På en smal NNØ-SSV-gående morenerygg, tvers over denne og på brink ned mot Jora i V: Rund dyregrav, klart markert med voll. Tydelig i terrenget. Gropa litt gjenfylt, noe utgravet i retning Ø-V. En furu midt i gropa, ellers gras, lyng og mose. Vollens br 2m, h 0,1-0,5m. D 3-4m, dybde 1,7-1,8m. Påvist av Hans Jordalsløkken, 2640 Vinstra
Antagelig opprinnelig rundhaug. Uklart markert. Steinblandet. Forsenkninger i toppen. Røysa ligger 2-3m fra V-kanten av bergryggen og ved foten av denne ligger en hel del stein som kan ha kommet fra haugen. Bevokst med høye trær, lyng. D 8-10m, h 0,3-0,4m. Kan være overtorvet rundrøys. Ad fornminnene 1515 Q14 R03,R04,R05,R06: Fram til ca 1870 gikk den gamle ferdselsveien langs dalsøkket SV for Orkællåsen der fornminnene ligger.
Gårdshaugen som er 70 m lang NV-SØ og ca. 40 m bred, skjæres tvert av en kjerreveg, retning NØ-SV. En kan merke en svak forhøyning og eieren på brnr. 7 sier at svartjordlaget er vel 1/2 m dypt. Han hadde også funnet krittpipebiter, søkkesteiner og en tranlampe av kleberstein. Gårdshaugen er bevokst med eng. Havnemulighetene er gode nede ved fjorden. Ved befaring foretatt av Olav Sverre Johansen 16/6-73 innkom følgende gjenstander gitt som gave av Brun Olsens enke: Dolformet gjenstand av hvalbein. Vevlodd av kleberstein Et helt og et fragmentarisk fiskesøkke av kleberstein. Hun kunne opplyse at dybde på svartjordlaget var hele 2 m. Dette var konstatert ved graving av en vannledning. Sønn av Brun Olsen, Olav Kyrre Olsen, står nå som eier av 40/7.
Rundrøys. Godt markert og bevart. Bygget av rundkamp, hovedsakelig under mannsløft. En del utkastet stein, vesentlig i NØ, forøvrig synes røysen å være urørt. Bevokst med blomster, nesle, gress og tett heggekratt, særlig på toppen og i N og Ø, ellers naken. D 15m, h 2m.
Lengst i NNØ og på høydedragets N-pynt og lagt over berget: 1. Rundrøys. Temmelig klart markert, av nokså stor rundkamp. Sterkt overtorvet. Toppen helt flat. Urørt. D 12m, h 1,5-2m. Kant i kant og S for 1 og forbundet med denne med en 4,5m br, 0,5m h "bro": 2. Ditto rundrøys. Sterkt overtorvet. Toppet. Fra V-siden mot midten er fjernet masse. D 14m, h 2m. 3m SSV for 2 og litt lavere: 3. Ditto rundrøys, men N-kanten forholdsvis uklart markert. Sterkt overtorvet. Urørt. D 10m, h 0,5-1,75m. 9m VNV for 3:4. Langrøys. Klart markert med flat topp. Kan også være 2 rundrøyser som går helt i ett med hverandre. Helt overtorvet. Urørt. L NNØ-SSV 16m, br 8m, h 0,5m. Alle røysene unntatt kanskje nr 4 er bygd rundt mindre bergkoller og virker derfor høyere enn de er. Alle er bevokst med furuer og einer samt gress og bregner. 29.12.11: Tilstand uforandret, og beskrivelsene er bra.
Nicolaysen skriver: "Ret i syd for gaarden Hegglands huse laa der i en række fra vest til syd en rund haug, en langhaug og en rund haug, alle urørte". Han mener kanskje her. På N-brinken av terrassen: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Forsenkning i midtpartiet, d 4m, dybde 0,3m. Rogn, bjerk og gress. D 10m, h 1m. 3m NV for sentrum, delestein mellom eiendommene.
Fornminne: Boplass. Boplassfunn. Herfra stammer Tilv. 1960/65, søkkestein med fure, laga av en rullestein. Funnet under jordarbeide, ca. 17 m o.h. Det lå ca. 0.3 - 0.4 m dypt i myr, helt nede på fast grunn. Her ble også iakttatt flere ildsteder, samt store dunger med skjell. (Fortalt av Ivar Volden). Stedet ligger rett nedenfor helleristningsfeltet, R1 J8.
