Toppet rundhaug. Klart markert i Ø-SØ-S. Faller av mot evje i V og i NØ-N-NV mot stor, vid grøft som går VSV-ØNØ opp fra evjen. Bro over grøfta i N. Bygd av sandjord. Toppen svært uregelmessig med stor grop i midten, d 4m, dybde 1,5m. SV for og kant i kant med denne, nok en grop, d 2m, dybde 0,5m. Midt i gropa et hull, l 1m, br 0,5m, dybde 1,5m. 1m SV for sistnevnte grop, nok en vid uklar, langstrakt NNØ-SSV-gående grop med hull. Hullets d 1m, dybde 1,5m. Alle disse gropene ligger i en stor, vid, uklar forsenkning som går SV-over fra toppen av haugen. Tvm N-S ca 6m. Haugens topp synes litt avflatet i Ø-SØ-S, svakt hellende ut mot siden. Endel vide, grunne, uklare søkk og stier i sidene, unntatt i Ø-SØ-S hvor den synes urørt. Haugen er bevokst med klynge furuer i NØ-siden. Svært tett tilgrodd av bjørk, rogn, or, selje, tett lauvkratt og ellers gras. D 45m, h 6m. Gunhild Bergersen opplyste at det skal ha vært en "jordhuk" (gamme) i toppen av haugen.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var det gjort to store, relativt nye inngrep i haugen. V i haugen er det fjernet masser, mens det S for haugen er gravd en rektangulær grop. Innmålt og gitt ny geometri. Forholdsvis stor endring i geometrien.
På V-siden av dalen, i S-kanten av den gamle setervollen, ca 60m Ø for skogshytten på Folvelseter 176/3: 1. Det tydeligste og best bevarte klebersteinsbrudd; har i dag form som en hule med åpning mot SØ. Gulvet skråner innover og hulen er innerst for det meste så høy at en kan stå oppreist, men høyden er vekslende. I bunnen ligger en del større og mindre stein og blokker, ellers jord. Brukes som ly av sauer. Overalt på tak og vegger er det huggespor og også en del tomter etter gryter som er hugget løs. Hulens br i åpningen NØ-SV ca 5m, h i dråpefallet ca 2m, dybde ca 8m, br innerst ca 8m. Utenfor åpningen en mektig avfallshaug, som strekker seg i hele hulens br i åpningen. Utstrekning SØ-over anslagsvis 10m. Ca 4m S for 1.: 2. Et mindre og et større brudd som ligger kant i kant. Helt gjenfylt, men trolig av dimensjoner som 1. Avfallshaugen utenfor og SØ for meget tydelig. Utstrekning NV-SØ ca 10m, NØ-SV ca 10m, h i SØ 2-2,5m. Videre S-over finnes også spor av at kleber er blitt brudt. I det S-ligste, tydelige bruddet, ca 50m S for 2. finnes et par tydelige grytetomter. Berget dreier så noe mot V og en 10m SV for foregående brudd har det trolig også vært virksomhet, men eventuelle brudd er skjult av nedraste blokker. I dalens S-ende finnes et brudd av omtrent samme dimensjoner som 1. Denne har også form av en hule, men bunnen er meget oppfylt av stein og blokker og det står vann her. Åpning mot Ø, hvor det finnes en mektig avfallshaug. Ca 10m Ø for åpningen nok et brudd, såvidt synlig, men med en tydelig avfallshaug Ø for åpningen. Også på dalens Ø-side finnes spor av virksomhet og på denne siden ble det for en del år siden sett et gryteemne som enda satt fast i berget. Denne er senere ikke gjenfunnet og heller ikke ved registreringen. Kan ha blitt overgrodd av mose eller skjult av nedrast stein. I dalen, særlig S-over, er det spor av virksomhet. V-siden av dalen tilhører 176/3. Brudd 1. ligger i delet 176/1:176/3. Ø-siden av dalen tilhører 176/1. I skogen tilhørende 176/1 et par hundre m NV for skogshytten på Folvelseter, 176/2, finnes en mengde dype skjerp, hvor Bernhard Runden, Husmo lette etter sølv.
