Kant i kant og Ø for den fredede eiken "Den gamle mester": 1. Rund forhøyning. Uklart markert unntatt mot N. Steinblandet. Avflatet. I kanten stikker en del stein i dagen, men ingen klar fotkjede. Gressbevokst. Tvm 10m, h 0,3m. Kan være gravhaug. 0,5m SØ for denne og oppå en knaus: 2. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Fotkjede kan spores påN-siden, tydelig i dagen på V-siden. En av steinene 1m l. Jordfast, flat blokk i dagen på Ø-siden med synlige mål 1x0,5x0,25m. Inntil V-siden plassert et par benker. Gressbevokst. D 10m, h 0,3m. Påvist av herredsagronom Rolf Smith-Meyer, 3384 Noresund.
Lengst i VNV og høyest oppe: 1. Rundhaug. Vakker. Klart markert med en 3m br, 0,5m dyp, tydelig fotgrøft. Haugen er bygd av rundkamp og sand, men lite stein i dagen. Overflaten noe ujevn. I NV-kanten liten grop, tvm 1,5m, dybde inntil 0,5m. Ellers urørt. Tett bevokst med lyng, ellers noe furuer. D 12m, h 1,6m. 5,5m ØSØ for 1, og lavere: 2. Rundhaug. Helt som 1, men fotgrøften er 1m br og 0,5m dyp. Mot Ø-siden avlang grop, l Ø-V 3m, br 1,5m, dybde 0,6m. Bevokst som 1. D 9m, h 1,5m. Haug 2 ligger 10m NV for en vei som via Bjørevann kommer ned i Eidalsroa i Sigdal. Den er gammel ferdselsvei, men den gamle veien følger ikke helt den nåværende trasè.
10m V for veien: Rund dyregrav. Godt markert og tydelig i terrenget. Brattsidet og med kvadratisk bunn, 1x1m. Noe kvist langs kanten og i bunnen. Bevokst med mose og lyng. D 6m, dybde 2,5m. Ved bruk av jordbor ble det funnet noe kull i topplaget. Påvist av Finn Hellebergshaugen, 2643 Skåbu.
Ifølge brev fra Torbjørn Slåtto ble det under pløyning funnet skjørbrent stein, kull og svart jord i en grop i skallberget som på stedet går like opp i pløyelaget. 5m SØ for denne fantes et ildsted. Atskillige år før 1968 fant man ved utgraving av tomt i gammel kirsebærhage NV for husene et lag med sort jord. Laget lå 0,5-0,6m under overflaten og var stein- og grusblandet. Over tunet går det et Ø-V-orientert "råsøkk". Det har vært flere brønner her som nå er gjenfylt. På tunet ble det en gang i de senere år under drenering av en brønn funnet en steinlegning ca 1x1m som besto av store kampestein som var lagt tett sammen.
Feltet består av minst 20 rundhauger, samt en mulig steinlegning; denne ligger lengst S i feltet. Haugene er steinblandet, noen kan kanskje karakteriseres som jordblandede røyser. Dette gjelder særlig haugene i feltets midtre del. Her ligger også feltets største haug, som er svært utkastet mot V, hvor svære rundkamp ligger spredt utover. Omkring halvparten av haugene har fotkjede eller rester etter slik. Haugen som ligger kant i kant med feltets største haug (i N) har den mest fullstendige fotkjeden. De fleste av haugene har groper i toppen eller annen tegn på graving. Noen har en enkelt veltet stein på toppen som kan være bautastein. I feltets SV-lige del er det 7 store rundkamp som kan være fjernede bautasteiner. Haugene er bevokst med gras, kratt og enkelte store løv- og bartrær. D ca 5-18m, h ca 0,5-2m. Skisse.
Hustuft.
2022: Tidligere geometriløs. Omtrentlig geometri lagt inn fra LIDAR-data og beskrivelser. Skal ifølge dette ligge i området her, men det er en del (strandvollens retning, terrengbeskrivelse) som tyder på at den egentlig skal ligge hvor lokaliteten ID 48853 er, og i så fall trolig er duplikat. Må kontrolleres i felt.
