Røys, opprinnelig sikkert rund. Klart markert. Bygd av middels stor rundkamp og bruddstein. Temmelig ramponert, består avbare ett steinlag. Røysa ligger over en glove på bergets NØskråning 3m V for toppen og har sikkert utnyttet gloven. Steinene finnes i og langs denne, men en del stein ligger på toppen av knausen som en slags varde, og en del S for denne. 3 einerbusker vokser på røysa. Mål: NV-SØ 5m, NØ-SV 3m, h 0,3m.
Lengst i N på platåets N-brink: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygd hovedsakelig av grov rundkamp. Fordypning i midten. En del stein fjernet fra V mot midten. Muligens likevel urørt. Vakker bjørk på toppen. Ellers omgitt av noen bartrær. Åpen mot S. Over røysens Ø-side eiendomsdele. D 15m, h 1,5m. 3m S for 1.: 2. Rundaktig steinlegning. Klart markert mot S, V og N med en fotkjede av store utvalgte bruddstein og rundkamp, l 0,3-0,6m. Mot Ø er fotkjeden forstyrret. Det indre fylt med større og mindre rundkamp. Mot NV-siden av steinlegningen en indre helle, 0,6 x 0,35 x 0,2m, orientert ØNØ-VSV, delvis veltet V-over.Har muligens opprinnelig stått oppreist. Urørt. Lav- og lynggrodd. D 3,4m, h 0,3m. 2m NØ for 2. og ca 2m SØ for 1.: 3. Ditto kvadratisk steinlegning, markert på samme måte som 2.,men i 3 står steinene i fotkjeden på høykant. Samme steinstørrelse som i 2. Det indre fylt med forholdsvis store rundkamp og bruddstein. Urørt. Grantre inntil NØ-siden. Sidens l 3m, h 0,2-0,3m. Ca 20m Ø for 3. og lavere ned i skogen: Rundaktig ansamling med forholdsvis små rullestein og enkelte bruddstein som stikker over lyngen. Uklart markert. 2 svake forsenkninger i midtpartiet. Tvm 10m, h 0,1-0,2m. Neppe fornminne.
På ØSØ-hellende brink: Rundrøys. Noe uklart markert. Røysen er meget overtorvet, men med ganske mye rundkamp stikkende fram i overflaten og rundt omkring. Røysen er bra bevart, men noe avflatet på toppen. I NV går en sjakt inn i røysen, l 2,5m, br 1,5m, dybde 0,4m. D 16m, h i NV 0,5m, i SØ 2m. Eieren av gården, Kåre Hoel, Aurskog, fortalte at de hadde ikke ryddet der da de ryddet åkeren, for der var bare berg og stein. Ellers i åkeren fantes det lite stein.
Helleristningsfelt.
1860/70-tallet: 5 Huller og 1 Skib på Rostad, Ole Jensens eiendom. På samme sted 10 Huller.
1908: Paa Anton Arvesens eiendom, c. 15 meter Ø for huset, lige i Ø.kanten af veien 2 skibe og flere (10-11) huller - meget slidt af kjöring.
8 meter i S.W. fra det store skibs agterstavn, 3 huller. Resten af hellen dækket af veiens grus.
2017: Gårdsveien er i dag flyttet lenger mot V, og mye av den gamle traseen er overgrodd av gressplen og myrlendt vegetasjon. Gamle flyfoto viser at det skal ha ligget et lavt bergskjær i den gamle veitraseen i noenlunde riktig avstand fra våningshuset, men dette er nå helt skjult. Det stikker opp høyereliggende bergskjær på hver side av den gamle veitraseen. Ristningene ble ikke gjenfunnet og ristningsflata antas å være tildekt. Kartfesting er gjort på bakgrunn av gamle flyfoto og beskrivelsen fra 1908.
