Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På N-delen av topplatået og i dets N-skråning:Røys, rest av. Tegner seg som et tykt, steinfylt, lyngog grasbevokst torvlag. Noe uklar markering, men tydelig i terrenget. På N-kanten av topplatået er det gravd en sjakt, orientert Ø-V og som måler ca 4x1x0,5m. Steinpakningen på N-sida består av middelsstor rundkamp. Også oppe på flaten er det gravd en liten grop. D 9m, h 0,3-0,5m. Ved kontrollregistrering 15.10.2007 var røysa overgrodd av lyng.
Fornminne 1: Steinalderboplass, klart markert (lys grus oppblandet med avslag), sti VSV-ØNØ gjennomskjærer boplassen. Megder avslag/redskaper funnet i dagen i lengde av 50 m VNV-ØSØ, ca 25 m VSV-ØNØ på toppen av et eide. Steinsort: kvarts, bergkrystall, dolomittflint, kalkstein. Funn av skraper, pilespisser, avslag. Komsa. Funn av avslag/redskap vedlagt, merket X5 4035 H 4.
1969: Feltet som ligger ut mot skogbrynet i S, består av minst 8 hauger. Feltet gjennomskjæres av den gamle bygdeveien som har retning N-S. I hvert fall 2 hauger ligger på veiens V-side, resten på Ø-siden. Samtlige hauger er runde, eller tilnærmet runde, for det meste klart markerte, steinblandede med til dels store rundkamp eller mindre blokker. På V-siden av veien mot feltets Ø-ende, finnes en rundhaug markert med en fotkjede av inntil 0,6m lange rundkamp. Denne haugen har vært oppfattet som kirketomt. D 10m, h 0,4m. En av haugene er sikkert urørt. 4 er trolig urørt, men mer eller mindre avflatede, antageligvis etter fjerning av masse. I "kirketomten" er det en svak forsenkning i midten. Feltetsstørste haug, som grenser til dyrket mark i S, er sterkt avflatet, idet masse er fjernet fra hele midtpartiet. Haugen umiddelbart N for den, har en langaktig N-S-gående forsenkning i midten. Begge disse ligger lengst Ø i feltet. Samtlige hauger er bevokst med store grantrær, gress, lyng og litt kjerr. Haugenes gjennomgående d 6-11m, h 0,3-0,75m. Den største haugen har d 14m, h 0,75m, men har sikkert vært meget høyere. Den gamle bygdeveien gikk gjennom tunet på 24/1, så S-over langs ryggen av morenen, som her har retning N-S. Veien kommer frem på nåværende fylkesvei umiddelbart N for Skotsberg bro. Veiens trasè avmerket på flyfoto 1625 O06.
2023: Gravfelt, inkluderer 8 gravhauger. Se tidl. beskrivelse. Lokaliteten består av en V-lig og Ø-lig del, skilt av en bygdevei mellom enk.6 og 7. De to V-ligste er meget forstyrret, bla. av bygdeveien, men også av en trase mellom enk.7 og 8 der et mindre kjøretøy har kjørt og dumpet hageavfall ned skråningen i NV. I tillegg er enk.6 kraftig forstyrret av dumping, i form av steiner og vedkubber. De seks Ø-ligste haugene virker uforstyrret, med unntak av den største haugen (enk.2). Denne ser ut til å være avflatet på toppen, jf. 1969-beskrivelse.
Rundhaug. Noe uklart markert. Noe av NØ-siden fjernet for å gi plass til et uthus, ellers urørt. Toppen bevokst med syriner. Det steinblandede torvlaget på knausen er svært tynt. Fjell synlig på alle sidene av haugen. D ca 10m, h 1,5m. Kan være litt tvilsom som fornminne.
På en åkerholme: Rundhaug.Klart markert. Bygd av jord og stein. Utgravd med en NNØSSV-gående sjakt som i SSV bøyer av mot V. L 11m, br 1-2m, dybde 0,3-1,5m. En stor jordfast stein og en del rundkampog bruddstein stikker i dagen i sjakten. Lysstolpe i SVkant av haugen, som er bevokst med gress, løvkratt og et par bjørketrær. D 12m, h 1,5-2,5m. Sjakten gravd ca 1890.
