1968: Åsen, som i lengderetningen deles i to av en noe myret senkning, faller bratt, til dels stupbratt av mot alle kanter unntatt mot N og NNØ. Muren begynner på åsens N-side, på en mindre knaus inntil Ø-siden av den myrete senkningen, som har samme retning somåsen. Muren går over knausen og krysser en mindre ØSØ-VSVgående senkning i en lengde av ca 18m VNV-ØSØ. På den tilstøtende og ØSØ-forliggende knaus mangler mur i en lengde av 8m. På resten av knausen går den i NV-SØ-retning i 9m lengde. Den går så over en liten NNØ-SSV-gående senkning og noen mindre knauser, lengde NV-SØ 15m. Muren fortsetter så i en lengde av 7m i NNV-SSØ-retning. Den slutter så - på åsens NØ-side - inntil en knaus. Berget faller her bratt av i avsatser. Videre S-over langs åsens Ø-side finnes et par steder som synes forholdsvis lett forserbare, men her er ingen klare mursperringer; imidlertid kan større blokker på stedene ha tjent som sperringer. I dag synes åsens N-ende ikke å være tilstrekkelig beskyttet, i det man uten vanskelighet kan komme inn på borgområdet via den nevnte, myrete senkning. Ingen form for sperringer kan sees her i dag. Adkomsten til borgen må ha gått denne vei. Muren er bygget av mellomstor bruddstein og store, inntil 2m lange blokker. Den er noe lav- og mosegrodd på knausene, og i senkningen nokså nedgrodd av lyng, men likevel tydelige. Ikke utrast og godt bevart. Br 3-5m, h 0,3-0,5m. Det indre borgområdet er knauset. I den myrlendte senkning har det vært gode muligheter for vannreservoar. For hjemmelsmenn se u gravrøysen 1378 C14 R01 på 29/1. Den nevnte gravrøysens og bygdeborgens beliggenhet bør sees i forbindelse med vadet i Ågårdselven nevnt u røysen (orienteringsoppgaver). Vad er også første ledd i navnet Valbrekka (av gno va il). På N-siden av elven og NØ for røysen ligger Hommellia, hvordet tidligere har vært en plass mot SSV-enden av en NNØ-SSVgående, forholdsvis smal dalsenkning som går V for bygdeborgen og i NNØ munner ut i Trollerøds (25/1) jorder. Inntil deres V-side finnes bygdeborgen Trollerød Slott (1378 B12 R01). Man kan kanskje formode at en gammel ferdselsvei har gått over vadet og i senkningen. Veien har da vært bestemmende for både røysens og borgens plassering.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og tilnærmet ovalformet med kupert topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i S, går slakt ned i Ø, og har tilnærmet samme høydemeter i V og N. Muren (enk.2-3) avgrenser platåets N-del. Kan borgen være av nyere opprinnelse eller annen funksjon? Den NV-lige delen av borgen ser ut til å være ubeskyttet, og det er utfordrende å topografisk avgrense lokaliteten. I Ø skråner det jevnt ca. 100 m før det faller bratt ned mot Åsgårdselva. I N er terrenget tilnærmet flatt før det går 40 høydemeter loddrett opp til Valbrekkåsen. Høyeste punkt er 94 moh, og det laveste punkt er 80 moh. Tilsvarer en høyde på 14 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 56 meter.
Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Bygget av mellomstor og stor bruddstein. To langaktige forsenkninger i røysa, én i ØSØ-kanten og én i midten. Likevel trolig urørt. Noe lavgrodd. Omkranset av furutrær. D 10-12m, h 0,5-0,8m. Påvist av Hjalmar Selenius, Slangsvoll, Råde. Kan også påvises av Kristian Strømshaug, Råde og Ingegerd Rosten, Torp, sommerbolig: Dalen, Tune.