1968: Åsen faller bratt av mot alle kanter unntatt mot N og delvis også S og Ø. På åsens N- og S-side er det tydelig mur, mot Ø antydning til mur. N-muren begynner i SØ mot et stup, går N-S i en l av 20m over enbred NØ-SV-gående kløft, svinger så NØ-SV langs SØ-siden av kløften i en l av 8m, fortsetter NV-SØ i en l av 15m der berget faller bratt av mot NV i en NØ-SV-gående kløft. Går så ØNØ-VSV tvers over kløftens øvre og SV-ende i en l av 7-8m. Fortsetter så videre langs bergkanten i samme retning i en l av 10m, dreier N-S i en l av 6m, går igjen tvers over en kløft i 7m l ØNØ-VSV og synes så å ende på åsens NV-side der berget faller bratt av. Muren på Ø-siden og i den første kløften består av store og større blokker, i kløften nedtorvet. Det neste murparti frem til den neste kløften er bygget av hovedsakelig mindre bruddstein og er noe mosegrodd. Resten av muren består av grove blokker og er sterkt nedgrodd, men likevel tydelig å følge. Murbr 2-5m, h 0,2-1m, i kløftene tildels sterkt utrast. S-muren. På åsens S-ende finnes en rekke NØ-SV-gående kløftersom tydeligvis har vært forsèrbare. Disse kløftene er delvis oppfylt med ur, men man kan likevel tydelig se at de har vært sperret med mur, både i og mellom kløftene. Mur begynner lengst i V på en NØ-SV-gående hylle, l 10m, svinger så SØ-over en liten berghammer i 2-3m's l, svinger så NØ i en l av 10m langs NV-kanten av en trang kløft. Fra kløftens SØ-side fortsetter muren NV-SØ i en l av 12m, passerer så S-siden av en liten, menmarkert berghammer og går i mer Ø-lig retning nede i den temmelig bratte lia i en l av 10m. Støtende inntil muren S for hammeren, NØ-SV-gående murarm, l 5m, ender i SV ut på pynten av stupbratt skrent. Inntil skrentens N-side 2m br kløft som nokhar vært sperret av mur, men mesteparten nedrast i lia nedenfor og SV-for. 10m nedenfor og S-for nevnte berghammer mur, N-S 10m som i N støter til murpartiet i den bratte lia. Begge går så over i ur. Muren består hovedsakelig og særlig i kløftene, av blokker. Ellers er den iblandet mindre bruddstein. Den er stort sett nokså utrast og noe mosegrodd. Murbr 1,5-3m, h 0,2-0,3m. På åsens Ø-side omtrent midt på denne en 15-20m bred NØ-SVgående kløft som antagelig er forsèrbar. En del stein stikker opp av den frodige bunnvegetasjonen. Trolig nedgrodd og utrast mur eller steinblandet jordvoll som har sperret kløften. Det kan tenkes at borgens inngang har vært her, men den nåværende adkomst er fra kraftledningsgaten gjennom den første kløften på åsens NØ-side. Det indre borgområdet er delvis sterkt kupert og gjennomskåret av kløfter, men innimellom, særlig på Ø-siden finnes fine, slake flater, trolig med forholdsvis tykt jorddekke. 10m N for TV-masten har åsen et markert topplatå. Under dettes V-side finnes en heller med åpning mot SV til en NV-SØ-gående kløft som faller forholdsvis bratt av mot NV. Bunnlaget av helleren består i S av store blokker, i N av mindre bruddstein. Ved registreringen fikk man ikke konstatert om det finnes noe kulturlag, men stedet ligger meget lunt til. Hellerens vegg og tak stiger temmelig rett opp. L NV-SØ 10m, st dybde 3m, h innerst 3m, ved dråpefallet 5m. Til tross for den frodige bunnvegetasjonen ser det ikke ut til å være noen brønn eller fuktige partier på borgområdet. Åsens Ø-del tilhører 3016/28,30, den NØ-snipp 3016/7, resten med topplatået 3017/1,3,4. Oppdaget av Kjell Andersen, Varteig.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en ås. Kollen er orientert i NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med kupert topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratte skråninger i V, S, Ø og N. Muren (enk.2) avgrenser platået i NØ-del. Nedenfor, S for platået, finnes en større terrasse. Her ligger det en større mur (enk.6-8) som avgrenser terrassen V-del, og dermed trolig inngangen. Kartfestingen til enk.3 og 4 fra tidligere registrering ble ikke gjenfunnet, men enk.3 er trolig en del av enk.6-8 og enk.4 er trolig en del av enk.2. Det ligger en heller (enk.5) i en kløft N på platået. På den NØ-lige av platåets høyeste punkt har det stått en strømmast som nå er knekt og falt i retning SØ. Høyeste punkt er 106 moh, og det laveste punkt er 55 moh, S, V og Ø. Laveste punkt i N er 80 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 51 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 82 meter, (enk.3 og 4 ikke medberegnet).
Rund steinsetning, ytterkanten markert med 7 rundkamp, alle falt antageligvis utover, l inntil 1,35m, br inntil 0,8m. Steinavstand ca 2m. I midten helleformet stein som står, orientert NV-SØ, h 0,55m, br 0,3m (v/ roten), t 0,10m. Ringens d 4m (indre mål), 7m (ytre mål). Urørt. Tett bevokst med bringebærkratt, som skjuler midtsteinen. I SØ-kant nypetornbusk, i S-kant einer.