1968: Antagelig fjernet gravfelt N-S 150m, Ø-V 75m. Iflg Ab 1869 s 120 u Hauger (67/1) skal det på et beite (åker?) Sfor husene i en rad fra Ø til V ligge 6 runde, vide hauger. Overpløyd. På flybilde 1378 C10 kan det i dyrket mark sees 6-7 runde, hvite flekker som kan være de nevnte hauger.
2018: Sannsynlig overpløyd gravfelt. Utvidet lokaliteten ca. 150 m i retning sørvest, på bakgrunn av "historisk kart 1947". Vær oppmerksom på at det kan være flere overpløyde gravhauger langs nordsiden av elva i retning sørvest. Utvidelsen ble innmeldt av Tormod Fjeld.
Rund steinsetning. Nå bestående av 5 mosegrodde helleformede bruddstein som vender flatsiden inn. Bare N-siden er bevart, på S-siden ingen stein synlige. Disse må enten være nedgrodd i mose ellerfjernet. 3 av de gjenværende steinene står, en heller utover (Nover), en i V rager såvidt over mosen, avslått? Opprinnelig må ringen formodes å ha bestått av omkring 12 steiner. Grunn grop i NV-siden ellers urørt. Bevokst med noen grantrær, mose og litt lyng. Steinavstand 1,5-2m. Steinens mål: 0,4x0,15m, h 0,3m, 1,6x0,2m, h 0,2m. Steinsetningens d 7,5m. Grusgropene nedlagt 1918-1920, men tatt i bruk igjen 1967/68 avgrunneierne på Reklingsholm og Høiom. Steinsetningen ligger rimeligvis til en gammel veilinje gjennom "Bjørndalen". Opplyst til statsstipendiat Erling Johansen, Kråkerøy, ved gårdens tidligere eier Wilhelm Sørensen, som hadde fått rede på ringens beliggenhet av sin nabo John Holmen (74/7).
Langaktig røys. Uklart markert. Opplagt på en liten bergknatt. Bygget av middels stor bruddstein. Nå sterkt utrotet så berget ligger i dagen. Lyng, lav og ospebusker. L N-S 7m, br 6m, h 0,5m. Sies å være brukt til grue i senere tid.
Tuft, oval, lengde 6 m (NV-SØ), bredde 5 m. Tuften er i motsetning til det øvrige terreng vannrett, slik at en ikke har noen voll mot NØ. Mot NV er vollen heller dårlig markert, mens den mot S og SV er godt markert. Høyde ca. 20 cm, bredde ca. 30 m. En smal sti i retning SV-NØ skjører over tuften i dens S-del. Tufta er bevokst med gress. Fra øK.reg. i 1987: Tuft.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Klart markert, avflatet, overtorvet, sandblandet. Bevokst med mose og lyng. Et par nåletrær. D 7m, h 0,5m. 25m S for 1, og høyere i terrenget: 2. Ditto rundhaug. Klart markert unntatt i S og SV. Her er haugen ødelagt ved graving. Dette ser ut til å ha skjedd ganske nylig. Grop i midten, d 1m, dybde 0,5-0,7m. Ellers noe opprotet overflate. Bevokst med mose og lyng. Gran og noe løvkratt. Et par stubber. D 7m, h 0,5-0,7m. Befaring av Helge Braathen 07.05.1975 i anledning forespørsel om frigiving pga nydyrking. Grunneieren og herredsagronomen deltok i befaringen. Etterkontroll ved John Erik Sundby 08.11.1984. Haugene var fortsatt bevart, men det var pløyet inn til kanten.
Kontrollregistrering 2017:
Lokaliteten ligger som to åkerholmer i dyrka mark. Det er noe vanskelig å avgjøre avgrensningene av haugene da de er tilvokst med kratt og det ligger kvisthauger på dem.