1967: Lengst i NØ: 1. Rundhaug. Uklart markert. Består av grus og rundkamp. Jordblandet. Haugen er sterkt utkastet og bevokst med einer og lyng. D 6m, h 0,4m. 10m SV for 1.: 2. Ditto rundhaug. En furu i midten. Urørt? D 8m, h 0,5m. 30m V for 1.: 3. Rund steinsetning, bestående av 8 store rundkamp. Alle steinene er veltet bortsett fra én, og noe S for midten av ringen er et søkk, d 1,5m, dybde 0,25m, muligens etter en fjernet stein. Steinene er temmelig overgrodd og området steinsetningen ligger på, er ganske tett bevokst med furu og gran, gress og lyng. Avstanden mellom steinene er inntil 5m, gjennomsnitt 4m. Steinenes l 0,7-0,9m, br 0,3-0,5m. Ringens d 13m. Kant i kant og V for 3.: 4. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. En del utgravet. Et krater har d 2m, dybde 0,4m. Store grantrær vokser på røysen. D 10m, h 0,6m. 15m SV for 3.: 5. En noe usikker rund steinsetning bestående av 5 veltede større bruddstein. De er ca 1m lange og ca 0,5m brede. Området er bevokst med lyng og grantrær. Ringens d 8m. 2004, NIKU; Områdeavgrensingen utvides mot vest og til eiendomsgrensen. Rundhaugen i øst ble ikke gjenfunnet. Fjernet. Var veldig ødelagt iflg beskrivelsen. Helt V i feltet ligger en kjeller og rundt denne mye stein. 1. Røys Med krater D 15m, h 1m 2. Steinsetning 3. Steinsetning 4. Rundrøys D 12m, h 0,7m. 2011: Lokaliteten befart og nyinnmålt i forbindelse med planlagt skogshogst i området. Lokalitetsgeometrien er endret (utvidet sørover) for å omslutte alle enkeltminnene. Trolig er geoemtrien på gravfeltet for stort i N i forhold til den reelle avgrensningen. Nummereringen på enkeltminnene er ulikt fra ØK-registreringen og NIKU`s registrering i 2004 og 2009. Nåværende enkeltminne 1 er stor røys som ikke er omtalt i 1967-registreringen. Enkeltminne 2 er en røys, som ligger i området der ØK-registreringen omtaler to rundhauger (1. og 2.) Enkeltminne 3 er steinringen som NIKU omtaler som nr.3 og som er nr. 5 fra 1967. Enkeltminne 4 er en stor steinring som er ca. 13 m i dm og som under ØK-registreringen hadde nr.3. Enkeltminne 5 er en steinringen som er ca. 10 m i dm og som var registrert som nr.5 i 1967.
Skålgropfelt.
1943: Omtrent 6 skålgroper og muligens et skip hugget inn på et av de mange svabergene i havnehagen nord for husene. Gropene var store og tydelige, den største har diameter 9 cm, de andre ca. 6 cm. Det mulige skipet besto av stevnlignende linjer hugget i forbindelse med en skuringstripe.
2019: 6 skålgroper på en slak, NNØ-vendt flate NØ på et stort, flatt bergparti. Berget ligger i overgangen mellom hagen til eiendommen i Sølvstien 11 og et belte med glissen skog, kratt og buskas som skrår ned mot åkeren i VNV. Berget har en grov, forvitret overflate med spor etter en del små avskallinger. Flere av gropene har noe ujevnheter grunnet forvitring, men gropene er likevel ganske tydelige. Deler av ristningsflata lå under et dekke av mose og torv.
Skålgropene er hugget forholdsvis samlet med utstrekning 110 cm NV-SØ og 70 cm SV-NØ. Flere av gropene er svakt ovale. Tverrmål 4-8,5 cm og dybde 0,5-1 cm.
Den mulige skipsfiguren ble ikke gjenfunnet.
