Lengst NV, inne på platået: 1. Rundaktig steinlegning. Nokså klar markering. Dårlig synlig i terrenget. Av middels rundkamp og bruddstein. Urørt. Mose, lyng og granbusker. Langs kanten i sentrumspartiet stein i dagen. D 4,5m, h 0,4m. 3m SØ for 1: 2. Rundaktig steinlegning. Nokså klar markering. Dårlig synligi terrenget. Av stor og middels rundkamp. Forsenkning i midtpartiet, l 2m, br 1m, dybde 0,5m. I S-kant av forsenkningen større steinblokk orientert Ø-V, l 1,7m, br 0,5m, h 0,5m. Mose, lyng og gress, vesentlig langs kantene. D 3,5m, h 0,3m. 2m SØ for 2: 3. Rundaktig røys. Svakt toppet form. Relativt klar markering. Nokså dårlig synlig i terrenget. Av middels rundkamp. Urørt.Frodig mose-, lyng- og gressvegetasjon langs kanten. I sentrumspartiet mosegrodd stein. D 4,5m, h 0,5m. 15m SV for 3: 4. Rund steinlegning. Relativt klart markert, dårlig synlig i terrenget. Av middel bruddstein og rundkamp. Anlagt i hellende terreng. Trolig urørt. Mose, gress og lyng, mye stein i dagen. D 4,5m, h 0,3m.
Dyregrav. Tilnærmet rektangulær, NV-SØ-orientert. Klart markert.Omgitt av skog, unntatt i NØ. Ikastet noe kvist. Mose- og gressvegetasjon. Mål i bunnen: L 2m, br 2m, dybde 1,5m. Br av voll 1m, h 0,3m.
Feltet består av 5 rundhauger, de fleste noe uklart markert og steinblandet. Alle, så nær som den Ø-ligste, synes å være urørte. I denne haugen, som ligger for seg selv i feltets Ø-ligste del, er det et krater, d 3m, dybde 0,5m. Haugene er bevokst med gras og mose, et par også med store løvtrær. D 5-7m, h 0,5-0,75m. Den SV-ligste haugen er noe usikker. Feltets V-ligste del ligger på 23/2,4, resten på 21/1.
Ved kontroll i 2014 ble kun 3 hauger gjenfunnet. I kant av åkeren og noen meter innover i feltet er det ryddet ut svære steinblokker og tippet en god del stein. Nåværende eier tror dette kan ha hendt etter ØK-reg i 1965, og dermed det to hauger tildekket av tipprøyser med stein. Åkeren er også utvidet i kant på den vestlige delen på 23/2 hvor en haug kan ha gått tapt også.
Gravfeltet består av minst 130 runde røyser og steinlegninger, som stort sett ligger i to grupper. En, den høystliggende, langs foten av Slottshaugen, vesentlig på 30/1,5 og 26/7 består av ca 65 lave røyser og steinlegninger. Bygget av små og middels rundkamp og bruddstein. Det finnes også nesten rene bruddstein- eller rundkamprøyser - og mer blandete. Markeringen gjennomgående klar. Ingen av forekomstene tegner seg særlig tydelig i terrenget, og de er temmelig uanselige. Enkelte synes å ha antydning til fotkjede. Fyllmasse tatt fra enkelte, de fleste urørte. Vegetasjonen består vesentlig av mose, lyng og gress, men de fleste fremtrer med naken stein i midtpartiet. Større grantrær omkring. Den andre gruppen finner man på den neste og lavereliggende terassen. Den består av ca 65 røyser. Formen varierer noe, de fleste er jevnt avrundet, men enkelte mer toppet, noen med bratte sider og avflatet topparti. Markeringen gjennomgående klar. Bygget av middels og små bruddstein og rundkamp. Enkelte av røysene har runde forsenkninger i midten, d 0,8-1,6m, dybde 0,3-0,5m. De fleste urørte. De fleste er sterkt overgrodd av mose og lyng. Omkring dem gammel granskog. Røysenes mål: D 4-12m, h 0,4-1,3m. Deler av feltet omfatter nokså usikre fornminner. Særlig NV- og NØ-delen, her kan det dreie seg om åkersteinrøyser. Men i bunnen av en røys i Ø-delen av feltet hvor det meste av massen er fjernet, 0,5m under bakken fantes kull og skjørbrent stein, noe som vel kan sies å peke i retning av at det dreier seg om gravrøyser.
