1. Rundhaug, noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygd av jord og bevokst med gress og bjerketrær. N-delen er skåret bort av den gamle vegen og her går et Ø-V-gående gjerde. Toppen er planert og danner et platå, d 4,5m. Massen er kastet ut i haugens S-del. D ca 14m, h ca 3,5m. 1m Ø for 1. og adskilt fra denne med N-S-gående grensegjerde, og på 68/23,24: 2. Rundhaug, uklart markert, men godt synlig i terrenget. Bygd av jord. Bevokst med gress og bjerketrær. N-delen er avskåret av den gamle vegen. Toppen er planert og danner et platå med d 3m. D ca 15m, h 1,5m.
Feltet består av minst 6 sikre gravhauger eller rester av slike, samt 2 hauger som kan være tvilsomme som fornminne. Samtlige hauger eller haugrester er runde eller opprinnelig runde, klart markerte og steinblandete (rundkamp). Haugen lengst NV i feltet ligger 1m SØ for hytta "Torpebu", og har imponerende beliggenhet på en høytliggende knaus. N-kanten er såvidt avkuttet i forbindelse med byggingen av hytta. Toppen avflatet, likevel trolig urørt. D 10m, h 1,5m. På en lavereliggende morenerygg lengst SØ i feltet finnes også en stor, vakker haug. På toppen av denne ligger en delvis nedgrodd helle i retning N-S, l 1,5m, t 0,2m. Bauta? Haugens d 11m, h 1,5m. Feltet gjennomskjæres av NØ-SV-gående bygdevei. På dennes NV-side finnes foruten haugen inntil hytta; segment av haug, likeledes ødelagt av veien. Den og resten av haugen på feltet - også de tvilsomme - ligger på 2043/6,9 - de øvrige på veiens SØ-side. Alle haugene på denne side av veien er urørte med noe ujevn overflate, men den nærmest veien er noe skadet i V-kanten. Et par meter SØ for denne er et svært krater i bakken, en brønn. De usikre haugene i feltets Ø-kant og inntil gammel grusgrav er urørte. Haugene er mer eller mindre bevokst med bar- og løvtrær, dessuten lyng, gras og noe bregner. De sikre haugene måler gjennomgående 6-8m, h ca 1m. De usikre har tvm 5-6m, h 0,3m. På bygdeveiens SØ-side vet man det har ligget flere hauger (kfr ØO). Daværende eier H. Børstad opplyste at skogen i 1930-årene ble bortleid til veivesenet som betinget seg rett til å drive sprengningsarbeid for å finne brukbart brusteinsmateriale til nødsarbeid. Dessuten opplyste Asbjørn Utne at det er gravd 2 brønner i området. Tillegg 1985: Etterkontroll ved Knut Habostad november 1984. I tillegg til ovennevnte hauger ble påvist: 25m SØ for SØ-hjørnet av driftsbygningen til Stenløkken, 2038/2,9 og 40m S for haugen med bauta: 1. Rundhaug. Klart, men noe ujevnt markert. Lett synlig. Bygget av jord og noe stein som i S stikker fram i dagen. Synes urørt. Bevokst med gran, furu, eik og rogn. Gras i bunnsjiktet. D 12m, h 1,5m. 5m S for 1.: 2. Rundhaug. Klart, men noe ujevnt markert. Materiale og bevoksning som 1. Synes urørt. D 6m, h 0,5m.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist fem kullgroper og tre slagghauger, jf. Narmo 1996:214 lokalitet 15. Av skissen i dagboka fremgår også en mulig tuft nord for jernfremstillingsplassen.
Lengst i N: 1. Steinblandet rundaktig haug. Dårlig markert. Bevokst med gress. Overflaten er uregelmessig. Urørt? D ca 10m, h 0,3m. 2m ØSØ for 1: 2. Ditto rundhaug. Midten er helt utgravd. D ca 6m, h 0,3m. 6m S for 1: 3. Rundaktig haug nær svaberg i SSV. Uklart markert. Urørt? D ca 8m, h 0,2m. 10m S for 3 og på svaberg: 4. Ditto rundhaug, kantene er noe utflytende. Lysmast midt i. D 5m, h 0,2m. Ca 2m ØSØ for 4: Rundaktig forhøyning med grop i midten. Kan være gravhaug. D 5,5m, h 0,2m.
Feltet består av ialt minst 6 rundhauger, alle steinblandede, noen er dårlig markerte, men likevel tydelig i terrenget. Alle haugene bærer sterkere eller svakere spor av tidligere gravning. En lengst i NØ er meget ødelagt i V-kanten. Av en i feltets V-kant er bare bunnlaget igjen, og den S-ligste haugen i denne delen av feltet er delvis utgravd. Den er bygget om et lavt svaberg som delvis stikker i dagen. Alle haugene er bevokst med gress, de fleste også med løvtrær. D 7-11m, h ca 0,2-1,5m.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av 1 mannsfigur, 2-3 skipsfigurer og flere dyrelignende og ubestemmelige figurer. Figurene er svært grunne og forvitrede. I N er en del av berget brudt vekk. Mannsfigurens høyde er 30 cm, skipene er ca. 80 cm lange.
2012: Feltet omfatter en mannsfigur, muligens som del av en plogscene, tre til fire skipsfigurer, tre dyrefigurer, en skålgrop, samt flere ubestemmelige figurer.
2016: Ristningsgruppe hugget på en jevn, Ø-vendt flate i vannsig. Bergflata ligger inneklemt mellom en garasje og et falleferdig uthus, og er sprengt av i en loddrett kant både mot N og S. Furene er generelt grunne og forvitrete, og flere av figurene er defekte og vanskelige å skjelne. Lokaliteten omfatter rester av 4-5 skipsfigurer, en menneskefigur, 3-4 dyrefigurer, en skålgrop og flere udefinerte furer.
