Feltet består av minst 4 rundrøyser og en mulig nausttuft. En røys, feltets største, ligger kloss i og S for en Ø-V-gående driftsvei ned til bukten, de øvrige fornminnene på veiens N-side, nærmeste røys ca 10m N for veien. Alle røysene er klart markert, den V-ligste delvis med 0,5m br fotgrøft. Alle er bygd av rundkamp og jord. Bare den V-ligste synes urørt. De øvrige har krater eller forsenkning i toppen. I feltets største røys går en sjakt med mål ca 6x2x1m fra Ø-kanten og inntil midten, hvor den munner ut i et krater. Samtlige røyser er bevokst med furuer, enkelte løvtrær og har et tett lyngdekke. Røysenes mål: Den største: D ca 20m, h ca 1,25m. De øvrige: 5-7m, h 0,3-0,75m. Den mulige nausttuften ligger lengst NV i feltet og tegner seg som en langaktig, NØ-SV-gående senkning, langveggene forholdsvis klart markert med lave voller. Kortveggen i NØ ikke markert med voll. Mot SV - mot bukten - er bakken ikke flatet ut, slik det vanligvis er tilfellet med en nausttuft. Bevokst med lyng, en eikebusk, noen småfuruer og en stor furu. Indre mål: Ca 8x2m. Nausttuften og røysene på veiens N-side ligger på 49/1, mesteparten av den største røysen ligger på 49/38, S-delen på 49/45, en snipp av Ø-kanten trolig på 49/1.
Rest av røys, oval, jordblandet. Fjernet ned til bunnlaget i Ø-lige halvpart. V-delen avtegner seg som en 10m l og 3m br N-S-gående voll som runder av mot Ø i N- og S-enden. Spredte stein stikker frem. Bevokst med gress og nyperosebusker. L 12m, br 9m, h 0,5m.
På brinken av et moreneplatå i dalsida ned mot lavereliggende moreneplatå mot Langtjørna i ØSØ og mot Bjørnhusbekken i NØ: Felt med 6 dyregraver. Langs brinken mot Langtjørna i ØSØ og på linje i retning VSV-ØSØ: 1.-3. 3 runde dyregraver med voll. Klart markerte og tydelig i terrenget. Noe stein synlig i gropene. Veg: lyng, lav, mose. D 2-3,5m, dybde 1-1,8m. Vollens br 2-2,5, h 0,2-1m. 26m NNØ for 1.-3., og der brinken dreier mot Bjørnehusbekken i NNØ: 4. Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Mur kastet opp på brinken ned mot Bjørnhusbekken i NØ. Kampstein synlig. Veg: bjørk, furu, lyng, mose, lav. D 2,5m, dybde 1,4m. Vollens br 2m, h 0,2-0,6m. Fra 4 og på linje i retning NNV og på brinken ned mot Bjørnehusbekken i NØ: 5.-6. 2 runde dyregraver med voll.Tydelige i terrenget. Begge svært sammenraste groper, delvis fyllt med kvist og annet skogsavfall. Noe stein synlig. Veg: bjørkebusker, bjørk, lyng, lav, mose, gras. D 0,8-1,2m, dybde 0,2-0,4m. Vollens br 1-1,5m, h 0,1-1m. Påvist av Åsmund Wollum, 2490 Atna.
Lengst i N, på toppen og i SØ-enden av draget: 1. Rundhaug, steinblandet, skadet. I S-V er det gravd inn ca 7m. Bevokst med gress, lyng, einer og furu. D 15m, h i N og Ø 3m, i SV 1,5m, i S 1m. 35m VSV for 1.: 2. Rundhaug, lav, steinblandet. Lite søkk i toppen. Gressevokst. D 5m, h 0,3m. Mellom 2 og3 ligger en forhøyning som kan være en gravhaug. 18m SV for 2.: 3. Rundhaug, klart markert i N, V og Ø, steinblandet. Lite søkk i toppen. Bevokst med gress og en furu. D 6m, h 0,4m. 34m SSV for 3.: 4. Rundhaug, klart markert, steinlandet. Lite søkk i toppen. Bevokst med lyng, einer, gran og furu. D 8m, h 1m.
