NV-ligst:1. Rundhaug. Klart markert. Utnytter en knaus som er synlig i Nkanten. Urørt. Gressbevokst. D 8m, h 0,75m. 10m V for 1: 2. Ditto rundhaug. En stor helle ligger i N-kant. Bevokst med tornekratt. D 8m, h 0,75m. 17m SSØ for 2: 3. Rundhaug. Liten, lav. Urørt. Gressbevokst. D 5m, h 0,3m. Samtlige er bygget av jord og stein. I flukt med 1 og 2 og 5m V for 2 ligger en bergknaus av samme størrelse som de to. I N-kant ligger det noen steiner. Muligens er også denne utnyttet til gravhaug.
Fornminne 1) Hustuft. Oval, orientert N-S, lengde 5 m, bredde 4,5 m. Voller av torv og grus. Vollhøyde 0,3 m, vollbredde 1 m. Tufta mangler voll i Ø. Tufta er nedgravd i terrassen ca. 0,2 m dypt. Vollene er litt nedslitt p.g.a. reinsamlingssted som ligger rett ved. 9 m S for FM 1): Fornminne 2) grop. Sirkelrund fordypning, diam. 1,5 m, dybde 0,4 m. Lyngbevokst. 6 m SV for FM 2): Fornminne 3) Grop. Sirkelrund fordypning, diam. 2,5 m, dybde 0,2 m. Lyngbevokst. 12 m SØ for FM 1): Fornminne 4) Grop. Dybde 0,3 m. Oppkastet voll i N, høyde 0,1 m. Lyngbevokst.
Rundhaug. Ødelagt ved at en vanntankt med d 4m, er gravet ned i midten. D 10m, nåv h 1,25m.
Med stor sannsynlighet restene av en grav, trolig en gravhaug. Det er svært lite av haugen som er bevart. Haugen er kraftig forstyrret av vanntårnet.
S-ligst: 1. Rundrøys. Nye stein er fjernet fra toppen. I utkanten vokser det grantrær. D 13m, nåv h 0,75m. 25m NV for 1: 2. Rundrøys. Lav. Urørt. Overgrodd med gress og med flere grantrær. D 8m, h 0,4m.
Rundhaug. Bygget av jord og stein. I midten er det et krater som er nesten gjenfylt med stein, d 1,5m. Mot V og SV 2 grøfter, l 2m,br 0,5m, dybde inntil 0,5m, fra krateret og mot ytterkant. Toppflate, d 5m. D 8m, h 1-1,5m. 20m mot N er det en sirkelformet beplantning av grantrær. Muligens har den andre haugen (reg Grieg 1919) vært her. Nå fullstendig rasert.
Rundhaug, forholdsvis godt markert, steinblandet; mest bruddstein, i V mer uklart markert. Mindre forsenkninger i toppen flere steder, ellers urørt. Bevokst med gress og grantrær. D ca 7m, h 0-1m.
Temmelig klart markert, rund røys av rundkamp. Urørt. Nokså mosegrodd. Et par graner i N-kant. D 5m, h 0,3-0,5m. Røysa skiller seg klart ut fra de omgivende morenestein som her stikker opp av bakken overalt.
Bosetnings- og aktivitetsområde som strekker seg ca. 300 meter i retning Ø-V, og 90 meter i retning N-S. Inneholder bosetnings- og aktivitetsspor fra eldre- og yngre steinalder, samt gammetufter. Lokaliteten ble registrert for første gang i 1979.
Lokalitetens utstrekning er basert på registrerte tufter og positive prøvestikk. Utstrekninga er sannsynligvis avgrenset i sør og i vest. På grunn av tidsbegrensning under befaringa i 2018 var det ikke mulig å avgrense lokaliteten mot nordøst og sørøst. Det kan dermed fremdeles ligge spor etter fortidig menneskelig aktivitet oppover mot Steinhaugen og i de lavereliggende områdene inn mot Sørkjosvannet.
På grunn av gjengroing av landskapet er det heller ikke utenkelig at det kan ligge tufter som ble registrert i 1979, men som ikke ble funnet igjen i 2018, i skogsområdet nedenfor sørvestre del av feltet.