1968: Feltet ligger i en slak N-helling, delvis i et hugstfelt og delvis i skogkanten og i skogen rundt dette. Iflg ØO skal det ha gått en sti til husene på Tangen gjennom feltet. Denne er nå kun spor av helt N i feltet der den kommer opp mellom to mindre knauser. Fra gårdsveien til Tangen fører det et traktorspor inn i feltet fra V, denne svinger S-over gjennom feltet muligens omtrent der stien har gått. Gravfeltet består av minst 45 rundhauger og rester av minst 4 slike.De 8 N-ligste haugene er alle noe uklart markert, og med noe opprotet overflate. Ikke alle tegner seg helt tydelig i terrenget. De er alle jord- og steinblandede. De er bevokst med gress og lyng. Noe gran, furu og einerbusker. D 5-8m, h 0,3-1m. Lenger S blir haugene større og penere. På Ø-siden av traktorsporene ligger 15 hauger, 4 av dem noe uklart markert, resten klart markertog tegner seg tydelig i terrenget. 3 av dem har antydning til fotgrøft. En av de S-ligste er helt utgravet i midten og er nå bare en rund voll, ytre d 9m, vollens br 2-2,5m, h 0,4m. 2 av haugene synes urørt. Resten har mindre groper og forsenkninger. Noe opprotet overflate. Den S-ligste haugen er den største her, den er forholdsvis klart markert, noe avflatet på toppen med en lav, vidforsenkning i S. D 19m, h 1,5-2,5m. Alle er gress-, mose- og lyngbevokst. De NV-ligste som ligger i hugstfeltet dekket med kvist og kvast. De andre også bevokst med grantrær. D 7-11m, h 0,5-1,5m. I hugstfeltet på V-siden av traktorsporet ligger 9 hauger. 2 er uklart markert, resten klart markerte. 3 har fotgrøft, disse 3 + 1 til er noe avflatet på toppen, men synes ellers urørte. Resten har mindre groper og forsenkninger eller er opprotet i overflaten. Bevokst med lyng, mose og gress og dekket med kvist og kvast. Dessuten trestubber. D 7-10m, h 0,2-0,9m. Resten av haugene, tilsammen 13, ligger i skogkanten og i skogen S i feltet. Her ligger feltets peneste haug. Den er klart markert med fotgrøft, br 0,5m, dybde 0,2m. Mindre grop i midten, d 1m, dybde 0,4m. Ellers jevn overflate. Overtorvet og bevokst med mose og gress, d 14m, h 1,4m. De øvrige haugene her er stort sett klart markert. Bortsett fra den ovenfornevnte har 6 til fotgrøft. 2 synes urørt. Ellers mindre groper og forsenkninger eller opprotet. Bevokst med mose, gress, lyng og høymastet gran. D 5-14m, h 0,3-2,5m. Det finnes ellers i feltet rester av minst 4 rundhauger. Disseer noe uklart markert og tegner seg ikke særlig tydelig i terrenget. D 5-8m, h 0,1-0,3m. Dessuten finnes noen mindre groper og forsenkninger som muligens også er rester av hauger. I feltets NV-re del er terrenget noe uoversiktelig pga krattskog og bregner. Her kan det muligens ligge flere hauger.
2011: Traktorveien som går i gjennom feltet skjærer flere av gravene i kanten. Nylig gravd hull/gang inn i en av haugene som ligger i SSØ-del feltet, sannsynligvis dyregang/revehi.
2023: Gravfelt. Det er til sammen 46 sirkulære gravhauger (enk.1-46). Gravminnene er lokalisert i N-del av en N/S-gående bergknaus, med god utsikt i retning V, N og Ø. Bevokst med spredte bartrær, og samtlige gravhauger har trær. Gravfeltet har god oversikt, da de høye trærne bare har greiner på toppen. Dette resulterer at terrenget ikke har lav vegetasjon, og kun dekket av et moselag. Det går en traktorvei, eller bred sti, gjennom gravfeltet, fra NV- til S-del. Flere av haugene er skjemmet i avgrensingen. S og V for enk.28 ser det ut til å være et masseuttak. De fleste haugene er ca. 5 m i diameter, men enk.15 er den største på ca. 15 m. Den høyeste haugen (enk.36) virker å være 3-4 m høy, sett fra Ø. Flere av haugene, særlig V for traktorvei/sti, har tydelige fotgrøfter, spesielt enk.2. Det er mulig at det er flere gravhauger mellom enk.19,29-30 og 33,45, men disse er utfordrende å avgrense og følgelig ikke målt inn.