1. Oval dyregrav, orientert NØ-SV. Klart markert. Bevokst med lyng og mose. Mål: 3x2,5x1,3m. 2. Oval dyregrav, orientert Ø-V. Klart markert. Mål: 4x2x1,2m. 50m lengre NV, høyere i terrenget og på en ny morene: 3. Oval dyregrav, orientert NV-SØ. Klart markert. Bevokst med lyng og mose. Steinforet gulv. Mål: 3x2x1,3-1,5m. Påvist av Thomas Burckardt.
Lengst i NØ og høyest i terrenget: 1. Oval dyregrav. Klart markert. Orientert N-S. Lyng og mose. Reinlav rundt kanten. Mål: 4x3x1,6m. 25m SV for 1 og lavere i terrenget: 2. Dyregrav. Som 1. Mål: 4x3x1,5m. 35m SV for 2 og nærmere et grustak: 3. Dyregrav. Som 1. Bjerk i midten. Mål: 4x3x1,3m. 8m V for 2 ligger en rund fordypning. Den er mindre enn dyregravene, men virker for stor til å være rotvelt, 2x0,5m.
Rund dyregrav. Klart markert. Bevokst med smågran og en furu. D 3m, dybde 1,2m. Det ble tatt 5 prøvestikk. Alle viste grus og sand under vegetasjonen i ett var det litt kull. 50m SØ for dyregrava ligger en kvadratisk kullgrop. Bevokst med lyng og mose. Mål: 3x3x1,2-1,5m. 4 prøvestikk viste alle stor konsentrasjon av kull, mest i bunnen. 300m SØ for denne, nok en kullgrop. Som forrige. Påvist av Sveinung Bakken, Nørstebø, Ophus.
Rund dyregrav. Klart markert. Bevokst med smågran og en furu. D 3m, dybde 1,2m. Det ble tatt 5 prøvestikk. Alle viste grus og sand under vegetasjonen i ett var det litt kull. 50m SØ for dyregrava ligger en kvadratisk kullgrop. Bevokst med lyng og mose. Mål: 3x3x1,2-1,5m. 4 prøvestikk viste alle stor konsentrasjon av kull, mest i bunnen. 300m SØ for denne, nok en kullgrop. Som forrige. Påvist av Sveinung Bakken, Nørstebø, Ophus.
J.Løken, E.Skjelsvik registrering
Lengst VSV der elva går i en mindre foss finnes: en mur ca.11x1m, h inntil 1,5m samt en ca.18m l. skådam av tømmerstokker,som følger elvekanten og slutter på et lite bergfremspring.Nå for det meste ødelagt. Denne og muren har tilknytning til tømmerfløtning,som tidligere foregikk på elven. 2019: Skådammen er ikke gjenfunnet.
Ca.35m. ØNØ for skådammen: 1.Rektangelformet tuft,orientert NNV-SSØ, klart markert. ØNØ-veggens ytterside består av en mur av rundkamp uten bindemiddel, br.ca.1,6-1,7m, h.ca.0,8m. VSV-veggen synes å bestå av en jordvoll, br.1,6-1,7m, h.ca.0,5m. NNV-veggen synes også å bestå bare av jord som i snittet ut mot elven er svart og sterkt trekullholdig.Her er den muligens noe utgravd av elven.Br.ca.1,6m,h.1-1,5m. I SSØ går tufta i ett med terrenget. I tuftas indre er en hjulstue,et rektangelformet,kjellerlignende rom, orientert som tufta. Dettes vegger er fint tørrmurt av store blokker med mindre stein innimellom. De to-tre øverste omfar består hovedsakelig av helleformede bruddstein. I overkant utgjør de en ca.1m. br.mur,som raker ca.0,3m over anleggets yttervegger.I bunnen av rommet litt nedrast stein, særlig i NNV-enden. Rommets mål:7,2x2m. St.dybde ca.2,5m. Tufta er meget godt bevart. Bevokst med mose,lav og noen grantrær.I rommet et par smågraner. Tuftas mål 11,3x7,5m, h.0,5-1,5m. Grensesignal på tuftas NV-hjørne.
