Lokaliteten er definert ut fra funn av bosettingsspor som ildsteder, kokegroper, stolpehull og udefinerte nedgravinger over en nord - sørlig strekning på rundt 160 meter. Anleggssporene ligger relativt spredt i den sørlige delen av lokaliteten. I den nordligste delen er det påvist stolpehull etter bygninger.
Beskrivelse fra lokalitet:
Langhaug - anlagt på svaberg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen er anlagt på et svaberg som utgjør det høyeste punktet i nærheten. Den måler ca 9 x 6 meter og har en ujevn, tilnærmet avrundet rektangulær form. Formen tilsier at den er en langhaug. Den ujevne formen skyldes nyere tids inngrep. Lengderetningen er nord¿sør. Høyden er opp til 50 cm, men toppen er planert/avflatet. Haugen har flere blomsterbed i sidene - busker, småbjørk og et velvoksent tuntre på toppen.
Lokaliteten er definert ut fra funn av forhistoriske bosettings-, dyrkings- og aktivitetsspor. Funnene inkluderer stolpehull, udefinerte groper/nedgravinger og et forhistorisk dyrkingslag. En av de udefinerte gropene kan være en ovn. I og rundt anleggssporene ble det funnet keramikk, brent bein og brent og sintret leire. Dyrkingslaget inneholdt tilsvarende funn. Det dekket den sørlige delen av lokaliteten. Lokalitetens utbredelse går ut over jordet i sør, der den strekker seg inn under veien som går forbi kirkestedet. Veien er trolig en gammel kongevei.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lav, sirkulær, knapt synlig forhøyning i åkeren. Diameteren på forhøyningen er ca 10 meter. Høydeforskjellen fra åkeren rundt er maksimalt 20 cm. På selve forhøyningen ble det funnet en liten perle og observert trekull i den nypløyde åkerjorda. Perlen er tolket som del av gravgods som er pløyd opp fra dypere sjikt. Forhøyningen i åkeren anses som en overpløyd gravhaug. Gravhaugen ligger innenfor (den reviderte avgrensingen av) gravfeltet (ID69497) med et større antall overpløyde gravhauger.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hvit, opak og tønneformet glassperle - svakt konkave sider, trolig som følge av lengre tids slitasje mot andre perler i et kjede. Hullet har tydelige slitasjespor.
Lengst Ø i feltet: 1. Trapesformet steinlegning, orientert VNV-ØSØ. Parallelle kortsider. Sidene er markert med kantstilte heller, l 0,35-1m, br 0,2m. SØ-hjørnet er markert med en reist stein, h 0,5m. Ingen av de andre hjørnene er spesielt markerte. Det indre er uregelmessig fylt med stein av forskjellig størrelse. På S-siden er en del stein kastet ut. Anlegget er uklart markert og vanskelig å avgrense. Langsider: 5m. Kortsider: 2 og 3m. På den andre siden av et steingjerde, 40m V for 1: 2. Rundrøys. Uklart markert. Nokså sterkt overgrodd med lyng og einer i kantene. Røysa er lagt rundt en blokk, 3x2m. Et par mindre blokker ligger også i røysa. Et steingjerde går tvers over røysa Ø-V, og et annet går fra steinblokken og NV-over. Synes urørt. D 8-9m, h 0,5m. 35m V for 2: 3. Rektangulær steinlegning, orientert NV-SØ. Kledd med mose, lyng og einer. Sidene dårlig markert, men i hjørnene synes det å ha stått bautaer, h 0,5-1m, som nå er falt ned. Det indre er fylt opp av stein av meget varierende størrelse i flere lag. I midten, grop, d 1,5m. En større steinblokk som ligger på den andre siden, må ha falt ned i nyere tid. Mål: 4,5x6m. 50m VNV for 3: 4. Forholdsvis rektangulær steinansamling, orientert NV-SØ. Et steingjerde går ove ansamlingen i lengderetningen. SV-lige langside tegner seg som en steinvoll, h 0,5m. Anlegget er meget overgrodd av mose, lyng og noe einer. L 11m, br 6m, h 0-0,5m. 10m VNV for 4, på den andre siden av steingjerdet og i hellende terreng: 5. Rundrøys. Klart markert. Noe overgrodd i kantene. I midten, krater, d 5m, dybde 1m. I kraterets Ø-side er en liten kiste, tvm 0,75m, dybde 0,75m. D 11m, h på S-siden 0,75m, h på N-siden 2,5m. I hellende terreng, 8m NV for 5, lengst V i feltet: 6. Rundrøys. Klart markert. Noe NØ for midten, krater, d 5m, dybde 1,5m.En del større kamp synlig i krateret. Ellers består overflaten av stein med tvm 0,25m. D 11m, h på S-siden 1,5m, h på N-siden 2,5m. 60m NØ for 6, ytterst på neset, 3-4m over sjøen: 7. Kvadratisk steinlegning, orientert NNØ-SSV. Med svakt buede sider. Sidene nokså klart markert. Litt S for midten, en åpen gravkiste, orientert Ø-V, bygget av rundkamp med tvm 0,5m. Rommet mellom sidene og kisten er fylt med mindre stein, likeså kistens bunn. Kistens l 2,5m, br 0,75m, dybde 0,5m. Steinlegningens sider 4,5m, h 0-0,25m. 18m SØ for 7: 8. Rundrøys.Klart markert med fotkjede av rundkamp. Bygget av rundkamp inntil 0,5m i tvm og i overflaten mindre stein. I midten, krater, d 2,5m, dybde 1m. I dette steinhelle, 1,1x0,75x0,2m. I krateret vokser noen viere. Kalles "Grøthaugen". Mellom 7 og 8 går et klart markert steinanlegg av usikker art, l Ø-V 10m. Det synes som to steinmurer er lagt opp av rundkamp med tvm 0,25-0,5m, og mellomrommet påfylt stein av forskjellig størrelse. Murene buer noe. 3-4m Ø for røys 8 går en buet steinvoll, lagt opp av svær rundkamp. L 13,5m, br 2m, h 0,15-0,75m. 22m VNV for 1: Tuft, orientert VNV-ØSØ. Kledd med lyng og gress. Veggene forholdsvis klart markert av svære kantstilte heller og mindre stein. Ytre l 11m, indre l 10m, ytre br 3,5m, indre br 2,5m. En dobbel skillevegg, br 1,5m, deler tufta på midten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kartfestingen er omtrentlig på bakgrunn av beskrivelsen.