På tilnærmet linje NV-SØ, 3 sterkt overgrodde og tildels uklart markerte dyregraver. Lengst i NV:1. Kvadratisk dyregrav. Lite synlig i terrenget. Bygget av steinblandet jord. Slakt skrånende vegger, unntatt i SØ hvor veggen er brattere og klarere markert. Flere større stein synlig i bunnen. Bevokst med mose. Større grantrær i bunnen i SV og langs kanten av graven. L NNØ-SSV 4m, dybde 0,4m. 5m ØSØ for 1: 2. Rund dyregrav. Lite tydelig i terrenget. Slakt skrånende vegger, bygget av steinblandet jord. Bevokst med gress, mose, gran og bjørk i kanten. D 2m, dybde 0,25m. 12m SV for 1: 3. Oval fordypning, muligens dyregrav. Vegger av stein og jord, som er bratte i SØ, S og SV. I Ø og NØ er veggene utrast, svakt skrånende og uklart markert. Bevokst med gress, mose, større gran og bjørk i kanten. Brukt som avfallsdynge. Mål i flukt med bakken: L ØNØ-VSV 4m, br 2m, dybde i SV 1m, dybde i NØ 0,4m. Mål i bunnen: L ØNØ-VSV 2m, br 1,2m.
1965/66:Uklart markert, steinblandet rundhaug med krater i SØ-delen, d ca 5m, dybde ca 1m, utgravd også fra SØ-kanten. Bevokst med gress, tette bringebærkjerr, rognbusker og furutrær. D ca 18m, h ca 1m. 1989: Gress- tre- og buskbevokst rundhaug, stenblanet jord. Klart markert, men ikke lett synlig uten at man står rett ved den. Utgravingskrater inn fra vestsiden. D 12-14m, h ca 1m. September 2016: Befaring Johansen og Csisar ØFK: Beskrivelse er grei, geometri endret. Ca. 14 m i diameter, men noe utflytende.
Lengst i N: 1. Uklart markert, steinblandet rundhaug med mindre forsenkning i toppen. Haugen er bevokst med gress, lyng, gran og furutrær. D 8m, h 0,8m. 4m Ø for 1: 2. Uklart markert, langaktig, steinblandet haug. I midten er det et dypt krater med 2 store steiner i, d ca 2,5m, dybde ca 1m. Haugen er bevokst med gress, mose og lyng samt tett ungskog av furu. L NV-SØ ca 15m, br ca 9m, h ca 1m.
Befaring ØFK, Johansen & Csisar, sept. 16: Beskrivelse ok, men totalt feil geometri. Nå endret (på skjerm, ikke innmålt). Skal stemme ok nå. Spesialområde i reg.plan. Bevokst med kratt og lave trær.
Steinblandet haug, utydelig form og markering. Enkelte forsenkninger i midten og sidene. Gressbevokst. Vanskelig å avgjøre om det er en langhaug, 2 rundhauger eller en rundhaug. Samlet utstrekning NNØ-SSV ca 20m, h ca 0,25m. Påvist av Johan Berg, Sellebakk.
Jernfremstillingsplass med flere faser/blandet teknologi. På lokaliteten er det påvist en jernfremstillingsplass med kullgroper i samling med typologisk datering til middelalder bestående av fire kullgroper og en slagghaug med tappeslagg (jf. slagghaugen mellom grop B og D på planskissen lokalitet 1 Narmo 1996:211) I den andre slagghaugen på planskissen (den største slagghaugen på lokaliteten) ble det påvist slaggblokker fra en gropsjaktovn med typologisk datering til eldre jernalder
Lengst i N og i kraftledningsgate: 1. Rund røys, dårlig markert. Bygget av rundkamp og med tykt torvdekke. Krater midt i, l 2,5m, dybde ca 0,75m. I dette står en kraftledningsstolpe. Bevokst med mose, lyng og bartrær. D ca 13m, h ca 0,7m. Ca 25m SV for 1: 2. Røys, dårlig markert, rundaktig utflytende. Grop i N. Bevoksning som 1. D ca 13m, h ca 0,7m. Et par hundre meter S for husene i et grustak på gårdsveiens V-side ble en rekke groper med kulljord og skjørbrent stein funnet.