Rundhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Fordypning i toppen, 4 x 5m som ender i en sjakt i Ø-lig retning, dybde 1m. I Ø og S ligger stein tydelig i dagen. Kratt av løvskog, ellers grasbevokst. D 13m, h 1-1,5m.
Kirkegården danner et platå i haven. Omkring dette løper en steinmur som opprinnelig skal ha vært høyere enn selve platået. Innenfor murene skal det være funnet menneskeskjeletter samt bein av hest og andre husdyr. Området er 17,5x17,5m, og det fortsetter inn under hovedbygningen.
På et Ø-V-gående lite og tørt høydedrag, i myra: Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Gjenfyllt i midten.3-4 bjørk på vollen, ellers einerkratt, mose, lyng og reinlav. D ytre mål 5,5m, indre mål 1,5m, dybde 0,9m. Vollens ytre h 0,4m.
1. Rundhaug. D 8m, h 0,7m. 25m NØ for 1: 2. Rundhaug. D 10m, h 0,6m. 1992: Traktorvei mellom haugene. Inntil haug 1's S-side går en hulvei fra åkeren og over høydedraget.
Langrøys. L 10m, br 6m, 0,3m. Det ligger en stor steinblokk øverst, i den sørvestre enden. Det stikker opp en og annen større stein, men røysa ser ut til å bestå av relativt små steiner. Røysa har et tydelig humusdekke og den har lite markerte overganger mot naturbakken rundt. Røysa ligger på en bergrygg og er veldig inneklemt mellom Langbakken 15 og veien opp til Langbakken 17.
Stein, for det meste bruddstein lagt i ring på fjellet. Mest stein i S, en del spredt i N. 4m N for ringen ligger en helle, 0,8 x 0,35 x 0,2m. Alt i alt ligger det stein i et område med d 3,5m, h 0,3m. Det er mulig at det er restene av en gravrøys, men dette kan ikke konstateres med sikkerhet. Bergformasjonen grenser i Ø til "Engemåsan". Påvist av Klara Buer, Kløfsrud, Rakkestad.
I toppen av den bratte ura: ØNØ-vendt hule. Bunnen heller 30 grader oppover og innover fra åpningen. Hulen deler seg i en V-gående og en SV-gående arm. SV-armen fortsetter oppover i en sprekk med kald luftstrøm. Åpningen er hvelvet i en halvsirkel over flat bunn. Den er fuktig og lite egnet som oppholdssted. Hulens åpning: Br 2,8m, største h 1,7m. Ytre del temmelig jevn h 1,1m, dybde 3m. V-gående arm har h 1m, dybde 0,5m. SV-gående arms dybde til sprekk er 1m, h 0,5m. Påvist av Johannes Nysveen, 2636 Øyer.
Lengst i N kan det har vært en inngang gjennom en svak forsenkning. Herfra løper det en tydelig mur 130m mot S hvor de S-ligste 30 metrene svinger svakt mot Ø. Muren stopper så ved en kløft som fortsetter mot Steens Kalkbrenneri. I kløften finnes en rund forsenkning, d 5m, som synes å være menneskers verk og som kan ha forbindelse med borgen. Langs kløften, på dens SØ-side løper en 135m lang mur i retning SV-NØ på toppen av en naturlig rygg. Det er noe uklart hvilken funksjon denne muren kan ha hatt, sett i sammenheng med de øvrige murene. Hvor denne muren møter selve borgmuren finner vi en tydelig inngang som i et stykke på 15m løper mellom en dobbelt mur. Muren kan så følges mot Ø i en lengde av 100m, og dreier så mot N, hvor vi finner at den er 55m lang. Her stopper den så i et stykke på 10m, men gjenfinnes hvor den løper 60m i retning Ø-V. På denne siden av borgen finnes også en indre mur som følger den sistnevnte del av ytre mur til inngangen i N, hvor de 2 murene synes å løpe sammen. På Ø-siden av den 10m lange åpningen i muren gjenfinnes en indre mur som dreier i en bue mot S i en lengde av 75m. I den S-ligste delen av borgområdet ligger et stort myrsøkk som kan ha tjent som brønn eller vannforsyning.