Funnene fra prøvestikk tatt under Troms fylkeskommunes befaring i juni 2018 er katalogisert under Ts.15776
I perioden 2007 – 2009 gjennomførte Institutt for arkeologi ved Universitetet i Tromsø en arkeologisk utgravning, hvor de undersøkte en tuft og tre aktivitetsområder. Funnene fra disse undersøkelsene er katalogisert under Ts.11772, Ts.11942, Ts.11943, Ts.11944, Ts.11988 og Ts.11987
Beskrivelse fra registrering gjort i 1979:
Fornminne 1-22) Hustufter. Feltets Ø-lige del som ligger ovenfor N-S gående endemorene (deler feltet i to), består av 4 y.st.a. tufter. Tre (3) av disse ligger etter hverandre på linje ØNØ-VSV på S-siden av gammel vei/sti som går fra våningshuset på eiendommen til Burfjord. (tuft 14,15,16 jfr. beskrivelse og kart) Den fjerde (tuft 17) ligger Ø-ligst av alle tuftene. På N-siden av foran omtalte vei og mellom denne og møtende vei fra Kvitebergbukta. Tuftene tegner seg som ovale forsenkninger i bakken, noenlunde klart markert. Ingen voll. Lyngbevokst, ingen stein i tuftene. I denne delen av feltet ligger også en gammetuft og en nyere tuft (gamme?) gammetuften ligger rett N for vei fra våningshuset mot Burfjord og 10 m Ø for endemorenen. Klart marekrt, rund forhøyning, sterkt einebevokst ( 3 x 3 m, høyde 0,3 m) like ovenfor en nyere tuft klart markert med vegetasjonsskifte til grønt gress. Feltets V-ligste del begynner på endemorenen (N-S gående), og omfatter 15 tufter. På toppen av morenen ligger to y.st.a. tufter, plassert helt N, helt S på denne ( henholdsvis tuft 1 og 2) Vei fra våningshuset går over tuft 1. Tuft 2 er gressbevokst. Ellers like foranbeskrevne. Ved N-ligste vei V over fra morenen mot gjerde/port ligger tre y.st.a. tufter ( tuft 4,5 og 19) Tuft 4 ligger like N for veien, mens de to andre ligger på (under) denne. Tuft 19 ligger like i porten og er endel skadd. Ellers lik de foran. Like S for porten og Ø for gjerdet ligger tre y.st.a. tufter på linje orientert N-S ( tuft 12, 11 og 10) Noe utydeligere markert enn de øvrige tufter. V-delen av feltet deler diagonalt av en vei fra fornnevnte port til våningshus, like V for denne og midt på ligger en y.st.a. tuft tydelig markert (tuft 9) Like S for denne og V for veien ligger ytterlige tre y.st.a. tufter på linje orientert \-V. I den øverste av disse (tuft 7) ligger et stort ildsted fra brenning av søppel. Tuftene virker ellers uskadde. Den nederste (tuft 13) er dog noe utydelig markert. Ø- for veien som deler V-delen av feltet diagonalt ligger 3 y.st.a. tufter ( tuft 6, 3 og 18) Den S-ligste (tuft 18) ligger like N for der veiene kyrsser. Tuften virker slitt og har lite vegetasjon, bare mosedekket torv og litt lyng. De to andre ligger i nordelen av denne øvre diagonal. Mellom disse to tuftene og tuft ... ligger to hauger, graver? 2,5 x 1,2 m x 0,2 og 2 x 2 m x 0,2 m. Begge er tydelig markert. Ellers lik. (tuft 3 og 6). Samtlige tufter i feltet virker noenlunde uskadde. Det er muligheter for flere tufter i feltet. Endel opplysninger i reg.rapporten til Bjørkludn og Helskog 1979, om Kviteberg I, s.9 stemmer ikke. Brattlia har ikke brnr.19 men 8. Kviteberg ha rikke gnr.1 med 19. Eieren av Brattlia heter ikke Helga Vangsyd, men Helga Regine Vonsyld. Gammetuft, Det ligger en gammetuft like nedenfor porten. På den gamle ferdselsveien Kviteberg-Burfjord. Tuften er tydelig markert med voller. Mål: 4 x 4 m, inntil 2 m brede voller høyde inntil 0,4 m. TILSVARER KVITEBERG I, se kart og rapport-79. Spydspiss: Henrik Nilsen kunne brette om at de under grøfting, i eiendommen nedenfor feltet (V-for) hadde gjort funn av en spydspiss av skifer. Den ble funnet 0,5 m dypt. Ble funnet i 1918 av svoger til H.Nilsen. Dennes frue har den nå til oppbevaring i personlig eie. Hun bor i Oslo. ( K.Helskog skulle prøve å få tak i denne i 1979) Funnstedet var usikkert, da H.Nilsen ikke kunne peke det esakt ut. Men mellom 50-100 m nedenfor (V-for) V-delen av feltet.
I veiskjæringen her er det i tidens løp funnet en mengde flint- og skiferstykker samt skjørbrent stein. Funnene oppbevares i Borgarsyssel Museum, Sarpsborg. Under kontrollen 02.11.1966 ble det observert noen flintstykker og en mengde skjørbrent stein. På hovedveiens Ø-side var det i 1966 ennå urørt mark. Her kan en gå ut fra at et boplassområde ligger intakt. I grusavsetninger mellom åsdragene på hovedveiens V-side mellom husene på 0687/1 og Langvik har E. Johansen observert flint flere steder. En kan derfor gå ut fra at fler steinalderboplasser finnes i dette strøket. Opplyst v/E. Johansen.
På en liten bergknaus N for liten åkerteig: Rundrøys. Ytterkanten går i ett med berghellinga i V. Markering ellers helt klar. Lett synlig. Bygget av middels stor og stor bruddstein. Brattside. I midten rundt krater, d 1,5m, dybde 0,7m. Inngravning i S-sida, l N-S 2m, br Ø-V 2,5m,største dybde 0,6m. En del stein trolig fjernet fra Øsida, her sees tydelig skjæring. Bevokst med markblomster og store løvtrær. D 10m, h i Ø 1,5m. Påvist av Harald Selåsdalen, 4845 Selåsvatn.