I høydedragets S-kant der terrenget faller bratt av: Rundhaug av moldblanda grus. Noe markering i SØ-siden. Svært utydelig i terrenget. Avflatet form. Mindre rund forsenkning i midten. N-V-side fjerna med bulldozer. Tett kratt og løvskog skjuler haugen. D 7-8m, h 0,3m. I den fjerna delen ble under veganlegg funnet 2 oldfunn. Ei godt bevart øks av jern Hullet er tilnærmet sirkelrundt med d 3 cm. Tvegget sverd av jern. Bladet nesten opprusta, men skjefte er like fint. Funnet ved at en bulldozer grov det fram slik at de kom med i vegmassen. Funnet av Harald G. LI, 3806 Oterholt.
Feltet består av 5 rundhauger, alle klart markerte, men de fleste haugene, bortsett fra N-ligste haug i feltet, er sterkt kratt- og grasbevokst og tegner seg ikke tydelig i terrenget. Alle haugene er noe steinblandet. N-ligste haug i feltet har et stort krater i midten, i bunnen av dette en del grove rundkamp. Haug nr 2 fra N (se skisse) er også en del utgravd mot V, de andre haugene viser også spor etter gravning og har til dels store groper i toppen. Haugene er fra 8-12m i d og 0,6-1m h.
Kontrollregistrering 2014: Feltet er uendret siden forrige registrering. Geometri ble oppdatert
På en mindre N-S-gående sandrygg i ØNØ-enden av senkningen og i åpent lende. Gravanlegg som i dag fremtrer som en uregelmessig ansamling små bruddstein og rundkamp. Mot ansamlingens S-ende er reist et 1,05m h trekors, på hvis N-side er skåret inn: "Sortedøden 1350". Stein ansamlingen er bevokst med litt lyng, gress og lav. lavt einekjerr dekker SØ-kanten. Mål: St tvm 1,2m, h 0,3m. 0,3m N for steinansamlingen helleformet, reist stein med rektangulært tverrsnitt, toppen spiss mot N-kanten. På S-siden 1m SSV for ansamlingen nærmest firkantetgrop, trolig kullgrop. Klart markert. Rundt kanten noen einer - og dvergbjørkklynger. Mål: Tvm 4 - 5m, dybde 0,75m. 15m NØ for gravanlegget og 2m V for bomveien, rv 8 - Ossjøen fjellstue og i veiskjæringen, fant registrator et avslag av grå flint uten spor av retusj eller bruk. Levert avd.konservator 26.01.1979.
Rundhaug, jord- og steinblandet, meget klart markert. Den er utjevnet både på toppen og langs sidene, og har nok vært en god del større enn den er i dag. Den opprinnelige fotkjeden er gjort mer regelmessig. Langs toppflaten er det anlagt steinbed, forøvrig vokser det to asketrær og gress på toppen. I 1915 da det ble tatt jord fra haugen, la man merke til en grunn fordypning i toppen. Her lå en del større rundkamp. Under gravingen støtte man på et gravkammer. Dekkhellen ble lagt tilbake i haugen. D ca 15m, h ca 1,5m.
Kontrollregistrert 2021:
Uryddig gravrøys på Store Svartøyas vestre spiss. Den er ujevn i fasongen og opprinnelig fasong er usikker. Røysa måler 11 x 7 m og er 60 cm høy sett fra nedsiden. Røysa består av både rundstein og kantete stein i svært varierende størrelser, men hovedsakelig mellom 30 – 40 cm. Den er tett tilgrodd med einer. Den har uklar ytterkant og ujevn overflate. En plyndringsgrop ligger i røysas høyeste punkt med stein kastet rundt. I plyndringsgropas østre kant er en stor jordfast stein på 80 cm i diameter. Plyndringsgropa måler 1 x 1,7 m.
Beskrivelse 1968:
Røys, opprinnelig form usikker. Klart markert mot V, S og N; mot Ø går den i ett med terrenget. Består hovedsaklig av bruddstein med noen store rundkamp. Hele midtpartiet er sterkt avflatet og utkastet til bunns? Mosegrodd unntatt på V-siden. Omkranset av furu, gran og einer. Største utstrekning N-S 20m, h 0,75m.
Lengst i NNV: 1. Rundhaug. Klart markert. Virker urørt. Fotgrøft rundt hele haugen, br 0,2-0,3m, dybde 0,1-0,5m. Lyngbevokst. Noen store furuer. D 10m, h 1,7m. 2m SSØ for 1: 2. Do haug. Klart markert med fotgrøft, 0,3-1m, dybde 0,1-0,4m. Sjakt inn fra SØ og inn til sentrum, l ØNØ-VSV 5m, br 1-1,25m, dybde 1-1,25m. Gress og mose i bunnen. Haugen er lyngbegrodd, med noen større furutrær. D 12m, h 2,5m.
