Beskrivelse fra lokalitet:
Kant i kant og Ø for skogsbilvei: Rundhaug, klart markert, men uklart avgrenset. Bygget av steinblandet jord. V-siden avflatet. Bevokst med tildels meget store grantrær og gress. D 11m, h 0,5 - 1m, høyest mot NØ.
Kontrollregistrert i 2013 av AFK i forbindelse med E18 Retvet-Vinterbro. Beskrivelser ligger under enkeltminnene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kontrollregistring 2013: Haugens mål er fremdeles 11 m i diameter og høyde ca. 0,5-1 m. Haugens NØ-lige halvdel er bevokst av tett granskog. Et større område rett sør for gravhaugen ble hugget i 2010. Gravhaugen er skjemmet av kvist og småtrær fra hogst, og er i dag lite synlig i terrenget på grunn av dette.
Rundhaug, klart markert, men noe uklart avgrenset. Bygget av stein og jord. I haugen har det vært anlagt en potetkjeller. På Ø-del av haugen er nå oppbygget utepeis. Mot V og N er en del stor åkerstein kastet på haugen. I NØ kanten et stort bjerketre, i Ø 2 rogn ellers bevokst med gress. Haugen ligger i den N-ligste del av hagen til huset Grinna. D: 14m, h: 1-1,5m, høyest mot Ø.
Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn og tilstandsrapport utarbeid.
På bergkollens høyeste del: Rundrøys. Klart markert. Fotkjede av større morenestein. Røysa er bygd av morenestein. Røysa er noe utkastet mot V og Ø. Ellers urørt. Den er bevokst med bringebærbusker, einer og løvbusker. D 11m, h 0,75m.
Lengst S på kollens høyeste del: Rundrøys. Klart markert, noe høyere på V-siden enn på Ø-siden. Bygd opp av store steiner, og med tydelig søkk i midten. Bevokst med einerbusk i Ø. D 14m, h 1-1,3m.
Lengst i Ø der moreneavsetningen heller mot NØ-SØ: 1. Steinlegning, trolig rektangelformet. Uklart markert. Den synes å bestå av en kjede større morenestein, 1-1,75m lange. Hvorvidt steinene har vært reist eller ikke, kan ikke avgjøres nå. Også inne i steinlegningen finnes enkelte større morenestein. Steinlegningens l Ø-V 14m, br N-S 9m. Inntil og Ø og V for steinlegningen finnes også en del større flyttblokker. 1m V for 1: 2. Rund steinlegning. Uklart markert. Synes å bestå av en kjede av større morenestein. Enkelte steiner mangler i kjeden. Steinenes tverrmål varierer fra 0,5-1,2m. D 13m, h 0,2m. 2m V for 2: 3. Hulvei. Går i retning N-S, på tvers av høydedragets lengderetning. L 25m, br 0,75-1,3m. 20m VSV for 2: 4. Rund steinsetning. Til dels uklart markert. Består antageligvis av 9 stein, hvorav 5 på S-siden fortsatt er reist, mens 4 synes veltet. Steinene er morenestein, ca 1m brede og 1m høye. D 9m. 3m V for 4: 5. Bautastein. Bevokst med lav. Nærmest 4-sidig tverrsnitt. H 1,6m, tv 0,5m. 30m NV for 5:6. Rest av rund steinsetning? Består av 2 reiste moreneblokker, 0,5m brede og 0,5m høye, som sammen med 3 andre moreneblokker synes å utgjøre en del av en bue. I området finnes en rekke moreneblokker og oppstikkende stein som kan være veltede bautastein eller rester av steinsetninger, men p.g.a. vegetasjon lar dette seg ikke fastslå.
