Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av en hel skipsfigur og deler av ihvertfall 2-3 skip, ca 10 skålgroper (to er sikre), et solhjul, deler av 6 menneskefigurer og en mengde uforklarlige streker og figurer. Noen gutter har rødmalt feltet og på en feilaktig og misvisende måte. Feltet inneholder uten tvil flere figurer. I 1905 så Johan Hauge at det var flere ristninger som en fortsettelse på denne lokaliteten, ligger nå under jenbanelinjen NV for de synlige.
1. Skipet, som er orientert N-S, ligger i feltets NØ-del. Det har kjøl og relingslinje, komplisert stavn - dobbeltsystem i S og svungen akterstavn. 18 mannskapsstreker samt en stor figur midt i skipet, denne med løftet arm over mannskapsstrekene. Lengde 0,85 m, skrogets høyde 12 cm. Forstavnens høyde 38 cm, akterstavnens høyde 38 cm. Mannskapsstrekenes høyde 9 cm. Figuren midtskips høyde 27 cm, figuren v/ forstavnen høyde 27 cm.
2. Tre av skålgropene ligger i feltets NØ-del ved skipets N-stavn, 1 skålgrop 0,55 m SV for skipets akterstavn. 5-6 groper ca 25 cm NV for akterstavnen. Her ligger også den ene sirkelen. En skålgrop som er den største ligger ca 1,2 m fra skipets akterstavn og 10 cm fra den N-S-løpende skuringsstripe. Skålgropenes diameter 2-5 cm, sirkelens diameter 5 cm.
3. Solhjulet ligger i feltets S-del. Korset i midten er tydelig, mens sirkelen rundt er ufullstendig. Diameter 30 cm.
4. Menneskefigurene og de uforklarlige streker og figurer ligger mellom solhjulet og skipsfiguren.
2017: 5 skipsfigurer, 1 dyrefigur, 7-8 menneskefigurer, 2 sirkler, 9-12 skålgroper og flere uferdige figurer og linjer på en VNV-vendt flate NV på et større, SSV-NNØ orientert svaberg. Ristningsflata ligger ut mot jernbanelinja i ytterkant av en hage, omgitt av kratt, unge løvtrær og en tett tujahekk. Figurene er tett hugget og stedvis overlappende, noe som kan gjøre det utfordrende å tolke ristningene. Utstrekning 2,65 meter NØ-SV, 1,5 meter NV-SØ.
Skipsfigurene er orientert ca. SV-NØ og flere av skipene er fragmenterte. Ett av skipene har enkel kjøllinje og har bare en mulig mannskapsstrek. De øvrige skipene har både kjøl og reling markert, samt 5-18 bevarte mannskapsstreker. Den største og tydeligste skipsfiguren har stevner hugget i sjablonstil, dobbelstavn i SV og flere udefinerte linjer i skroget. NØ-stavnen er noe fragmentert i øvre del. Den indre stavnen i SV overlapper med en menneskefigur, det er usikkert om de bør regnes som del av samme figur eller kun er hugget over hverandre. 2 av skipene er også hugget overlappende. Det største av disse har sikk-sakk-spanter og kjøllinje som splittes i to ved stavnen i SV, denne stavnen er dessuten uvanlig høy og fortsetter rett gjennom den mindre skipsfiguren. Skipsfigurene har største lengde 30,5-97 cm.
Menneskefigurene er hugget inne blant skipene, og flere av dem er hugget inntil eller delvis overlappende med skipene. Sannsynligvis har alle menneskefigurene markert fallos, 5 har også sverd og en har tydelig hjelm med horn. Flere av mannsfigurene er fragmenterte, og 2 mangler hode. De sikre menneskefigurene har største høyde 26-32 cm. I tillegg er det en fragmentert figur på nedre del av berget som trolig har forestilt en menneskefigur, kanskje stående i et skip.
Sentralt på feltet er det hugget 2 små sirkelfigurer med diameter 6-7,5 cm. Den ene av disse har en grop sentralt.
Den lille dyrefiguren er hugget like ved siden av en menneskefigur og har 2 bein, ører og hale som skrår nedover. Største lengde 16 cm.
Skålgropene er hugget spredt mellom de andre figurene. Diameter 3-5 cm og dybde 0,2-0,7 cm.
