Feltet omfatter 6 hauger som alle er jevnt avrundet, men nokså klart markert. De to NØ-ligste ligger på hver sin åkerholme med avstand 5m. Den N-ligste av disse måler, d 7m, og ser ut til å være skadet i kantene ved pløyning. Den NV-ligste har fått en høyspentstolpe i NV-kanten, men er likevel best bevart. De øvrige er påkastet rydningsstein. Haugene er bevokst med gress, torne- og eikekratt samt løvtrær. Haugenes d 9-11m, h 0,5-1m. 6. mai 2015: Befaring/kontrollreg. ØFK. Tre gjenfunnet. Området lengst V består av kratt og buskas, veldig vanskelig å sikkert påvise haugene. I tillegg en del rydningstein i dette området. Hele feltet burde egentlig vært delt i to, siden de to østligste haugene ligger noe adskilt.
Feltet består av minst 7 fornminne: 6 rundhauger og en rund(?) steinsetning. Fornminnene ligger tilsynelatende tilfeldig spredt utover området. Haugene er gjennomgående klart markert, formen er relativt avrundet; et par Ø og N i feltet er så sterkt skadet at den opprinnelige formen er vanskelig å fastslå. Byggematerialet i alle synes å være steinblandet jord, i den N-ligste så sterkt at den synes å ha karakter av røys, men vanskelig å si på grunn av skader. To hauger ligger Ø for og to kant i kant på hver sin side av driftsvei. Disse synes relativt uskadde, den V-ligste har dog en større forsenkning, d 3m, dybde 1m, og en er berørt av veien. De resterende to haugene er svært rasert av tyske militære anlegg fra tiden 1940-45. Haugene er helt utgravd og brukt som kanonstilling og mitraljøsereir. Den ene har en forsenkning i midtpartiet, d 5m, dybde 1m. Den andre som har tjent som kanonstilling og her står kun en lav voll tilbake. Hva som utgjør den opprinnelige vollen og hva som er nytt er vanskelig å bestemme. Eieren mente det stort sett er foten av haugen som er tilbake. Gress- og lyngdekke, løvkratt og trær. Steinsetningen befinner seg lengst Ø i feltet. Den er totalt rasert av tyskerne og brukt som mitraljøsestilling. To reiste stein står tilbake, mellom disse er det en kantstilt helle, trolig satt der av tyskerne. I alle fall 2 større stein som trolig har tilhørt fornminnet, ligger veltet. Hele området mellom de to reiste steinene er utgravd ca 0,7m dypt. N for denne er det forsenkninger i marken, kan være spor etter fjernede stein. Mål på reiste stein: NØ-ligste: h 1m, br 0,6m, tykkelse 0,25m. SV-ligste: h 1,3m, br 0,8m, tykkelse 0,5m. Kantstilte helle: L 1,5m, h 1m, tykkelse 0,2-0,3m. Mål rundhaug: D 9-12m, h 0,4-1m. Mål steinsetning: Tverrmål 7m. 5-10m N for steinsetningen, skal, ifølge Hans Kristian Otterstad, gårdens eier 1974, ha vært en tilnærmet solkorslignende steinlegning og her skal det ha vært stein med skålgrop. Delvis ødelagt av tyskerne, delvis overtorvet, kan ikke lokaliseres, men det er mye stein under torva, og det kan ikke utelukkes at det finnes flere fornminner i området. N for feltets N-lige haug skal det, igjen ifølge Hans Kristian Otterstad, ha vært 2 røyser som ble fjenet av tyskerne. I dag er det kun digert hull etter bunker.
Feltet består av 6 sikre rundhauger og 1 usikker rundhaug. Alle haugene er klart markert og tegner seg tydelig i terrenget. En haug har tydelig fotgrøft, i toppen på denne en litt sundsprengt, ovalformet rundkamp, 1 x 0,8m. Alle haugene er steinblandet og har med unntakelse av 1, svake forsenkninger i toppen. En haug som ligger midt i feltet mot NØ, er mest utgravd. Den har en grop med d 3m, dybde 1,2m, og er til dels fyllt med grov rundkamp. Dette er den største haugen i feltet med d 13m, h 1,3m. Haugen ble påbegynt utgravd av gårdens tidligere eier, Johan Saasen, som 15-åring. Intet ble funnet og forsøket ble oppgitt. De andre haugene måler fra 4-12m i diameter, h 0,5-0,9m. En haug som ligger lengst mot N i feltet, ligger på 37/2. På denne er kjørt på en del stein fra dyrkningen; de andre haugene ligger alle på 37/1.