1) Åker med V-ende inntil tuft 3. Markert rein langs S-kant mot myr, ved stor røys buer den N-over til vegen. Overkant, med tydelig hakk like ovenfor vegen. Langstrakt røys nedenfor V-delen. L Ø-V ca. 75, N-S ca. 50 m i Ø, betydelig mindre i V. 2) Få m Ø for foregåendes skjæring med vegen. Åkerkant ØSØ-over fra vegen. Østre avgrensning usikker. Ryddet mark ned til gjerdet som avgrenser innmarken i Ø, men bare øvre del ble under registreringen antatt å være åker. 3) I skråning, SSØ for tuft 6. Tydelig kant mot fuktig drag i SV, svakt buet kant nederst, ca. 9 m lang. Lengde NNV-SSØ ca. 18 m. Slåttemark: På oversiden av vegen, ovenfor åker 1, i bratt skråning, avgrenset øverst av steingjerde NØ-SV mot svaberg og ur. NØ-grensen markert ved en ansamling av store, dels jordfaste stein ca. 25 m NV-over fra vegen få m Ø for tuft, derfra 13 m i stumpvinkel, bøyer mot SV nesten bort til tuft 2. Marken her har mer ujevn overflate enn åkrene. Nedenfor åker 1 ligger en flate med svakt fall mot Ø, med ujevn overflate. S-kanten er ujevn uten rein. Kanten buer opp mot åkeren i V og grenser mot myr i Ø. På flaten ligger et par røyser og tuft 5. Nedenfor skråning fra tuft 5 en flate med markert terrassekant i SØ som i Ø til NØ går over i skråning ned mot myr. Tydelig hjørne i S, ingen kant mot SV. Jevn overflate, men myrlendt, særlig i SV-delen. Røys nedenfor i myra i Ø. Fra S-hjørnet 28 m SV-NØ til voll, 15 m bred NV-SØ. Ø for åker 3 slåttemark ned bakken til gjerdet. Steingjerdet som avgrenser innmarken i Ø går noen m innenfor (V for) kant av bratt skråning til røys i S, derfra V-over en lav haug. Tuftene ligger i 3 grupper: En lengst i SV, en mellom åkrene og en ovenfor vegen. 1) Lengst SV, få m NV for vegen, en tuft med tydelig mur i SØ-veggen, tverrmur i NØ, avslutning forøvrig uklar. Delvis inne i tufta en stor blokk, antakelig rast ned senere. Flatt område i SV. SØ-veggens lengde 5 m. 2) Få m SØ for 1, på en liten flate rett opp fra vegen, en usikker tuft. Oppmuring langs Ø-kant, tydelig hjørne i S og litt oppmuring i SV-veggen ved hjørnet. Antatt bredde 6 m. 3) Rett nedenfor 2, like nedenfor vegen, i skråning ned mot bakkemyr, en tuft, delvis tilkastet med rydningsstein. tydelig mur i nedre kant ØNØ-VSV. Murer i VSV- og ØNØ-veggene. Lengde ØNØ-VSV 5,5 m, br. 4 m. 4) Ca. 5 m SV for 3 en usikker tuft. Murkant i SØ, ingen tydelig avgrensning på de andre sidene. 5) 12 m S for den store rydningsrøysa og ved S-kant av flaten SØ for åker 1. SØ langvegg ut mot skråning har lav, men tydelig mur i 1-2 skift, gavlene også klart markerte til tross for rydningsstein på begge. NV-veggens forløp uklart. Gran utenfor SØ-hjørnet. Lengde 9,5 m NNØ-SSV, antatt bredde ca. 4 m. Prøvestikk: Nær NV-kant, mye stein som gjorde det vanskelig. Litt myrete torv, 12-15 cm grå sand med kullbiter, brun sand. 6) Ca. 30 m NØ for 5, på terrassekant. Tydelig steinrekke på nedsiden, innsiden uklar, men enkelte stein stikker opp av torven. Steinsamling i NV-hjørnet, endel stein i NØ-delen, ildsted? Størrelse ca. 4x4 m. Prøvestikk omtrent midt i: Torv, 5-6 cm mørk grå jord med spredte kullbiter, brun aur. 7) 2,5 m N for 6. Ytre langvegg i S meget tydelig med stein i 2-3 skift, N-veggen uklar, men der ligger en mulig overgrodd rest av veggstokk. Voll med stein ned mot N-hjørnet. Lengde 10 m NØ-SV, bredde 5,5 m. Prøvestikk viste 12-15 cm mørk