I tillegg er det flere udefinerte figurer og linjer på berget.
Helleristningsfelt.
1965: Ristningen omfatter 1-2 skipsfigurer.
1998: Feltet har minst 3 båtfigurer, hvorav to er svært dårlige, både vanskelige å lokalisere og ufullstendige.
2017: 2 konsentrasjoner med ristninger på en bratt, VNV-vendt skrånende bergflate i tettbebygd boligstrøk. I dag strekker bergflata seg fra en oppmurt støttemur rundt eiendommen Myråsveien 5 ned til gårdsplassen foran Myråsveien 2. Renner av mørk misfarging viser at det tidligere har gått flere vannsig over bergflata. Berget har en svært forvitret overflate og de fleste av ristningene er utydelige og fragmenterte. Trolig er det spor av flere ristninger på berget. Flere beboere i nærheten mener å ha sett en eller flere menneskefigurer på flata, disse ble ikke gjenfunnet.
Gruppe A: 1 skipsfigur og 1 mulig skålgrop NØ på øvre del av den skrå bergflata.
Gruppe B: 3 skipsfigurer og 4-5 skålgroper på øvre del av samme skråflate, ca. 3 meter S for gruppe A.
Rundrøys. Forholdsvis godt markert, svært tydelig i N, Ø og S, mens V-siden er lavere og mindre tydelig i terrenget. Den er bygd av mellomstor og stor bruddstein. Ser urørt ut. På toppen av røysen ligger en stor veltet stein som muligens kan være en veltet bauta, l 1,2m, br 0,5m. Bevokst med mose. En furu i sentrum og en i SV og NØ. D 7m, h i V 0,4m, h i Ø 1,6m. Mye stein i terrenget rundt, så det har vært lett å finne byggemateriale.
I en senkning, begrenset av et par lave grusrygger i S og av en temmlig høy og bratt grusrygg i N, ca 6m N for markert, Ø-V-gående skogsti: Kvadratisk dyregrav, forholdsvis klart markert med en lav, noe utflytende voll. Sterkt skrående vegger, flat bunn. Godt bevart og tydelig, men nok endel gjenrast. Bevokst med lyng og en del reinmose. Liten bjerkeklynge i ØSØ-kant av vollen. Grav med voll: 6x6m. Selve graven i overflaten ca 2x2m, i bunnen: ca 1x0,7m, orientert Ø-V, dybde ca 0,9m. Påvist av Hellik Medgård, Tunnhovd, 3540 Nesbyen.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av minst 50 skipsfigurer, 19 enkeltstående menneskefigurer, 2 fotsåler, 5 sirkler, 6 skålgroper, 1 triskele og en del uforklarlige figurer.
Gruppe A: Lengst i SV og høyestliggende er den største gruppen. Den består for det meste av skipsfigurer.
Gruppe B: I feltets NØ-ligste del og omtrent 1,5 m fra villaens SV-side ligger en gruppe med 6 mennskefigurer og deler av 2-3 skip.
Gruppe C: I feltets Ø-ligste del og nærmest en vei, 9-10 hele eller ufullstendige skip, flere skålgroper samt en stor og en liten menneskefigur.
2017: Flere konsentrasjoner med ristninger spredt ut over et større, ØSØ-vendt bergparti i et boligområde. Deler av bergflata er overgrodd av mose og torv, berget fortsetter også inn under gressplen og bygninger.
Gruppe A ligger på en ØSØ-vendt flate på øvre del av berget i V, like S for garasjen. Det går flere vannsig over den skrå ristningsflata, og det er risset inn bokstaver mellom figurene i nyere tid. Figurgruppen omfatter 25-34 skipsfigurer, 13-15 menneskefigurer, 3 dyrefigurer, 2 sirkelfigurer, 12 skålgroper og mange linjer og spor av udefinerte figurer. Figurene er generelt tett hugget.
Gruppe B omfatter flere spredte figurer og ristningskonsentrasjoner på det nærmest horisontale bergpartiet N og NØ på lokaliteten. Det er 21-22 skipsfigurer, 1 spiralfigur, 9 menneskefigurer, 2 skålgroper og enkelte korte furer og udefinerte figurer. Deler av ristningsberget her er svært skjørt og forvitret.