Lengst i N, på knattens høyeste punkt: 1. Langhaug. Noe uklart markert, men godt bevart, steinblandet. En del rundkamp synlig. Svakt innsøkk i N, ellers noenlunde jevnt oval. Bevokst med rogn, lyng og gress. L VNV-ØSØ 9m, br 6m, h 1,25m. 25m SSØ for 1: 2. Sted for tjærebrenning i gryte - ikke forhistorisk. På en flat flyttblokk av granitt, 1,5x1,25x0,5m, som ligger på en hylle i bratthenget S for husene på gården, finnes innhugget en figur, nærmest et tre, som består av en 75cm lang fure orientert N-S, som begynner helt i blokkens S-lige kant. Mot V 30cm fra S-enden går en "gren" 35cm lang. 10cm lenger mot N går en ny "gren" mot ØNØ 33cm lang. Dybden varierer fra 0,7 -1cm. Se skisse. Det innhugne treet er et teknisk hjelpemiddel som ble benyttet ved fremstilling av tjære. Gryten med tyrikvist ble stilt over "treet" med bunnen opp, og det ble tent varme oppå. Tjærensamlet seg i greinene og stammen og rant via "koppen" (det trekantete felt) ned i et spann som ble stilt inntil den bratte skrenten. Opplyst ved gårdbruker Sverre Anders Schøller, Linsebråten, Øvre Talune ved registreringen i 1967.
På Ø- og SØ-kanten av vollen, på brinken ut mot bekken: 1. Slaggforekomster med konsentrasjon rundt en jordfast stein i SØ-hjørnet av vollen der grastorva er skavet av. Her finnes en mengde slagg, mest små biter. N-S 3m. Videre N-over ble slagg funnet ved prøvestikk. 10m NNØ for 1, ligger svart kullblandet jord i dagen. I N-hjørnet av setrevollen, 20m N for 1: 2. Rund grop. Trekull ikke påvist ved prøvestikk. D 3m, dybde i S 0,7m. I N flater gropa ut mot terrenget rundt. 2m NV for 1 og 13m Ø for årebua: 3. Tuft. Trolig etter en eldre årebu. Tufta er markert med en mur, br 0,8m, av grov stein mot Ø, i V er ytterkanten markert med en 0,8m bred voll med oppstikkende stein. I S stikker enkelte mellomstore stein i dagen. På yttersiden er det en svak fordypning, trolig etter takdryppet. Inngang har vært mot N og dørhella stikker opp av grastorva. Her er også spor av takdrypp. Tufta har hatt to rom, det største mot N. Tufta er grasbevokst. Ytre mål: 5x5m. St roms indre mål: N-S 2,7m, Ø-V 3,7m. Minste roms indre mål: N-S 1,4m, Ø-V 3,7m. Selve blestergropa som slaggen stammer fra, må ha ligget under tufta, trolig under S-delen. På selve setervollens S-SV-del finnes en rund kullgrop.
Rundhaug. Klart markert. Antagelig steinblandet. Forsenkning i toppen, men trolig likevel urørt. Bevokst med gran, lyng og gress. D 5m, h 0,5-0,6m. Kan være naturdannelse og derfor tvilsom som fornminne.
1968: 1 gravrøys og rester av flere. I feltets NØ-re ende en stor, sannsynligvis rund røys. Klart avgrenset og tydelig markert i V, N og Ø, selv om noe stein er rast ut i NØ, på NØ-ligste og høyeste punkt på bergryggen, røysen ligger på S-kanten av knaus som er bratt i N. Tydelig i terrenget. Bygd av for det meste forholdvis stor rundkamp og noe stor bruddstein. Steinene er gjennomgående større enn løftestein og lavgrodde. Røysen er noe mosegrodd med einerkjerr i Ø-re del. Mot SV er store mengder stein utrast, særlig i S-lige del og steinen danner her nærmest en fortsettelse i SV-lig retning. D 5m, h 1m. Utrast mot SV 7m. Vel 1m SV for den utraste steinen et jevnt lag stein, noen steder noe høyere, men gjennomgående ikke over 0,3m h, i 5m's br.NV-SØ som et belte 16m i SV-lig retning. Røsslyng og trær innimellom. Røysen er kjent som "varde" i omegnen og blant andre eieren på Andersrød (91/5) vet at det tas stein herfra til fyllmasse ved den store byggevirksomheten i området. Det kan ikke utelukkes at dette har vært ei langrøys, 5m br og 30m l.
2025: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser og 1 bygningsrest. Den dominerende røysa (enk.1) finnes på høyeste punkt i NØ, og er kraftig forstyrret og utkastet i S. Det ligger en røys (enk.2) i SV, tolket som gravminne. Mellom enk.1 og 2 ser det ut til å være en rektangulær grunnmur (enk.3). Trolig har det stått en nyere tids bygning her, og i dag ligger bygningsrest og enk.2 innenfor eiendom 91/50. Lokaliteten er avgrenset av skråning/stup i NV og SØ, med god panorama utsikt. I dag er det tett skog som hindrer syn i retning N og V.