grå, kullholdig jord u. torven. Flere stein som lå så fast at de ikke ble tatt opp. 8) Inntil den store rydningsrøysa og 11 m V for 6 en usikker tuft. Steinkant mot skråning i SØ, stein i svakt stigende terreng innenfor. Utydelig grøft langs utsiden i NV, uklare veggforløp på de 2 andre sidene. Grøft mot NØ ligger i tufta, sett i forhold til Ø-hjørnet. Lengde NV-SØ ca. 7 m, bredde 4 m. 9) 10 m bratt opp fra vegen, litt Ø for ryddet område, tuft med kjeller ca. 6x3,5 m. 10) 25 m SV for 9 og få m opp fra vegen, en tuft innskåret i bakken, uten synlige murer, lengde 13 m, bredde ant. ca. 3 m. Kullmiler: Utenfor innmarken ble 4 kullmilegroper observert: 1) På oversiden av vegen NØ for innmarken. 2) I skråning ned mot stort myrdrag NØ for innmarken. 3) I morenehaug S for innmarken, omtrent S for den store røysa. 4) Litt nedenfor vegen litt S for grustaket litt SV for innmarken. Vurdering av tuftene: Det er vanskeligere på Nevstøyl enn andre steder å peke ut tufter som kan tilhøre middelaldergården. Tuftene 9-10 er sannsynligvis rester etter sen stølsdrift, kfr. kjelleren i nr. 9. Tuftene 1-4 er lite distinkte, og vegen har forstyrret helhten. Ingen av tuftene er så store at de peker seg ut som gårdstufter. Tuftene 5-8 kan tilhøre middelaldergården, men tuft 7, med mulig overgrodd veggstokk, virker ung. Tuftene er forholdsvis små, men det kan ha sammenheng med at Nevstøyl har vært en liten gård med ugunstig beliggenhet ved store myrdrag Ø-over mot Sundsvatn. Det er også myrlendt mark mellom tuftene i denne gruppen.
Basisregistrering: N-S-gående heller dannet av overhengende fjell. Dybde 7-8m. Flat bunn med tykke kulturlag, inntil 0,2m. I kulturlaget finnes trekull, brente bein og flintavslag. Ved registreringen ble det funnet en flatehugd pilspiss av flint. Funnet av Per Nyhus, Østlands-Posten, Larvik.
Kontrollregistrering 02.11.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering.
Lengst i N og inntil berg i V: 1. Forhøyning. Meget uklart markert som i N og V går i ett med terrenget, i S og Ø avrundet. Synes å består av jord og stein. I N-re del en forsenkning hvori det ligger en stor bruddstein, 1x0,8x0,35m. I S-del synes det å være større forsenkning. Her ligger en haug med råtne materialer, kvist og kvast. Haugen er bevokst med gress, furu og løvtrær. D 8-11m, h 0-0,6m. Synes noe tvilsom som fornminne. Kan være naturdannelse. 15m SØ for 1, ligger inntil og oppå liten bergknatt i V:2. Rund haug. Forholdsvis klart markert. Avflatet oppå. Mosegrodd og bevokst med mindre gress og furubusker. D 8m, h 0,7m. Synes noe tvilsom som fornminne. Hele haugen er muligens berg. 18m S for 2: 3. Rundhaug. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget, lav og vid. Jord- og steinblandet. Går nærmest i ett med terrengetmot N. Noe uregelmessig overflate grunnet tuer og tråkk. I Skant stikker en del meget grov bruddstein i dagen. Oppå haugen i N en større stein, 1,3x0,4x0,65m, i NV ditto stein, 0,8x0,75 x0,32m. Haugen synes urørt. D 12m, h 0,3-1m.
På høyeste del av åsdraget, 42,3m NNØ (47g) for trig pkt iflgoriginalkrokering, 25m Ø-ØSØ for trig pkt G36.588 på ajourført kart: 1. Røys. D 3-4m. 49m SSV for 1, 22m ØSØ (67g) for trig pkt iflg samme krokering, 40m SSØ for G36.588: 2. Røys. D 2m. På SØ-siden av åsdragets høyeste knaus, 3m SØ (139g) for trig pkt iflg samme krokering, 60m S-SSØ for G36.588: 3. Røys. D 4m.