Rundrøys. Uklart markert, lagt på berget. Bygget av brudd- og rullestein, med st mål opptil 1m. I toppen grunn forsenkning, d 1,5m. Her ligger en helle, mål: Ca 1x0,3-0,5x0,2m. Mye utkastet stein rundt røysen. D ca 8m, h ca 0,5m.
Steinsamling liggende inntil og over V-delen av bergrabb. Uklart markert.Brudd- og rullestein, st mål opptil 1m. Ujevn overflate. Jamnstore rullestein tvm 0,4-0,5m synes å markere en kantkjede. Mye stein ligger rundt knausen på alle kanter. D 8-11m, h 0,5m.
Feltet består av 7 runde, jordblandede røyser. Tre av røysene er sterkt ødelagt, av to står bare en voll igjen. De fire øvrige har småskader, men er i hovedsak intakte. På toppen av den ene av disse står en firkantet stein med mål 0,6x0,5m, h 0,4m. Røysenes d 6-12m, h 0,4-1m. I området rundt og mellom røysene finnes forhøyninger som kan være rester av andre gravrøyser. 5m NV for den N-ligste røysen går en kjerreveg NØ-SV. Dette er den gamle vegen fra Melsomvik til Solberg.
Feltet består av 8 rundrøyser. De er klart markerte, men flate. Bygget av middels rundkamp og bruddstein. Trolig urørt. Et par av røysene har har stor jordfast stein i midtpartiet. Vegetasjon vesentlig langs kantene, sidepartiet ofte nakent. Gran, mose lyng og bregner. D 4-7m, h 0,3-0,6m. Røysene er nokså usikre som gravminner. De er av samme type som dem som ble registrert i Nordre Land, Oppland i 1971. Men de ligger i tilknytning til en gammel ferdselsvei/pilgrimsvei som tok opp ved Ovri, passerte Nedre Holtet, gikk videre mellom Holtsjøen og Fløyta, forbi Øvre Holtet og granholtet, passerte Nysetra ved Trehørningen, gikk forbi Lysjøen til Spetalen i Stange kommune, Hedmark. Opplyst v/Klara Halvorsen.
Lengst i N: 1. Rundrøys, klart markert. Bygd av rullestein, tvm 0,05-0,5m. Bygget rundt en svær blokk med mål 3x5m og h 0,75m som stikker i dagen over røysa. Inntil knausens S-side ogN-V-side; 2 gravkister bygget av kantstilte heller, nå sammenrast. Mål vanskelig å oppgi. Røysas kant er lyngkledd, ellers naken. D 11m, h 0,75m (uten knausen). 50m S for 1. og noe høyere: 2. Rundrøys, klart markert. Bygd av rundkamp, tvm 0,3-0,5m. Bygget rundt en stor blokk som såvidt stikker i dagen i midten. Inntil knausen, krater, 2x1,5x0,5m. Røysa er bevokst med lyng, einer og en furu. Midtpartiet nakent. D 11m, h 1m. 10m S for 2.: 3. Rundrøys, klart markert. Bygd av rundkamp, tvm 0,2-0,4m. Bygget over og rundt en bergknaus som stikker i dagen midt i røysa. Småstein i kanten. Noe SV for midten, inntil bergknausens SV-kant, grop, 2,5x0,5m. Lyng og einer i kanten av røysen. D 13m, h 1,5m. 21m NØ for 3., høyere enn denne, lagt rundt en markert knaus: Røys, opprinnelig form usikker p.g.a rasering. En inntil2,5m br NØ-SV-gående senkning i knausen er fylt med rullestein, tvm 0,1-0,3m. Over knausens topparti ligger en del rundkamp. Utrast stein i SV-hellingen og SV-foten av knausen. Røysresten er bevokst med lyng, einer. På toppen en furu. Knausens største tvm 9m, h 1m. Steinkonsentrasjonens mål: NØ-SV ca 5m, NV-SØ 2-2,5m.