Omtrent midt i passet går en lav grusrygg med retning NØ-SV. I denne finnes 2 dyregraver. Lengs i N: 1 Rund, dyregrav, kanten klart markert med en tydelig voll. St br 2m, st h 0,4m. Veggene murt av blokker, rundkamp og bruddstein. Noe nedrast, men ennå sees tydelig tørrmuring, særlig i V. I bunnen svart fuktig jord. Vollen tett tilgrodd med einer, dvergbjørk og noen unge løvtrær. Gravas indre mål: d topp 2m, bunn ca 0,5m, dybde 1,3m. 1, SV for 1: 2 Oval, dyregrav orientert Ø-V, skåret ned i bakken og masse kastet utover N-V-sida. Enkelte stener kjennes under torven, men ingen tydelig muring av veggen. Denne er jevn og fin og har tynt grasdekke, ellers ingen bevoksning på graven. Mål: l 2,2m, br 1,8m, dybde 0,8m. I dette området skal det finnes et berg med "innskrift". Ikke gjenfunnet.
Jordvoll. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Går langs elveni retning NØ-SV, bøyer så av og følger stranda til Lundevannet, retning NV-SØ. Vollen svært overgrodd av gress og tett løvkratt. På dens knekkpkt noen furuer. Innenfor vollen en liten potetåker og noen kirsebærtrær. Mål: NØ-SV 50m, NV-SØ 50m, br vanskelig å angi nøyaktig, anslagsvis 10m, h 0,5-1m. Opplysninger om vollen gitt 21.06.1978 av Bernt Omdal, 4450 Sira. Omdal opplyste dessuten at det 2-300m NØ for vollen var det et sted kalt Skansen. Ved telefonsamtale 11.02.1985 med Olav Lende, eier av 133/21, fikk Skjelsvik opplyst nærmere hvor denne lokaliteten ligger, nemlig på N-siden av en bukt på Siras S-side der rv 467 svinger N-over, dvs 450-500m ØNØ for vollen. Jfr utsnitt av ØK Sirnes AT 010-5-3, hvor Skansen er påført. Olav Lende opplyste dessuten at det et par km NØ for vollen på Lendes grunn, gnr 132, og på elvens N-side har vært ekserserplass for lenge siden. Litteraturen gir nokså ulike tolkninger av vollen. I NLF og turisthåndboken beskrives den som en forskansning, i Norges bebyggelse som bygdeborg. Noen bygdeborg er den ikke. Skjelsvik antok at den kanskje kunne ha blitt anlagt for å forhindre flom over det lave neset. Dette spurte hun Olav Lende om, men han hadde liten tro på det, selv om det før regulering av Sira kunne bli litt fuktig innenfor vollen. Den rimeligste tolkning er kanskje den at vollen er en form for skanse, men det synes noe overdrevet når NLF og turisthåndboken opplyser at det er "saa rummeligt, at flere hundrede mand kan have vaabenplads der." Et nyere tids funn har man antatt skulle stamme fra området innenfor vollen. Dette er feil, funnet stammer fra 133/21 som ligger på N-siden av Siras munning. Se notat u denne eiendommen og kartutsnittet. Førstekonservator Perry Rolfsen, UO, har tatt prøvestikk på innsiden av vollen. Dette viste et tykt kulturlag. Tillegg desember 2006: Det er rimelig å se vollen i forbindelse med ekserserplassen som fantes på Lendemonen i perioden ca. 1718-1860.
Ut mot NØ-enden av morenen, på Ø-siden av N-gående skogsvei og i NØ lagt inntil en jordfast blokk, 1,5x1,2x0,8m: Rundhaug. Ganske klart markert. Består av grus. Fra haugens S-kant, delvis gjengrodd sjakt, 2x0,6m, som i midten munner ut i krater, d 1,7m, dybde 0,6m. I Ø-kant av sjakten 5-6 bruddstein for det meste nedgrodd i mose og derfor ikke målbare. Kan ha tilhørt en kiste. Haugen er bevokst med blåbærlyng, i N-kant av krateret en furu. D 5m, h 0,5m. Påvist av Jonn Øyrås, evjevollen, 4820 Froland.
Toppet rund haug. Klart markert. Bygget av jord og mellomstor rundkamp. Flere stein i dagen, især i N. Fra S går en sjakt inn mot midten (spor etter H Gjessing graving). Den er 4m l, 1,5m br og 1-1,5m dyp, nå fylt med kvist, men stein i dagen. Haugen er bevokst med gress, kratt og forskjellige løvtrær. D 10,5m, h 1,6m. Haugen som ble undersøkt i 1909, var før utgravningen av helt samme type som den slettede gravhaugen foran. Utgravningen viste imidlertid at den bare besto av stein oppå svaberg. Ingen spor av oldsaker eller brannlag. Gjessing slutter herav av haugen var en rydningsrøys. Imidlertid foretok ikke Gjessing total utgraving av haugen. Ut fra de kunnskaper vi har i dag, tyder alt på at det dreier seg om en gravrøys. 2 og 7m henholdsvis S og SV for haugen, 2 bergknauser, den V-ligste med stor flyttblokk på toppen.