Kant i kant med SSØ-kanten av 1: 2.Rektangelformet tuft med avrundede hjørner,orientert ØNØ-VSV, klart markert med en tørrmurt kant som er rast ut enkelte steder. NØ-hjørnet bevart i full høyde,inntil 1,3m. Tuftas indre tilnærmet flatt.På tvers av dens lengderetning og omtrent midt på er 2 parallelle murer med ca.6 m`s avstand. Den ØNØ-ligste er best bevart, mål 5,7x1x0,6m. Parallelt med denne er en morken tømmerstokk,l.ca.8m. På tufta og i kantene ligger mur-og takstein samt en del slagg. Mot S-kanten 2 firkantede prøvestikk som virker svært ferske. Tufta er for det meste tett tilgrodd med grantrær. Mål:14,6x12m, gjennomgående h.ca.1m.
Kant i kant med og VSV for 2:
3.Tuft?, markert mot NNV med en tørrmurt kant, l.ØNØ-VSV ca.8m,h ca.0,5m. Går ellers i ett med terrenget. I NNV svart,kullblandet jord, i VSV-kanten endel store slaggklumper i dagen.Bevokst med gress,lyng og noen grantrær. Ca.1m SSØ for 2 og for det meste adskilt fra denne ved en ØNØ-VSV-gående, ca.2m br, ca.1,4m dyp grøft: 4.Tuft?,orientert som 2. Uklart markert,går i ett med terrenget i SSØ. Tilgrodd med grantrær. Mål: l.11,2m, målbar br.5,5m, h.ca.0,3m. Nr.4`s ØNØ-hjørne ligger ca.17,5m SØ for driftsvei fra E76 opp til gården. Fra nr.4`s SV-ende og opp mot denne veien finnes en mengde knust stein av sterkt rødbrun bergart,trolig råmateriale for virksomheten.
Inntil Ø-kanten av 4: Slagghaug (er),hvor det er tatt ut masse til "grusing" av veien. Slaggets utstrekning langs veien:Ø-V ca.35m. N-S ca.30m. Ca.35m.SØ for ØNØ-hjørnet av 4. og på S-siden av veien, i N-hellingen av åsen:
5.Tuft,orientert NNV-SSØ.Består av 2 rom,markert med murer uten bindemiddel. For nærmere detaljer, se skisse. Bevokst med gress; på murene en del mose, i ytterkantene noen grantrær. Mål: 16,5 x ca.10m. Ca.10m V for 5 går en eldre,delvis gjengrodd driftsvei, antagelig i forbindelse med tømmerkjøring ned lia og slutter inntil S-siden av tidligere nevnte driftsvei. Det er ikke mulig å avgjøre om tuft 5 har hatt tilknytning til kobberverket eller ikke. Smeltevirksomhet på dette stedet kan gå tilbake til 1490. Se u. "Litteratur." Det sies at gruben(e) til den eldste virksomheten skal ligge i Kjerkebergåsen, som ligger på N-siden av Storelva. Imidlertid opplyste eieren av Bratt,113/14, Thorbjørn Brath 06.07.1981 at han hverken hadde hørt om eller sett noen spor av skjerp eller gruber i denne åsen.Han er godt kjent i dette området,hvor han lekte som barn og hvor han senere har gått på jakt. I tilknytning til det registrerte kobberverket må nevnes gruben 2060 B10 x01, kalt Kobbervollene skjerp.Denne ligger på 108/5, ca.350m SSØ for verket. Opplysninger om kobberverket gitt av Per Sunmann, Bævergrendveien 10,3600 KONGSBERG. og Bergverksmuseet v/bestyrer Fred Steinar Nordrum,3600 KONGSBERG.
På NV-brinken av rabbe, kant i kant og SØ for grensegjerde: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Stein og jord. Sjakt gjennom haugen fra NØ-SV. Dypest i NØ. L 3m, br 1,5m, dybde 0,6m. Gress og busker. D 9m, h i N 1,5m. 20m Ø for denne, steinansamling i ett lag. Ligger på fjell. D 1,5m, h 0,2m. Kan være rester av en steinlegning.