Ved kontroll i 2014 er den ene haugen blitt tolket som en langhaug hvor en stor furu i midten har vært med å bryte opp sammenhengen mellom formene i nyere tid. Den nordligste haugen ligner i dag en rydningsrøys, og kan være usikker som kulturminne.
40m ØSØ for en annen gravhaug og 10m NV for kryss fv 69 og gårdsveien til 39/396: 2. Rundhaug. Planert på toppen og en liten forsenkning her, muligens likevel urørt. Haugens SV-side er skåret gjennom av gårdsvei. I snittet her mot haugens V-kant, brannspor, ca 1m under haugens overflate, t 8-9cm. Haugen er gras- og mosebevokst. Furu. D 12m, h 1,20m.
I 2014 ble to funnet to hauger til i umiddelbar nærhet. Den ene er meget tydelig 5 m i diam og 0,5 m høy. Den andre er mer uklar og liten forhøyning. Dette året var det ingen vegetasjon på området noe som kan ha synliggjort disse mindre klare strukturene.
1974: Lengst NØ i relativt åpent lende: 1. Rundhaug av sandjord, steinblandet? Klart markert, antydning til fotgrøft. Jevn avrundet form. Urørt? Mose, gress og lyngdekke. Noen busker. I N-kant er det en stor bjørk. I haugens midtparti er det en jordfast stein-bauta? L 40cm, br 35cm, h 30cm. D 10m, h 0,5m. Ca 40m SV for 1: 2. Rundhaug av steinblandet jord. Klart markert, fotgrøft, iallefall i V. Nokså ujevn overflate, kan skyldes tidligere gravning. Haugen er dekket av et tykt humuslag, mye lyng samt unge gran- og furutrær. D 11m, h 0,6m. Kant i kant og V for 2: 3. Rundhaug av steinblandet jord. Klart markert, antydning til fotgrøft. Flat form, noe ujevn overflate, i Ø en V-formet forsenkning, dybde 0,2m. Mose, gress og lyngdekke. Noe løvkratt, unggran langs kantene. I S-kant av haugen er det en større jordfast blokk, l 1m, br 0,8m, h 0,9m. D 10m, h 0,5m. 35m NNV for 1 og på bergknaus: 4. Rundhaug, steinblandet. Nokså klart markert, i S-V med fotkjede. I V er det berg synlig. Urørt? Mose, gress og lyngdekke. Ungfuru. I V-kant er det en større helle, 1x0,75x0,2m. D 12m, h 0,6m.
2023: Gravfelt, inkluderer 4 gravhauger. Lokaliteten inkluderte tidligere enk.1 og 4, men disse er skilt ut grunnet avstand. Det er kun de S-ligste, enk.2-3 som er med i 1974-beskrivelse. Det ble likevel funnet to nye gravhauger (enk.5-6). Det har nylig vært hogst i og ved gravfeltet, men terrenget fremstår ryddig. Det står noen få lave trær SV på lokaliteten. I Ø-del er det av grenset av noe høyere terreng.
Det finnes i dag 2 mulige dyregraver i grisebingen N for uthusene. Lengst i NV: 1. Noe avlang forsenkning. Gress- og brenneslebevokst. L N-S 1,5m, br 1m, dybde 0,5m. 12m SØ for 1: 2. Forsenkning som 1. Gressbevokst. L N-S 1,5m, br 1m, dybde 0,4m. Iflg tidligere eier Paul Oderaaveen (før nåværende eier Stein Bjørgo), var det minst 100 dyregraver i dette området da han kom til gården ca 1935. Da var dybden i flere mer enn 1m. Han betegner dem som gråbein-/ulvegraver. Samtlige unntatt de 2 beskrevne fjernet pga utbedring av åkeren.
