Kontrollregistrering utført av Gjermund Christensen og Emma Norbakk, Agder FK, 17.-19.06.2025:
Lokalitet bestående av to slaggforekomster, åtte kullgroper, en grøft og en røys av ukjent funksjon, påvist ved maskinell sjakting og visuell overflateregistrering. Lokaliteten befinner seg på en elveslette (Våland) på vestsiden av Brelandsvatnet. Like sør på samme slette er ble det også registrert en ytterligere slaggforekomst (ID 112391-1) og fire kullgroper (ID 331116-1), og disse må ses i sammenheng med hverandre.
Langs stranden i øst ble det funnet to slaggkonsentrasjoner (ID 78355-1 og -2) som er vasket frem i skjæringen mot vannkanten, samt flere slaggklumper liggende spredt, men jevnt over hele stranden (ikke innmålt). Slagget er hovedsakelig renneslagg. Det er uvisst hvor slagghaugene har vært, og de ble ikke avdekket under registreringen.
Kullgropene fremtrer som enkle groper i terrenget, med ingen eller svak antydning til voll. En av kullgropene ble snittet (ID 78355-4) med maskin, hvor profilen viste en opptil 35 cm dyp grop og med minst to tydelige kullinser. Det ble tatt ut en kullprøve fra kullgropa som er innsendt til datering. På flaten er det flere groper og søkk, men hvor det ikke ble påvist kull, og området er generelt nokså småkupert med søkk og tuer. Det kan ikke utelukkes at det finnes flere kullgroper enn det som ble funnet under registreringen 2025, og at noen av de registrerte kullgropene er feiltolket.
Det ble også registrert en grøft (ID 78355-3, uavklart vernestatus), tolket som en mulig veggrøft til en utvasket tuft. Grøften virker tydelig gravd og med oppkastede masser på det som ville vært innsiden av tufta, men tolkningen er svært usikker.
I tillegg er en steinsamling (ID 78355-12, uavklart vernestatus), formet som en sirkulær røys. Røysas funksjon og alder er uviss.
Elvesletta på Våland er generelt bevokst med bjørk, furu og gran, og med en underskog av lyng og gress. Store deler av sletta er myrete slåtteeng og gressbevokst, og det er et større felt med plantet granskog sentralt på flaten. Det er også et område langs Åstølvegen i vest som er planert og gruslagt.
------------------------------------
Eldre beskrivelser:
75 m S for moderne hustuft: Fornminne 1: Regelmessig oval grop 5,4 x 2 m N-S, dybde 0,3 m. Bratte kanter, men førhøyd grunn ved Ø-siden. Ett negativt prøvestikk viste steril undergrunn direkte under gresset. 28 m SØ for fornminne 1 og 20 m V for strandbrinken ligger: Fornminne 2: To grøfter som eventuelt har drenert hustuft, anlegg eller annen bygning. Grøftene danner N-V sidene i et rektangel 20 x 7 m N-S, og måler: bredde 0,8 m, dybde 0,3 m. Hele grøftene var gressbevokste. Det rektangulære området danner en tydelig terrasse mot lavere grunn i Ø. Opplagt jord fra grøftingen danner en gressbevokst forhøyning, innenfor grøftene: 0,8 m bred, 0,25 m høy. I denne "voll" finnes en tydelig åpning i rektangeles V-side, 6 m S for rektangelets NV hjørne, som måler 0,8 m i bredden. 2) Rektangelets sørligste del er ca 0,2-0,4 m høyere, så eventuelt bygning har ligget i dets nordlige del, 14 x 7 m N-S. Ett prøvestikk ble tatt innenfor "åpningen". Matjorden var 0,25 m tykk, med steril undergrunn bestående av sand. 0,2 m under overflaten ble påtruffet et noe utydelig lag av spredte kullbiter. I strandbrinken 20 m Ø for grøftene ble ikke påtruffet noe jernslagg. 16 m SV for fornminne 2 ligger: Fornminne 3:Regelmessig oval grop, 4,7 x 2,3 m N-S, 0,25 m dyp med hellende kanter. Gressbevokst. Prøve med jordborr var negativt. 19 m VNV for fornminne 3 ligger: Fornminne 4-5: To steinsamlinger; den østlige 1,8 x 1,1 m Ø-V, oval 0,3 m høy.Den vestlige uregelmessig med diameter 0,5-0,4 m , ca 0,1 m høy. De to steinsamlingene er ikke gressbevokste. For øvrig ble det i området notert 3 groper med diameter ca 1 m, 0,2 m dyp, hellende kanter, gressbevokste. Jordborr ga ikke noe indikasjoner. Konklusjon: 2 og 3 kan være helt tømte kullgroper, fyllt med sediment fra flommer. 2 kan være temmelig ....... (grøftene)temmelig påvirket av flommen og hører sammen med dyrking (evt.) 4 er sannsynligvis moderne rydningsrøyser fra oppryrking i 30-årene eller dannet i tilknytning til tunnelbygging ved Vålandshalsen.