Gammetuft. Åpent felt i skogen, omtrent rektangulært. Lengderetning N-S, lengde ca. 13 m, bredde ca. 9 m. Ikke synlige spor etter gamme. På tuften en del tuer (overgrodd stein). Midt i tufta fordypning 0,5 x 0,5 m. (ildsted) Ved siden av overvokst helle. Vegetasjon er gressmark.
16.07.87:
Gammetuft. Bra markert, bra synlig. Størrelse: 6 m N-S, 4 m Ø-V. Svak voll og antydning til steinheller.
1932: Fra Østfolds Oldtidsminner (ØO), Universitetets Oldsaksamling 1932, s. 268; "14. Stor, pen gravhaug, over 20 skritt i tverrmål og ca. 2 m høi. I toppen er det gravet et ca. 1/2 m dypt hull og i bunnen av det ses det løse steiner. Graven er dog neppe ødelagt. Trebevokset. Det er den største og penestte haug i Våler. 15. Gravhaug, pen, ca. 12 skritt i tverrmål. Trebevokset. 16. Gravhaug, pen, ca. 12 skritt i tverrmål. Trebevokset.
1968: Lengst i N: Gravfelt. 1. Rundhaug. Klart markert, tegner seg tydelig i terrenget. Steinog jordblandet. Synes urørt. Haugen er overtorvet, bevokst med lyng og høye grantrær. D 13m, h 1,3m. NNV for haugen finnes en steinansamling. 12m S for 1: 2. Rundhaug. Forholdsvis klart markert, stein- og jordblandet. Avflatet på toppen, i SV en forsenkning. Overtorvet, bevokst med litt lyng, mose og høye grantrær. D 8m, h 0,7-1m. 6m S for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Lav og vid. Avflatet. N-S-gående stiover haugen. Overtorvet og bevokst med litt lyng, mose og bartrær. D 11m, h 1-1,2m. 9m S for 3: 4. Ditto haug. Stor stein i midten, 1x0,6x0,2m. Synes urørt. D 7m, h 0,6m. 30m SV for 4: 5. Ditto haug. Uklart markert. Lav, vid forsenkning i midten. Over Ø-siden en sti i N-S-lig retning. D 8m, h 0,5m. Haug 4-5 har bevoksning som 3, men mindre.
2018; Innmeldt funn av fire nye gravhauger. Utfra Lidar kan det ses en tydelig markert gravhaug SØ for ytterkanten på denne lokaliteten. Innmeldt av Tormod Fjeld i januar 2018 etter å ha studert diverse flyfoto. Finner har selv befart gravfeltet i januar 2018 og oppdaget da ytterligere to eller tre nye hauger. Disse fire haugene legges nå inn under denne ID som egne enkeltminner og gitt geometri inne utfra "Lidar" som bakgrunnsdata. Må befares og innmåles i felt når våren kommer.
2023: Gravfelt. Inkluderer 4 tydelige gravhauger. Den mest dominerende haugen (enk.6) er 19m i diameter, mens de tre andre haugene (enk.7-9) er noe mindre, og ligger på rad NØ for enk.6. Det ble ikke observert flere tydelige hauger i området. Det finnes en sirkulær haug ca. 77m NNV for senter av enk.6. Både i N og S for denne er det hauger som er mulige større gravhauger, men uklare. Disse ble ikke innmålt, og lokalitetsgeometrien her er urørt. 1968-beskrivelse viser til ingen hauger som er ca. 20m i diameter, altså enk.6, men kan kanskje vise til de i N-del (?). Det går en nyere tids grøft, orientert SV/NØ-retning mellom de mulige i N og de tydelige i SØ. Langs grøfta går det også et strømgjerde.