Gruppe C omfatter 28 skipsfigurer, 8-9 menneskefigurer, 5 dyrefigurer, 5-6 triskeler, 1 spiralfigur, 6 skålgroper, 2 fragmenterte sirkelfigurer og flere linjer og fragmenter av udefinerte figurer. Ristningene ligger på en SSØ-vendt flate Ø og SØ på lokaliteten, og det går vannsig over mye av ristningsberget. Hoveddelen av figurene er hugget tett samlet, mens enkelte ligger mer spredt mot SSØ. Berget har en forvitret overflate med flere svært skjøre partier.
Gruppe D ligger lengst sør på berget og består av 4 skipsfigurer og 1 skålgrop. Ristningsflata har slak helling mot S og ØSØ og er svært forvitret.
Gruppe E ligger skjult under torva 1,5 meter V for gruppe D og 8 meter S for gruppe A. Det har vært dokumentert figurer her både på 1870-tallet og i 1910, men ristningene har aldri vært ordentlig registrert. På en nærmest horisontal flate med slak helling mot SV og V er det hugget 1-2 menneskefigurer, 2 skip, 1 spiralfigur, 1 dyrefigur, 3-4 skålgroper og flere udefinerte linjer og figurer. Berget har en forholdsvis glatt overflate, men med en del skader fra forvitring og avskallinger.
Gruppe F: På 1870-tallet ble det beskrevet et felt med skålgroper rett N for ristningene i gruppe A. Her står det i dag en garasje/bod, og skålgropene kunne derfor ikke gjenfinnes. Kartfestingen er gjort ut fra eldre beskrivelser og er derfor omtrentlig.
Gårdshaug er en svak forhøyning omkring husene på gården (42:12) I Det NV-lige hjørnet av haugen står en minnestein over Peder Olsen Thrane, rest i 1930 av etterkommere. 29/8-74. Kristen Nilsen opplyser at jordsmonnet er grov sand og stein. Midt på haugen er det en god vannkilde. Ca. 1 m dypt kommer det så finere leirsand. Matjordlaget er 20-30 cm.
Helleristningsfelt.
1870-tallet: Hauge paa Rolvsøen ovenfor Husene, 7 Skib og m. Huller.
1910: "Hauge, tæt ovenfor Hauges minde, et kort stenkast fra H. Minde i Vest. Alle disse skib meget grunt hugget og ligesom udslidt undertid. Sees alligevel ret tydeligt, (flere uforståelige ord) skib hvor det ofte er vandsig og fjellet er glat. Venstre kant rett N-S, skråning ca. 10 grader mot Syd."
Det er kalkert 2 grupper med ristninger.
Gruppe A: Kalkeringen viser 5 skipsfigurer, 2 skålgroper og 2 små furer.
Gruppe B: Kalkeringen viser 2 skipsfigurer, 1 linje og 3-5 skålgroper.
2017: Ristninger på en slakt SSØ-vendt bergflate i et glissent skogsparti med mye berg i dagen. Ristningsflata ligger i ØSØ-hellinga ned fra et NNØ-SSV orientert høydedrag. Kun deler av de dokumenterte figurene her er gjenfunnet, og ut fra eldre dokumentasjon er lokaliteten inndelt i 3 grupper. Det er tatt ut stein fra berget her, og mye tyder på at deler av lokaliteten er tapt.
Gruppe A: 6 skipsfigurer og 1 dyrefigur hugget samlet på en svært skadet og forvitret bergflate. Det er store, avskallede partier rundt de bevarte ristningene, her har det trolig vært flere figurer.
Gruppe B: 2 skip og 3-5 skålgroper som ikke er gjenfunnet. Ut fra eldre dokumentasjon bør ristningene ha ligget 2-3 meter N for V-re del av gruppe A. I dag går det en ujevn sprengkant 46 cm N for figurene i gruppe A, og ristningene her regnes dermed som tapt.
Gruppe C: 1 skip og flere skålgroper som ikke er gjenfunnet. Skipet ligger trolig Ø for gruppe A, men avstand fra de øvrige figurene er ikke angitt. Også mot Ø er deler av berget i dag skadet av steinbrudd, og det er ukjent om ristningene er tapt eller fortsatt kan ligge bevart under torva.