I svak sørvestskråning rett sør for bekk. Skogsveg mot Slåa ca 80 m øst for gropene. To kullgroper. Ligger kant i kant ut mot en terrasse ned mot bekk i nord. Trekull i begge gropene. Kullgropa på R2 ligger om lag 30 m ØSØ for R1 (se eget skjema). Fornminne 1: Grop. Den østligste av gropene. Tydelig i terrenget og klart markert. Avlang/rektangulær. Orientert NNØ-SSV. Lav voll i nordnordøst, øst og sørøst. Felles voll med grop 2 i sørvest. Vollens høyde blir forsterket i nord da gropa ligger ut mot terrassekant. Godt bevart. Ytre lengde 12 m, indre lengde 6 m, ytre bredde 10 m, indre bredde 5,5 m, dybde 1,35 m, voll 0,3-4 m. Fornminne 2: Grop. Den vestligste av gropene. Også denne er tydelig i terrenget og klart markert. Oval med rektangulær bunn. Orientert NV-SØ. Vollen er klart markert og inntrykket av denne forsterkes i sørvest og nord da gropa ligger ut mot en terrassekant. Felles voll med grop 1 i øst. Ytre lengde 12 m, indre lengde 6 m, ytre bredde 10 m, indre bredde 4,5 m, dybde 1,4 m, voll 0,3-0,4 m i sørøst, øst og nordøst, vollen er ca 1,7 m høy i sørvest og nord. Det ble søkt etter eventuelle slagghauger og jernutvinningsovn uten resultat.
Fornminne: Kullgrop. I svak sørvestskråning på et flatere parti. Skogsveg mot Slåa ligger om lag 75 m nordøst. Kullgrop. Trekull i bunn og sidene. Kullgropene på R1 ligger om lag 30 m VNV for gropa (se eget skjema). Svært tydelig i terrenget og klart markert. Tilnærmet rund. Voll rundt hele. Vollens høyde forsterkes ved at gropa ligger ut mot en terrassekant. Vollen blir dermed ekstra høy i vest og nord. Ytre diameter 9,1 m, indre diameter 6,2 m, dybde 1,1 m, voll ca 0,6-1,5 m.
1590-årene: På slutten av 1590-årene var det en stor sak om delene i forbindelse med denne røysen, røysen på Rørfjell (ID39770 / 1378 E09 R01) og Kongsvei røs (ID49217 / 1378 E09 R02) i Råde, da man hadde glemt hvilken røys hadde hvilket navn.
1965: Gravfelt, 1 gravrøys og 1 røys. Lengst i SV: 1. Rundrøys.Klart markert, hovedsakelig bygd av bruddstein. Toppen avflatet. Her svakt søkk hvor eiendomsdele. Inntil SV-kanten 3m dypt krater helt til bunns. Skytestilling for jakt. På Ø-siden spor av murt kant av lagte stien, målbar h 0,5m. Ellers er denne dekket av utrast stein. D 12m, h 2m. Kalles Ravneberg røs. 25m NØ for 1: 2. Tvilsom røysrest. Består av ett steinlag, hovedsakelig større blokker. Tvm 5m.