På Trolldansen ligger en gravrøys og en steinsetning. Lengst i V: 1. Rundrøys. Temmelig klart markert. Jordblandet. I toppen svært krater, grop i SØ-siden. D 8m, h 0,5-1m. Tilleggsopplysninger 1991 vedr nr 1: Karel Lier, Trøgstad husker å ha sett i ca 1920 en pen lagt, ca NNØ-SSV-orientert, stenkiste, l ca 2m, br ca 0,7m. Han la vegt på at den var spesielt pent laget, med lange og regelmessige stenheller både i lang- og kort-sidene. I 1991 var det et stort, åpent krater uten spor av hellene. På en flate og i en lysning i skogen 10m NV for veien til Haugli østre (plass frasolgt Fuglli) og ca 30m Ø for 1.: 2. Rund steinsetning. Ringen består av 6 helleformede stein i omkretsen og 1 midtstein. D 4,4m. Stein 1 i S: H 0,6m, br 0,9m. 2 i Ø: H 0,25m, br 0,8m. 3 i NØ: H 0,7m, br 0,85m. 4 i N: H 0,5m, br 0,9m. 5 i V: H 0,55m, br 0,75m. 6 i SV: H 0,8m, br 0,9m. Avstanden mellom stein 1 og 2: 1,6m. 2 og 3: 1,4m. 3 og 4: 1,4m. 4 og 5: 1,5m. 5 og 6: 1,6m. 6 og 1: 1,5m. Midtsteinen er orientert Ø-V, h 0,75m, br 0,98m.
Lav rundrøys av bruddstein. I skråningen i V ligger en del spredt stein. I V-kant ligger ei helle, 0,9x0,35x0,17m. Neppe urørt. Røysa er sterkt tilgrodd med lav og mose. D 5m, h 0,7m. Påvist av S J Nygaard, Halden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av et skålgropfelt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På den øvre del av det V-hellende berget, som er noe bortsprengt i Ø-sida, og på den smale, flate kanten S-ligst i feltet, sees en del skålgroper. Antallet lar seg vanskelig anslå da berget er sterkt lavgrodd, men det kan umulig dreie seg om "minst 80 stk" som P. Haavaldsen oppgir. (Dette er antagelig en sammenblanding med skålgropfeltet på Smørberget 420m lengre N). D gjennomgående 7cm, dybde 3cm, men ei enkelt grop måler: D 10cm, dybde 4cm.
1968: Adskilt fra "Bæljeråsen" ved en NV-SØ-gående slukt, ligger bygdeborgen på "Festningsåsen". Åsen faller temmelig bratt av mot alle kanter unntatt mot S, der den går over i et jevnt platå. På S-siden er muren best bevart; her står den en i en h av 1,10m, br 1,75m. På denne siden går den NØ-SV i en l av 24m, hvor det er en 2m br åpning, muligens bare utrast mur. Muren fortsetter så i samme retning i 7,3m's l, de neste 8,8m er ikke befestet, da fjellet faller bratt ned i en h av ca 10m. Muren svinger så ØNØ-VSV i en l av 80m; her er den temmelig utrast. Den dreier videre NNV-over i en l av 40m og går endelig Ø-V ned i lia i 20m's l. På Ø-siden som faller temmelig bratt av, finnes muren bare mellom knausene. Den går her N-S i 50m's l, er ca 0,5m h og består mest av mindre stein, men er klar og lite mosegrodd. Borgplatået som er litt knauset, dekker et areal på ca 10 mål. Fra V-siden er det et godt utsyn mot bygdeborgen "Bergeråsen" 1515 G18 R04 på Haug, 104/3, og Rødholen, 108/3,4, forøvrig har en fra åsen samme utsikt som fra "Bæljeråsen". På Ø- og muligens også V-siden av "Bæljeråsen" og "Festningsåsen" går gamle ferdselsveier til Rødenes i Marker. Åsens N-del tilhører 97/1, S-delen 98/1, Ø-snippen 96/24,25 og 98/3. Påvist av Kristian Bingen og Karl Lier.
2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering i tillegg til skilt/informasjon.
2020: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en ås. Kollen er orientert NV/SØ-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i N, bratt skråning i V og S, og går slakt ned i retning SØ. Muren avgrenser platået i V (enk.2-3), i S (enk.4) og Ø (enk.5-6). Det ligger en mindre røys (enk.7) i skråningen like SV for hovedmuren (enk.4). Lokaliteten er en del av en tvillingborg, der en mindre bygdeborg ligger lokalisert ca. 50 m lengre NV. Høyeste punkt er 213 moh, og det laveste punkt er 170 moh. Tilsvarer en høyde på 43 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 222 meter.
På kronen av bergryggen: Rundrøys. Klart markert, med et inntil 3m br "brett" som kan følges så og si hele kanten rundt. Bygget av større rundkamp. Sterkt overtorvet. I midten N-S-gående grop, l 5m, br 2m, dybde 1-1,2m. Røysa er tett tilgrodd med større og mindre furuer, et par store løvtrær, noen løvbuskser, lyng, gress og bregner. D 14m, h 1,5m. Kalles "Drakehaugen". A. Lorange (se litteratur) iakttok følgende ved sin registrering: "Høien....har den mærkelige Særegenhed, at mod hvert Verdenshjørne stikker en flad horizontal, Sten frem af dens sider, omtrent en Fod over Jordfladen, og under hver af disse Steder munder en Rende fra Høiens Gravkammer." Noen steinrøys finnes ikke på Døhaug (Døhatt), men åsen er en bygdeborg.