Menneskefiguren har fallos, og står med en hevet arm og en arm holdt foran seg ut mot to smale furer forbundet med hver sin dyrefigur, orientert i ulik retning. Dette kan dreie seg om en plogscene. Mannens største høyde er 32 cm, hestene er 30 cm lange. Ved menneskefigurens føtter er det flere linjer som kan tolkes som rester etter ytterligere en dyrefigur. Det står også en enkeltstående dyrefigur litt lenger mot V, denne er 12 cm lang.
Skipsfigurene er alle svært fragmenterte, og består enten av rekker av mannskapsstreker eller en stevnavslutning med rester av en kjøllinje.
Skålgropa ligger på øvre del av ristningsflata, og har en diameter på 2,5 cm.
Lengst i SV, 3m NØ for SØ-brinken av høyden:1. Rundrøys, toppet. Klart markert, delvis med fotgrøft. Overtorvet eller jordblandet. Består av kalkstein av varierende form og størrelse. Krater i midten, d 1,5m, dybde 0,4m. D 7m, h 1,5m. 3m Ø for 1. og forbundet med denne ved en 1,5m br "bro": 2. Ditto rundrøys, men uten fotgrøft. Krater i midten, d 1,5m, dybde 0,4m. D 6m, h 1m. 1m NØ for 2., på N-brinken av ryggen: 3. Ditto rundrøys. Et par mindre groper i toppen, den i midten dypest. Løst på røysas N-side kalksteinsblokk, 1x0,5x0,3m, nok tatt fra midten. D 6m, h 0,6m. På kronen av ryggen og 8m SØ for 2.: 4. Ditto rundrøys. Urørt. D 6m, h 1,2m. Røysene er bevokst med tynt gress, kratt og større bar- og løvtrær, 1-3 ligger i tett skog, 4 i en lysning hovedsakelig med kratt.
I forbindelse med kontrollregistrering i august 2025, er enkeltminnegeometri er lagt inn på bakrunn av innmåling med C-pos, og LIDAR.
1965: Bautastein, helleformet bruddstein, orientert NNV-SSØ; står på hell NØ-over. H 2m, br 1m, tykkelse 0,2m. Bautasteinen markerer delet mellom Haugen østre og Kviberg søndre. En annen bautastein som har stått like ved den første er flyttet til Sarpsborg i forbindelse med 900 års feiringen av byen. Den står nå i parken til Borgarsyssel Museum, og en innskrift er hugget inn på den. En 3 bautastein ligger veltet et stykke nede på sandtoppens skråning og er dekket av sand. Opplyst 1965 av Jacob Olsen, forpakter på 0632/10, 0634/1,2.
Mars 2020: Befaring Teigen & Csisar, Viken fk. Kulturminnet fikk ny geometri, og ble flyttet 67 m lengre NNØ, grunnet feil kartfesting. Steinen heller allerede (ca. 60 grader vinkel fra bakken), og den holder på å rase ned fra "pidestallen" den står på.
Mai 2021: Ei eller anna gong i året etter Tryggve og Arild si synfaring i mars 2020 velta bautasteinen heilt. Den hang berre i ei roten rot, og når denne ga etter kollapsa heile greia. Graveaktiviteten til nokre små krabatar frå ei lokal maurtue hjelpte heller ikkje stort på situasjonen. Tryggve Csisar og Kristine Johansen var på synfaring i mai.
August 2021: Fylkeskommunen ved Tryggve Csisar og Kulturhistorisk museum ved Hege Damlien vart einige om at lausmassane ved foten av bautasteinen burde sjekkast ut. Dette vart gjort av Jan Berge, Morten Bertheussen og Ole Kjos frå fylkeskommunen 17. august 2021. Innan den tid var skogen hogd. Det verkar som den prosessen var i gong då Tryggve og Kristine var på synfaring i mai 2021. Massene rundt foten av bautasteinen vart reinsa fram og sålda. I denne samanheng vart det funne 9 bitar med små, brente bein. Lite meir vart observert, med unntak av noko stein under holrommet etter bautaens fot. Dette tenker vi er kilestein som ei gong holdt bautasteinen støtt i hòlet sitt.
Rundhaug, steinblandet, klart markert med antydning til fotkjede. Forsenkning i midten. Bevokst med furu, gran, bjerk, lyng og mose. D 7,5m, h 0,7m. Rett utenfor haugen i SØ ligger en veltet stein, l ca 1,5m. Kan være en bautastein som har stått oppe på haugen.
Fornminne 1-?: Hustufter. Tuftene ligger i feltes Ø-del, ved postkontoret. De er visstnok ikke pløyd, men ligger 5 m V for trappa til posthuset. Den tegner seg som en svak forhøyning (rest av voll) med en svak forhøyning inni, ca. 4 x 4,5 m N-S. Muligheter for enda en tuft 5 m lenger S og enda en 10 m SV. Disse to siste er svært usikre. Det er ikke funnet noe i tuftene. De er gressgrodde (plen) som resten av hagen.
Løsfunnene: 1 enegget skiferkniv 1 spydspiss av skifer 1 pilespiss av skifer (fragment) 1 søkkestein. Dette er funnet i et potetland i V-delen av området. Der nå hage og hus er bygd på området. Intet ble funnet under husbyggingen. Sakene er levert inn av avdød Alf Thomassen i 1960.
Andre funn: Spenne fra mellomalder (TS.12561.1) samt flere steinsaker, blant annet to skiferkniver, søkkesteiner og knakkesteiner (Ts. 11327.1-4, 13777.1-3).