1968: Feltet består av 6 rundrøyser og 4 rundhauger.Røysene ligger på rekke på en bergrabbe orientert N-S. Den Sligste og de to N-ligste er klart markert og tydelig i terrenget. De er bygget vesentlig av mellomstor rundkamp og bruddstein. Alle sterkt overtorvet og bevokst med mose, lav og lyng, d 8-11m, h 0,5-1,5m. De tre andre er mindre tydelige, men forholdsvis klart markerte, d 5-7m, h 0,2-0,6m. Alle røysene har mindre groper og forhøyninger. Haugene ligger ved foten av bergrabben, N og Ø for denne. De er alle klart markerte, jord- og steinblandete rundhauger. De 2 Ø-ligste er store og toppede. Begge har krater i toppen, d 2,5m, dybde 0,5 og 0,9m. Den S-ligste av disse, antydning til fotgrøft. På toppen en kraftledningsmast. Begge sterkt overgrodd med løvkratt, grantrær og bregner. D 15-16m h 1,3-1,5m. De to N-ligste er noe mindre, den N-ligste av disse synes urørt, bortsett fra at den er noe avkuttet av en Ø-V-gående sti i N. Den andre har krater i midten, d 1,5m, dybde 0,5-1m. Bevokst med mose og lyng, gran, furu og noe løvkratt. D 9-10m, h 0,6-1,5m. På jordet SV for husene S for riksveien og mellom disse og feltet skal flere hauger være utpløyet. Mye stein samt trekull funnet.
2024: Gravfelt, inkluderer 10 gravminner. Gravfeltet er delt inni to deler, hvor den N-ligste består av 5 gravhauger (enk.1-5), mens den S-ligste består av 5 gravrøyser (enk.6-10). Haugene ligger lokalisert lavere i terrenget, og er dominert av to større gravhauger (enk.1-2). Røysene bærer preg av å være kraftig forstyrret og overtorvet, og ligger lokalisert høyere oppe på en bergknaus. Det er ca. 40 m som skiller disse to delene. Gravfeltet er tildekket med gress og mose, og bevokst med trær i ulik høyde. Det går en strømledning langs Ø-del, orientert N/S-retning, og under denne følger også en tursti. I denne traseen holdes vegetasjonen nede. Området bærer preg av å være forstyrret, særlig i S-del. Flere av haugene har enten søkk, plyndingsgrop eller uttak. Likevel skimtes det fleste tydelig i terrenget. Det ble riktignok observert én ekstra haug i N, mens en røys ble ikke gjenfunnet. Enk.5 ble derfor omgjort fra gravrøys til gravhaug.
Gravrøys, sikkert opprinnelig rund. Forholdsvis uklart markert. Bygd av middels stor rundkamp og bruddstein. I N-kanten er en hel del stein fjernet og kastet utenfor berget. Steinene har merker etter brann. Forsenkninger på midten hvor større stein stikker fram. Røysen er bevokst med lyng. Furu i S-kanten. Simon Hauge (726/1,4) fortalte at røysen har vært større. Jord ble tatt fra den ca 1910. Gjenstander av jern skal ha vært funnet i røysen, disse var helt oppsmuldret. Tvm 6-10m, h 0,3-0,4m. På dyrket mark 150-200m N-NNØ for Revjehaugen skal ha ligget flere gravhauger. Fjernet ca 1910. April 2014: Befart og målt inn av ØFK, sammen med grunneier. Veldig utkastet røys, kun ett lag stein igjen, mye stein ligger i søkk rett vest for røys.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av 3 skip og 3 skålgroper. Samtlige skip er orientert N-S, men skipet lengst i N ligger med bunnen mot V.
2017: Fire skipsfigurer, 3-4 skålgroper og flere linjer hugget på en bergknaus i hage. Sentralt på øvre del av berget er det en fordypning hvor det samler seg vann, her ligger det også en haug steinblokker. Figurene er hugget spredt i generelt Ø-vendt terreng, og er inndelt i to figurgrupper.
Gruppe A omfatter figurene på N-del av berget, totalt tre skipsfigurer, en mulig skålgrop og flere linjer. Figurene er delvis hugget på en nærmest horisontal flate, og delvis på skrått, SØ-vendt berg.
Gruppe B omfatter ristningene på S-del av lokaliteten, totalt ett skip og tre skålgroper. Skipsfiguren ligger på øvre del av berget, 3 m SV for øvre del av gruppe A. De tre skålgropene ligger på en slakt ØSØ-vendt bergflate 160 cm Ø for skipet.