Samlingen består av 3 steinblandede rundhauger, hvorav 2 sikre som fornminner. Lengst i V: 1. Rundhaug. Svært klart markert med en 0,3m br fotgrøft. I toppenet krater, d 2m, dybde 0,4m. Krateret og haugen har samme vegetasjon som terrenget ellers. D 7m, h 0,8m. Rett S for haugen er et annet "krater", d 0,75m, dybde 0,5m, som det ligger en 0,3m br voll rundt. Den ligger inn over haugen i S. Rett Ø for og kant i kant med 1: 2. Rund haug. Mindre, men likevel tydelig markert. I toppen av denne er et skrotfylt krater, 2x1m, 0,6m dypt. På kanten rundt krateret ligger en del stein i dagen, og noe mer stein finnes forøvrig spredt i hellingen nær haugene. Toppen og krateret er dekket med barnåler, sidene er bevokst som terrenget omkring. D 7m, h 0,7m (i V), 1m (i Ø). NNV for haugen er et lignende "ekstrakrater" som ved 1, d 1m, dybde 0,5m. 5m N for 2:3. Rundhaug. Tydelig i terrenget i N-Ø, men ikke særlig godt markert. Mot V går den nærmest i ett med terrenget. I toppen et krater med to nivå. Det dypeste lengst i N, 0,75m dypt, det grunneste 0,4m dypt. Kraterets vidde, 2x1m. I SØ-siden er enannen grop med d 0,7m, dybde 0,4m. Haugen er ytterligere beskadiget av dyrehi som later til å gå på kryss og tvers inne i den. Vegetasjon som terrenget forøvrig. D 6m, h i NØ 1m. Haug 1 er den peneste av haugene tross skader.
På en NV-SØ-gående markert bergrygg med temmelig bratt fall mot Ø og N, og mot ryggens NV-pynt, lagt over en senkning i berget: Røys, nå noe avlang, opprinnelig kanskje rund. Noe uklart markert, tydelig i terrenget. Bygd av forholdsvis store, jevnstore rundkamp. I midtpartiet en litt spiss stein på kant. Urørt, men forsenkningpå S-siden. I midtpartiet stein i dagen, kastet opp fra forsenkningen. Mindre gran i midten, bjørk i V-kanten, ellers lyng og litt mose. Mål Ø-V 3-4m, N-S 3m, h 0,4m. Påvist og funnet av grunneieren Steinar Veikåker og herredsagronom Smith-Meyer. Den gamle seterveien til Vesle Blodfjell gikk umiddelbart V for røysa. Gravrøysa 797 B22 R01 på 219/9 ligger til samme vei. 25-30m S for røysa, i V-kant av ryggen og i en liten senkning: Oppmuring av et par lag bruddstein. Bjørkeklynge i Ø-kant. Litt mosegrodd. Mål: N-S 2m, Ø-V 1,5m, ytre h 0,3m. Nærmere røysa også antydning til oppmuring, likeledes videre Sover.Muligens har disse oppmuringene sammenheng med den gamle seterveien. Setring i Blodfjelltraktene opphørte ca 1750.
Haug. Trolig opprinnelig rund, men oppløyd i kantene, så den har antatt en noe avlang form, særlig i V-ligste del. Klart markert. Haugen har jevn overflate med pen, rundet profil. Den består av grus og steinblandet jord, på toppen er det et tynt, 0,1-0,3m t jordlag over en fastere kjerne (fjell?). D 20m, h 1,5-2,5m. Folk på gården og gårdene i nærheten har omtalt haugen som gravhaug. Kan kanskje være noe tvilsom som fornminne.
I Ø-kant av dalen og 2m Ø for den gamle postveien: Bautastein. Er en oppreist, flat helle med flatsiden NV-SØ. H over bakken 0,75m, br 0,4m, t 0,12-0,2m. En mindre stein ligger 0,1m N for bautaen. 150m NØ for bautaen, i postveien, i en bakke ned mot gården Simonstad skal en prest en gang i tiden ha falt med hesten på et glatt "fjell" og blitt drept. I "fjellet" ble et kors hugget inn. Fjellet ble kalt "Skredfjellet". Nå forsvunnet (overtorvet). Her har vært uttak av sand og endring av terrenget. Ikke gjenfunnet. Opplyst 13.07.1984 av Einar Monan til Torstein Schrøder.