2024: Gravfelt, inkluderer 2 gravminner. Den S-ligste er den mest dominerende røysa (enk.1). Denne fungerer i dag som grensepunkt mellom kommunene Fredrikstad i V, S og Ø, og Råde i NØ. Ca. 30 m NØ for enk.1 finnes en meget forstyrret røys (enk.2). Denne er utkastet, og N-lige del er benyttet som sitte- og bålplass. Det ble observert en mulig røys ca. 40 m ØNØ for enk.2, men grunnet form og plassering ble den ikke inkludert.
Funnsted for: C 38297 a-b. Lokaliteten ligger på heia i udyrka mark, på en liten flate i S-enden av Jølletjønn, og rett utenfor N-ligste NØ-SV-gående steingjerde på Hervoll gnr 85/2 som avgrenser et jorde mot heia. Jordet, som er delt i to av en tverrgående fegate, strekker seg fra det Ø-ligste tunet på Hervoll gnr 85 (trolig bnr 2) og N-over mot heia, og følger bunnen av en dalsenkning mellom bergrygger. Et steingjerde og en traktorvei følger parallelt langs jordets Ø-side. Lokaliteten ligger på gammel sandstrand i liten bukt, med vid utsikt over vannet N-over. (Sanden er avsatt over (oppå) myr, og senere igjen overgrodd av myr, ca 10 cm). V for lokaliteten er en stor bergrygg, og i Ø en brink (ca 2-3 meter høyere enn lokaliteten) som dannes av fjell i dagen, og som demper opp en myr Ø-over mot foten av Lofjell (og N for lok. 022-023). Lokaliteten er avgrenset i N av vannet, i Ø av brinken, og i V av bergryggen. Det er god le for vind fra V-VN og SØ, mens lokaliteten er åpen mot S og N-NØ. Det er god utsikt mot N over Jølletjønn, og noe utsikt mot Nordberg i S (i dag sperret av steingjerde). Lokaliteten er bevokst med gress og lyngarter. Prøvestikk: 2. Kommentar: Sikkert fornminne. Trolig lite forstyrret, unntagen av noe bølgevasking. Kan høre sammen med lok. 025.
Funnsted for: C 38313 a-k. Lokaliteten ligger i gammel dyrka mark (i dag beite), - på og omkring knaus/forhøyning og nedenfor på S-siden av samme. Funnområdet er ikke avgrenset, og alle prøvestikkene i beitet, innenfor bruksnummer 45/14, har derfor fått samme lokalitetsnummer. Jordet er avgrenset i NV- og SØ-kant av steingjerder som også utgjør bruksgrenser. På den høyeste flaten på jordet finnes en lav overgrodd røys. Lokaliteten er lite beskyttet for vind, og med utsikt i alle retninger. Lokaliteten er gressbevokst. Prøvestikk: 6. Kommentar: Usikkert fornminne. Lite og svært skadet og spredt funnmateriale. Trolig svært forstyrret av dyrkning, da løsmassedekket er relativt tynt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug, lav. Lite synlig i terrenget. Klarest markert mot V. N/Ø-kant dekket av steingarden som er nevnt under orientering. Krater midt i haugen, d 2m, dybde 0,25m. Gressbevokst, med stor eik i krateret og flere einer i S-kanten. D ca 9m, h 0,4m.
Fornminne: Jernvinneanlegg. På NNV-SSØ-orientert lav rygg. Skjellungsbekken i SV og V. Åpen blandingsskog. Lengst S og i helling: slagghaug 1. Mose- og lavbevokst søkk med diameter 1,2 m i N-re del av slagghaugen. Rødbrent stein ses i kanten; ovn. Kant i kant og NNV for slagghaug 1: slagghaug 2. Begge slagghaugene har diameter 8-10 m. Stien Kvennumsetra - Hommelsjøsetra går over ytterkanten av begge slagghaugene. Her ses slagg i dagen.