I skogbrynet i S-kant av dyrket mark:
1. Rundhaug, klart markert, bygd av stein og jord. Haugen synes å være ujevn i overflate og omkrets. Den er dekket tørrkvist, så det er vanskelig å si om det er gravhaug. I haugens sentrum står en mast i en VNV-ØSØ-gående telefonledning. D 8-9m, h 0,5-0,7m.
Gravhaugen ligger rett over eiendomsgrensen til gbn 405 bnr 8. Gravhaugen er klart markert og ligger på kanten av en skråning med utsyn til dyrket mark i nord og Aksersvannet i NV. Haugen er bygd opp av stein og jord og er omtrent 10 m i diameter og 2 m i høy. På den nordvestlige siden av haugen ser det ut til at det har blitt tatt ut masser fra haugen, ellers ser haugen tilsynelatende intakt ut. Gravhaugen er bygd opp av stein og jordmasser, ligger i en blandingsskog bevokst av mose og gress.
40m VNV, på S-kanten av en N-S-gående jordrygg: 2. Rundhaug, uklart markert, tegner seg tydelig i terrenget. Synes urørt. Overvokst med lauvtrekratt og gras. D 7m, h 0,5m. På toppen av haugen stikker en stein i dagen, som muligens kan være fast fjell. Usikkert fornminne.
Det ble påvist en ny gravhaug under overflatebefaringen. Gravhaugen ligger rett over eiendomsgrensen til gbn 405 bnr 8. Gravhaugen er klart markert og ligger på kanten av en skråning med utsyn til dyrket mark i nord og Aksersvannet i NV. Haugen er bygd opp av stein og jord og er omtrent 10 m i diameter og 2 m i høy. På den nordvestlige siden av haugen ser det ut til at det har blitt tatt ut masser fra haugen, ellers ser haugen tilsynelatende intakt ut. Gravhaugen er bygd opp av stein og jordmasser, ligger i en blandingsskog bevokst av mose og gress.
Kontrollregistrering 30.10.2020 - Kristina Skarsjø.
BESKRIVELSE 2012: Gravfeltet ble kontrollregistrert august 2012 i forbindelse med reguleringsplan for ny kryssløsning Skjærsnesveien-fv. 303. Feltet er nå skjøttet, og det var mulig å påvise 14 gravhauger mot de tidligere kjente "minst 11". Det forelå ikke noen omfattende beskrivelse av gravfeltet før kontrollregistreringen, slik at det lot seg ikke å gjøre hvilke gravhauger som svarte til hvilke i nummereringen. Den nye geometrien er dermed tildelt de 11 kjente gravminnene vilkårlig, etter et "sør-til-nord-og-øst-til-vestsystem". I tillegg er det opprettet tre nye enkeltminner (hauger 12-14). Beskrivelser av hvert enkeltminne finnes under fanen for de ulike enkeltminnene.
BESKRIVELSE FRA 1971: Feltet består av minst 11 rundhauger. Feltet begrenses i V av V-siden av en gammel kjerreveg (NNØ-SSV) hvis kanter er markert av store steingjerder. De aller fleste av haugene er klart markert. De fleste synes å være bygd av stein og jord. Det er gravet i omtrent halvparten av haugene, kratrene er opptil 0,3m dype. Resten av haugene synes urørt. Haugene er kledd med lauvtrær og gras. D 5-12m, h 0,3-1,5m. Gjennom feltet går en Ø-V-gående kjerreveg. 3 av haugene ligger N for denne, de øvrige S for den. Det ligger mye stein mellom haugene. Dette og flere uklare forhøyninger viser kanskje til fjernede gravhauger. Da fylkesvegen ble anlagt i 1923, ble de gjort funn der den passerer feltet. Hvor disse er blitt av vites ikke.