På grasbevokst, svak s-vendt slette i bjørkelia en slagghaug og mulig tuft. Slagghaugen er rund og flat, med jevn overflate ganske klart markert og tydelig. Overvokst med bjørk og einer. Mål: D 5m, h målt fra S 0,5m. En trang N-S gående sjakt fra haugens N-ligste sidekant. Vider seg ut mot N, og danner en rundaktig forsenkning skåret ned i bakken, med en noe ujevn avgrensning. Der sjakta munner ut i gropa ligger middels store bruddstein. 3 mindre bruddstein i SV-hjørnet av gropa. Antydning til voll i N- og V-sidene. Mål: 3m N-S, 3,5m Ø-V.Sjaktas l ca 1,5m, br 0,3m, dybde 0,2m. Dette er muligens ei tuft i tilknytning til jernvinneannlegget.
Gravfeltet har bestått av 7 rundhauger, 1 langhaug, 1 trekantet steinlegning og 1 firkantet steinlegning. Alle haugene har vært utgravd og er dårlig markert. Noen har store groper som til dels er gjenfylt med stein, andre er flate på toppen, de fleste steinblandet.En rundhaug, d 12m, h 0,7m, som ligger i feltets NNVlige del, har synlig fotkjede. Dette er feltets største haug. De andre rundhaugene har d 6-10m, h 0,5-0,9m. Langhaugen ligger i feltets midtre del, orientert NNV-SSØ. En fordypning, 3 x 2m, finnes i haugens NNV-lige del. En høyspentmast er plassert på haugens SSØ-lige del. L 14m, br 6m, h 0,5-1m. Den trekantede steinlegningen ligger i feltets Ø-lige del, ca 20m fra feltets NNØ-lige hjørne. Steinlegningen er plassert på et flatt platå, en hjørnestein er synlig, de to andre hjørnene kan bestemmes etter platåets trekantete form. Den synlige hjørnesteinen ligger i steinlegningens NNØ-lige hjørne. Sidene i steinlegningen synes å være 10m lange. Lengde inn fra hjørnene til sentrum ca 5m. Den firkantete steinlegningen ligger midt på feltets NNV-lige del, 12m inn på feltet. Her er 3 steiner på linje Ø-V. L 2,5m. Avstanden mellom steinene 0,25 og 0,50m, h 0,35m. De andre steinene i steinlegningen kanikke med sikkerhet påvises, men noen kan tilhøre fotkjeden. I Ab 1891 (Besseberghaugen) er steinlegningen oppgitt å være 3m lang N-S, 2,5m Ø-V, h 0,15m. Av de 8 haugene Nicolaysen undersøkte, ble rundhaugene 3 og 5 ikke gjenfunnet (rasert). De var henholdsvis 9 og 6,12m i diameter og 1,2 og 0,6m høye.
Befaring 2015: Gravfeltet er svært skadet, trolig bl.a. på grunn av den nevnte utgravningen og en høyspenttrasé over feltet. Det ble kun registrert to sikre gravhauger, resten av enkeltminnene mangler derfor geometri. De to innmålte haugene er skadet og hele lokaliteten er overgrodd med kratt og trær.
Klar forhøyning med god kulturjord som hever seg over den magre, sandjorda rundt. Lengde ca. 30 m, bredde 20-30 m, høyde 0,7-1 m. Det ligger en potetåker ovenpå jordsmonnet. Etter min mening en sikker gårdshaug. Det gamle kjente tunet på gården (ca. 1900) lå ca. 100 m VSV og 1 m høyere i terrenget. (se X3 S4 6075), men her er ikke så god vegetasjon god kulturjord.
Rundhaug av sandjord. Klart markert, bratte sider, flatt topparti. I NØ og SØ fører en slags "jordbru" opp til topplatået, hvor det står et bord og en krakk-har vært brukt som lysthus. Gresstorvdekke, enkelte steder avslitt p.g.a. beitende ungdyr. Topplatået er omgitt av 6 lindetrær. D 14m, h 1,7m. D topplatå 8m. Haugen er noe usikker som fornminne, kan være oppbygd i forbindelse med anlegg av hage.