På sletten har Kristian Skard, Oslo, funnet flintavslag. I prøvestikk ble det også påvist flint. Boplassen begrenses i NV av strandterrasse, hvorfra terrenget faller brattere av, i S og N-Ø av fjell.På boplassområdet ligger det flere jordfaste blokker. Det er bevokst med eikeblandingsskog, furu, bregner og gress. I prøvestikk fremkom et mørkt kullblandet lag med dybde 0,2m. Noen omfattende prøvestikk ble ikke foretatt. Påvist av Kristian Skard, Oslo, 04.08.1981.
Oppe på det høyeste punktet av en markert knaus ligger en: Rundrøys. Røysa er klart markert og synlig på flyfoto. Den erbygget av små, middels og store rundkamp og bruddstein og er omgitt av en inntil 0,5m h tørrmur som består av flate bruddstein.Tørrmuren er særlig tydelig i SV-delen av røysa. I sentrum nedgravning, N-S 3,5m, Ø-V 2,5m, dybde 1m. I N-enden av krateret 2 flate stein som kan ha tilhørt en hellekiste. En av disse harform som en bautastein, 1,4x0,4x0,3m. I NØ-delen en annen nedgravning, d 2m, dybde 0,75m. Røysa er omgitt av lyng og brisk, noen løvtrær. I kraterne noe mose og bregner. D 9m, h 1,75-2m. Det står bilde av den i Dag Hundstad: "Halse og Harkmark" bd. II, s. 36.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med grunneieren den 16. mai 2023. Beskrivelsene til gravrøysen gjelder fremdeles, og innmålingene er korrekt.
På høyeste punkt av ryggen: Rester av minst 7 gravrøyser. Form og størrelse uviss da de ble ødelagt ved bygging avskibakken. Røysene er bygget av bruddstein fra nevestørrelse til 0,7m store blokker. Mye stein ligger løst og spredt i overflaten av bergryggen. På S-siden av bakken lå 4 røyser, på N-siden 3. Av de sistnevnte lar seg skille ut: a) N for og nærmest skibakken: Belte med stein rundt en flat knaus. D 10m. Kant i kant, og NV for a: b) Bunnlaget (?) av rundrøys. D 6m. Røysenes tvm var 7-15m, h 0,3m.
På flaten: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av liten, middels og stor rundkamp. De sentrale delene utkastet. Her er også bygget opp et brystvern, 2x2m, h 1m. Her er det fjell i dagen som sammen med et par heller trolig har vært del av hellekiste, orientert Ø-V. Røysa noe overtorvet. D 8m, h 0,5-1m. Rett SSV for røysa: Hustuft, orientert N-S. Noe diffus. S-veggen er en lav bergveggeller bygget av middels til stor rundkamp og bruddstein. Overtorvet. L 15m, br 4m.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med en representant fra historielaget (Svein Berge), den 15. mai 2024, og målt inn lokaliteten på nytt. Det var avvik på 30 meter. Lokaliteten ble flyttet derfor 30 meter mot nordvest.
2 dyregraver i form av rektangulære nedskjæringer uten voll. 1. Dyregrav, orientert ØNØ-VSV. L 2m, br 1,5m, dybde 0,6m. 5m S for 1: 2. Dyregrav, orientert NØ-SV. L 2,3m, br 1,5m, dybde 0,8m. 2002: Ikke gjenfunnet
I løsmassene etter gravearbeider ble det funnet 7 stk. slått flint og 13 stk, kvarts. Nedgravningen går gjennom en liten flate opp mot berget. Aks.nr.89/222.
Under arkeologisk registrering i 2013 i forbindelse med reguleringsplan for Rv23 Verpen-Vassum ble det tatt to prøvestikk på flaten. I det ene ble det funnet 7 avslag/biter i flint og sandstein. Funnene ble gjort fra 10-20cm dybde (i bøttelag 2), i utvaskings- og anrikningslaget.
Lokaliteten ligger på nordsiden av Rv23, på en liten flate på 43-45 moh. Lokaliteten er naturlig avgrenset berg i nord, øst og vest, og i sør av en bratt skråning. I nordvest er en smal passasje mot nordvest. I forkant av denne ligger det negative prøvestikket TEN83.
Haugen har form som en langhaug. Har sikkert vært en velformet rundhaug, men er nå på Hennumsiden avskåret til midt inn på haugen av en steinmur, i delet mellom Buttedal og Hennum. Bevokst med et stort eiketre, noen bjørketrær, rogn. Ingen steiner. L NNV-SSØ 12m, br VSV-ØNØ 7m, h på nedsiden 3m, på oversiden 1m.