Beskrivelse fra lokalitet:
På bergkolle på det høyeste punkt: Røys av middels og for det meste stor rundkamp. Steinene er utkastet og av barn bygget til borganlegg i en slik grad at gravrøysens karakteristiske trekk er borte. Mengden av stein tilsier imidlertid at anleggets størrelse har stemt overens med den flotte beliggenhet. Tvm 20m. Ifølge eieren var det varde på toppen før tyskerne anla maskingeværstilling der under krigen. I følge felles ØK-registreringskjema for "Støtvik Store", gnr. 34, skal det i følge Rygge bygdebok (se "Kilder") ha vært 2 røyser 200 m Ø for Røds hotell. Begge røysene skal være helt utkastet, med dm på 6 og 12 m.. Trolig er det to deler av den samme røysa (?) som ble funnet ved ØK.registreringen 28.08.1974. 1984: Gravrøysa ble restuarert av Larkollen Velforening i samarbeid med Universitetets Oldsaksamling. Under restaureringsarbeidet ble det funnet et gullbelagt bronsesmykke fra ca. 800 BC.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
C.37527. Fragmentarisk bøylespenne av bronse og gull fra bronsealderens periode V. Spennen foreligger i 5 deler, som tilsammen omfatter store deler av de to skålene av gull og større deler av rammeverket omkring disse. De delene som mangler, er i første rekke den bøylen som har bundet de to skålene sammen, samt nålen som har vært festet til bøylen, og den ene av de to bronseskålene som trolig har dannet underlaget i skålene. Den bevarte bronseskålen er 0.9mm tykk og uten ornering. Over dette bronseunderlaget er det lagt ovale skåler av 0.3mm tykt gullblikk. Gullblikkskålene, som er skadet og deformert, har sannsynligvis vært omtrent like store. Største diameter er 6.6cm, diameteren vinkelrett på denne er ca. 5.3cm. Disse målen kan, på grunn av skadene, avvike noen millimeter fra opprinnelige mål. Gullblikkskålene er dekorert med båndornamenter, en form for pressblikkteknikk. Begge skålene har et C-formet tredobbelt bånd, med riflete linjer som åpner seg mot bøylefestene. På den ene skålen går det midt på to spiraler ut fra den innerste linjen i båndet. Inn mot bøylefestet er det på denne skålen en M-lignende figur med opprullete ender. På den andre skålen er partiet nærmest bøylefestet ødelagt, men herfra og inn mot midten går det to parallelle linjer som begge ender i en spiral vendt fra hverandre. Gullblikkskålene har vært brettet inn over de underliggende bronseskålene. Bretten er inntil 4mm bred og har tjent til å holde gull- og bronseskålene sammmen. Gjennom denne bretten er det laget fire små hull på hver skål, plassert ved bøylefestene, overfor disse og tilnærmet vinkelrett i forhold til dem, motstående hverandre. Det ser ut til at det har vært tilsvarende hull i bronseskålene, som har ligget inne i bretten av gullblikk.Rammen består av en bronsekjerne med en viklet gulltråd som helt dekker kjernen. Bronsekjernen er rund, diameter 5 mm og med en U-formet fure på innsiden, laget som anlegg for skålene som dermed kunne trykkes på plass i rammene. Skål og ramme har i tillegg trolig vært festet med metalltråd av gull eller bronse gjennom hullene i skålene. Det er spor etter festestedene i rammene, i form av små glipper mellom gulltrådene på innsiden av dem. Det ble funnet 5 deler av bronsekjernen. Tre av dem hang sammen med gulltråd. De tre, sammen med et annet stykke, hører trolig til den ene halvdelen av spennen, det siste stykket til den andre halvdelen. Gulltråden som har vært brukt, er flat, 1.0mm bred og 0.3-0.4mm tykk. Deler av gullbeviklingen er idag revet opp og ble funnet i vaser eller som løse ender. Sansynligvis har bøylen mellom de to delene av spennen vært festet til bronserammen rundt skålene, men det har neppe vært viklet gulltråd omkring festepartiene. Anslagsvis mangler da ca 10cm av denne gulltrådbeviklete rammen rundt den ene skålen og 2.5-3cm av den andre. De to ovale halvdelene av bøylespennen, inkludert skålene og rammen omkring, har hatt diametere på ca 7.9cm (største) og 6.3cm (minste). Bøylen har trolig vært omviklet med gulltråd, på samme måte som rammen rundt skålene. Det kan også den innerste delen av nålen ha vært, mens den ytre delen, ved spissen, snarere har vært belagt med gullblikk. Spennen ble funnet under Egil Mikkelsens arbeid med restaurering av en utkastet gravrøys på "FURUTOPPEN" på VARDEFJELLET, STØTVIG STORE (34/286), ved LARKOLLEN, RYGGE, ØSTFOLD, 15. -16.september 1984. Spennen lå blant utkastet stein like øst for røysa.
Fornminne 1: Boplass. I områdets NV-lige hjørne er område hvor torven er fjernet. Lengde 7 m Ø-V, bredde 5 m N-S, dybde (torvas tykkelse) 0,1 m. Ellers flere steder der torven er fjærnet. Området er omtrentlig angitt av Isak Sarre og gitt en vid begrensningslinje.
Beskrivelse hos Myhre (1960) under Odners registreringsrapport:
"Hoh 35 m. Boplassen ligger ovenfor Skoltenesset ca. 300 m fra sjøen, like NV for en kraftig morenerygg. Her ligger en strandterasse, og terrenget må ved tidligere høyere vannstand ha vært en bukt. Spredte forekomster av kvarts, hornstein og dolomittflint blev funnet her. Ingen redskaper så vidt jeg kan se." (Ts. 6172 a - b)
2026: Geometri noe endret fra Myhres beskrivelse. Må kontrolleres i felt.