Beskrivelse: Fangstgrav for elg. Høyrde til i Jøtun (?), ein husmannsplass under garden 23/1. Grensa millom Liagardane og Opheim gikk like ved. Ved utskiftinga omkring 1930 vart grensa flutt til ca 10 m på andre sida av grava, slik at den no ligg i eigedomen Underåsen 22/9.44. Grava har loddrette bergvegger på to sider og er mura på dei andre. Den er 3 m lang og 2 m brei. No er den 1,85 m djup, men det er fylt i ein del stein i botnen. Den kan vere svært gamal.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fangstgrav for elg. Høyrde til i Jøtun (?), ein husmannsplass under garden 23/1. Grensa millom Liagardane og Opheim gikk like ved. Ved utskiftinga omkring 1930 vart grensa flutt til ca 10 m på andre sida av grava, slik at den no ligg i eigedomen Underåsen 22/9.44. Grava har loddrette bergvegger på to sider og er mura på dei andre. Den er 3 m lang og 2 m brei. No er den 1,85 m djup, men det er fylt i ein del stein i botnen. Den kan vere svært gamal.
Kartfestingen er omtrentlig på bakgrunn av beskrivelsen.
I SV-del av dyrket mark fant Steen og Torleiv Rime under dypere grøftegraving i 1974: C 34138 a-k. To sverd, skjoldbule, to ljåer, to bissel, tang, saks, beslagrester, alt av jern. To gravfunn Yja. Av Torleiv Rime ble det opplyst at sakene ble funnet under en pakning av middelstor rundkamp, og inntil en jordfast stein. Helt underst muligens noe kullrester. Det er således rimelig å anta at funnet er et gravfunn. På Rime (gnr 115) er det også gjort følgende funn: C 6327-29. 2 pilespisser og et knivblad av jern m.a. Funnet sammen med trerester i en røys på gården. C 10088-89. Pilespiss av jern. Alder uviss. Yja. Spore av jern. Funnet i haug. 1880. C 10090-91. Syl, knivblad, redskap med tange, krok, alt av jern. Funnet i annen haug 1880. C 21668 a-i. Spydspiss, fragment av pilespiss, langt tynt redskap, munnbitt. liten kniv, stk av kniv. 4 spisser, nagle. Alt av jern. Vikingetid. Disse funn er ikke nærmere lokaliserte, og det er usikkert om de er funnet på 115/16. Av Torleiv Rime blir det opplyst at funnene trolig er gjort på samme jorde som: C 34138 a-k.
Reist inn i N-siden og innsiden av den 0,45m h kirkegårdsmuren og gravd ned i bakken: Gravstein av lys grå, finkornet bergart, glimmerskifer eller kleberstein. Den ene bredsiden som vender inn mot kirkegården er glatt, ubetydelig forvitret. Her er innhugget et 3,5-4,5cm h stavkors i relieff, hvis kanter er avskrådd. Steinen og korsets armer som er bredest i endene, er ornert som vist på tegningen - se u. litteratur. Korsstammens synlige h 1,08m, korsarmenes samlede l 0,66m, hver arms l 0,25m, br i endene 0,16-0,17m. Steinens bakside er småknudret og lavgrodd. Langs kanten her er utspart en fals, som synes å være noe tilglattet, br langs toppen 4,5-5cm, langs langsidene 3-4cm, h 1 cm. Steinens synlige h 1,08m, br i toppen 0,65m, br ved bakken 0,52-0,53m, t med kors og uten fals 0,13m. I følge Dedekam er steinen 6 fot - ca 1,80m - lang. Den lå opprinnelig på kirkegården og var angivelig flyttet fra en plass i Brekke skog som heter Næbesto. I 1824 var Knud Olaus Knutzen med biskop Johan Storm Munch på vivitasreise bla til Austre Moland. Han opplyser at han så en Liigsteen" på en grav, med et kors på som var like langt som steinen. I følge opplysninger på Brekka må dette stedet være identisk med Napsto avmerket på ØK BR 013-5-1 og tilhører 1/1, 1/32, 1/36 eller 1/49 Ifølge Dedekam og NF - se u. Litteratur - skal det i korset være endel utslidte streger, der synes at ligne runer.