Kartfesting av gruppe B og C er gjort ut fra eldre dokumentasjon og er derfor omtrentlig.
Helleristningsfelt og løsfunn av flintøks.
1965: Feltet består av minst 37 skipsfigurer, 20 menneskefigurer, 17 skålgroper, 2 sirkler, 1 spiral, 2 dyrefigurer samt rester av skips- og menneskefigurer. Alle figurene er dypt hugget, men berget er forvitret og skadet. På feltet finnes utvilsom flere figurer.
Funn av øks eller meisel i flint ved foten av ristningsberget i SØ. C23958
2012: Lokaliteten består av minst 116 enkeltfigurer, men har sannsynligvis hatt langt flere da de sentrale delene av flata er sterkt skadet. Omfatter 31 skipsfigurer (mange ødelagt eller fragmenterte), 21 menneskefigurer hvorav mange bærer våpen, en rytterfigur, en spiralfigur, en triskele, to fotsåler, to dyrefigurer, 32 skålgroper og ca 25 ubestemmelige/fragmentariske figurer. Alle figurene er dypt hugget.
2017: Stort og omfattende helleristningsfelt med stor figurvariasjon. Ristningene er hugget på en ØSØ-vendt skråflate i et tettbebygd boligstrøk, og bergflata ligger omgitt av gressplen, bygninger og buskas i hagene på 2 eiendommer. Tvers over ristningsberget går det et gammelt nettinggjerde. Bergflata er preget av kraftig forvitring, avskallinger og skader, og de fleste av figurene er mer eller mindre fragmenterte. Trolig har det opprinnelig vært ristninger hugget tett i tett på hele bergflata, men pga. størst ødeleggelser sentralt er figurene i dag best bevart i N-re og S-re del. Feltet består av minst 37 skipsfigurer, 20 menneskefigurer, 1 triskele, 2 dyrefigurer, 1 rytterfigur, 3 sirkelfigurer, 1 spiralfigur, 2-3 fotsålefigurer, 27-33 skålgroper, 1 lang fure og mange fragmenter av udefinerte figurer. Det kan også være flere figurer skjult under jord og gressplen i nedre del av feltet, blant annet er det flere linjer tilhørende en antatt skipsfigur som kun er delvis synlig nede på S-re del av bergflata.
Daværende grunneier fant en øks eller meisel i flint datert til mellomneolitikum A ved berget i 1903 eller 1904. Øksa lå i udyrket jord like nedenfor ristningsberget, ca. 1 fot under jordoverflaten. Gjenstanden er lagt inn som et eget enkeltminne.
Rund røys. Klart markert, bygget av stor - mellomstor bruddstein. Røysen er meget utrotet og tydelig gravd i, spesielt i den NØ-re del. Der er to tydelige groper i steinmassen. De er begge gravd helt ned til berget. Lengst i S grop, temmelig uregelmessig, d 2m, dybde 1,5m. 2,5m N for foregående, d 1m, dybde 1,1m. Ellers er det spredte forsøk på utgravninger andre steder i røysen. Omkranset av furutrær. D 14m, h 1,5m. I NØ er det antydning til steingjerde.
1. Tykknakket, svakt tverregget øks av melkehvit flint, fint slipt over det hele, noen huggearr ved nakken. Synes noe vannrullet. 2. Flekkepil av brunlig flint, tangen retusjert på undersiden, odden avbrukket. 3. Flekkeskraper av svart flint, retusj i den ene enden, bruksspor ? langs de øvrige 3 sider. 4. Ubearbeidet flekke av melkehvit flint. Se skisser M 1:1. Funnet under jordarbeid på ovennevnte lokalitet. Flintstykker påtreffes ofte på dette jordet. Stedet ligger lunt til og er skjermet av åsdrag mot NV og NØ.Her finnes etter all sannsynlighet en boplass fra yngre steinalder. Funnene oppbevares på gården. April 2009: Uklart om markeringen på kartet viser boplass. Dette ligger i dag i dyrket mark, og grunneier kjenner ikke til at det er gjort løsfunn i dette området. Ellers er det gjort mange funn på og rundt gården de siste tiår, men ingen i dette området. Se forøvrig ID 127168.