Høyt og fritt, 10m Ø for gammel bygdevei fra Veggeland: Rundhaug. Klart markert. Delvis lagt opp mot en stor jordfast stein i V. Nokså rasert i toppen, der en god del stein synes. Lyngbevokst, noen bjørker. D 7m, h 1m.
Lengst i NØ: 1. Rundhaug, noe uklart markert, men godt synlig i terrenget. Ujevn overflate pga overgrodde stubber. Trolig urørt. Bevokst med furutrær og lyng. Inntil haugen i V en fordypning i terrenget. D ca 9m, dybde ca 0,75m. Ca 6m SV for 1: 2. Rundhaug, klart markert med avrundet profil. Urørt. Antydning til fotgrøft rundt hele haugen, br 0,2m, dybde 0,1m. Haugen er bevokst med furutrær og lyng. D ca 7m, h 1-1,5m Ellers på moen finnes noen mindre forhøyninger som helt sikkert er naturlige.
Lengst i V, på 213/14: 1. Langhaug. Klart markert. Flere søkk i toppen, så haugen har en noe uregelmessig overflate. N-ligste 2m ligger på 213/8,26. Lyng, noen bjørker. L ØNØ-VSV 12m, br 5m, h 0,75m. 20m NV for 1: 2. Rest av langhaug. Kan virke naturlig. Hele NV-delen er fjernet av den gamle bygdeveien. Lyngbevokst. Nåv l NNØ-SSV 13m, br 5m, h 0,75m. 30m N for 2, høyt og fritt: 3. Rundhaug. Klart markert med fotkjede av middels stein som vises flere steder. Mindre søkk i toppen. Gressbevokst. D 12m, h 1m. 5m N for 3, og noe lavere i terrenget: 4. Langhaug. Klart markert. Overflaten har en del mindre søkk, ognoen trær har hevet torven, så haugen har en ujevn overflate. Lyng, gress og noen bjørker. L N-S 13m, br 5m, h 1m. 20m ØNØ for 1, på 213/8,26: 5. Rundrøys. Klart markert. Krater noe SV for sentrum og her vises en stor, jordfast stein i N. Kraterets mål: l Ø-V 4m, br 2m, dybde 0,5m. Røysen er rotet i også i N og Ø, her er "sjakter" og groper. Røysen er sterkt overtorvet, men her er en god del stein i dagen. Lyng, mose, noen bjørker. D 12m, h 2,5m. Kloss inntil og N for røysen ligger en langaktig røys, som helst skriver seg fra rydding. Området hvor røys 5 ligger, ble kalt "Vårdauhola" fordi utsultede krøtter ble lagt her når de døde i vårknipa. 100m NV for, noe høyere i terrenget, kloss inntil og Ø for den gamle bygdeveien fra Veggeland, på 213/1,9: 6. Rundhaug. Klart markert. Søkk i toppen, og en god del stein i dagen. Lyngbevokst, en del bjørk og en rogn. D 10m, h 1,5m. 30m N for 6, noe høyere i terrenget, på Ligsteinsbergan, på 213/10: 7. Rundhaug. Klart markert. Omrotet i toppen, en del stein synlig. Lyngbevokst, noen bjørker. D 6m, h 0,75m. 20m Ø for haugen, på 213/1,9, ligger en stor stein kalt Ligsteinen". 30m NV for 7, noe lavere i terrenget og på 213/1,9: 8. Rest av rundrøys. Den NV-lige delen tatt av bygdeveien. Løs rydningsstein i overflaten. Gress og lyng. D 7m, h 0,5m.
Lengst N i feltet: 1. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Flat på toppen, med svak forsenkning, d 2m, dybde 0,1m. Haugen er grasbevokst. D 6m, h 0,5-0,7m. 13m VNV for 1.: 2. Rundhaug. Forholdsvis klart markert i N, V og S. Steinblandet. Er trolig bygget opp på en NV-hellende fjellknaus (i N og V stikker grunnfjellet i dagen). Urørt. Haugen er bevokst med gras og kratt. Langs kanten i haugens V-lige del 3 store bjørketrær. D 7m, h 1m. 8m NNV for 2.: 3. Rundhaug. Noe uklart markert i S og Ø, faller brattere av mot N og V. Steinblandet. Flat på toppen, og her en liten forsenkning, d 1m, dybde 0,1m. I toppens NNV-lige side stort løvtre. Ellers bevokst med gras. D 6m, h 0,8m. 15m S for 3.: 4. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Flat på toppen, med svak antydning til krater, hvori ligger en del rundkamp. I toppens NV-lige del stor rundkamp, tvm 0,6m, h 0,5m. Haugen er overgrodd med tornekratt og løvtrær. På toppen har stått et lysthus. D 8m, h 1m. Haug 1 ligger høyest i hellingen, 3 lavest, på brinken.
Befaring 2015: Intakt. Haug 1 er svakt markert i terrenget, haug 2-3 ligger på naturlige forhøyninger i terrenget, og er vanskelig å skille fra disse. Haug 4 er klart markert.