m. I SØ-enden av dyrket mark 15-20m SV for 1: 2. Rundhaug, nå overpløyet, tegner seg som en svak forhøyning. Dimensjon umulig å angi. I denne var en kjeller før den ble dyrket.
Fornminne: Grav. Formen er oval, orientert NØ-SV. Uklart markert. Stein i dagen, rund, i kanten og oppå. Fordypning i NV langs grava. Lite bjørketre på fornminnet. Høyde 90 cm. Vegetasjon som terrenget rundt. Uskadd. 2 x 1 m, høyde 0,3 m. 2000: Bjørka er nå 1.6 m høg.
På en avsats i hellingen, inntil oldtidsveiens N-side, ca 15m NØ for gammel dyrket mark, tilhørende den nedlagte plassen Gropa, 80/3: Rundrøys, temmelig klart markert, av små rullestein og noen mindre rundkamp. Virker i dag urørt, men S-kanten noe utrast. Lyng rundt kanten. I NØ-kant liten gran, i SØ-kant furu. D 5-6m, h 0,5-1m. Merket med skilt, oppsatt etter befaringene i 1961 og 1962. 2008:Røysen består av små runde stein og ulik bruddstein. Måler 4,5 x 5 meter i diameter. Etter forrige registrering i 1976 ble røysen skiltet, og som et kulturminne langs kongeveien og lysløype har den fått mye besøk av turgåere, barnehager og skoleklasser. Dette kan være grunnen til at røysa virker forstyrret, og det er mulig steinen i røysa har blitt flyttet på, og at det er lagt til stein i nyere tid. De andre gravrøysene i området er overtorvede, men det er ikke R76371. Den er delvis bevokst med gress, lyng og et grantre. De andre røysene i området ligger slik plassert i landskapet at det er god utsikt fra dem, det har det neppe noen gang vært fra R76371. Røysen ligger på en lav bergknaus i bunnen av åsside. Slik røysen ser ut i dag, sett sammen med dens beliggenhet kan det ikke sies at den er en typisk gravrøys. Beliggenheten og nærheten til tidligere dyrket mark på plassen Gropa kan også indikere at dette ikke er en gravrøys, men en rydningsrøys. I den tidligere registreringsrapporten fra 1976 beskrives den dyrkede marken å ligge 15 meter sørvest for røysen. I dag er det ikke tydelige spor etter dyrket mark i området.