Fornminne 1-5: Tufter. Tuftene ligger langs ryggen av strandvollen. De er synlige som ovale, lynggrodde senkninger i den nesten ubevokste voll. De 4 mot NV er mest markert:
Tuft I, lengst mot NV, 4 1/2 x 3 m. 2 m SØ for tuft I er:
Tuft II, oval, 5 x 4 m. 10 m SØ for tuft II er:
Tuft III, rund, 4 m i diameter. 5 m SØ for tuft III er:
Tuft IV, rund, 4 m i diameter.
De øvrige tufter er mer utydelige og ble klassifisert som usikre, men da det senere er gjort funn i en av dem, må de nok betraktes som sikre. Noe SØ for tuft IV er:
Tuft V-VI, tett ved hverandre, markert i terrenget, runde. Noe SØ for tuft VI, tett ved oversiden av riksveien, er:
Tuft VII-XV, sirkelrunde, tett ved hverandre, i en kompakt gruppe. De ligger lavere enn tuft V-VI, og strandvollen er her mer småsteinet.
Kontroll 2024: Tuftene som trolig nevnes under "Tuft VII-XV" ble fotografert og innmålt, men ikke de lenger oppe. Det ble påvist fire tydelige tufter fra yngre steinalder, men det var en del forstyrrelser i området, bl.a. fra bulldoser. Lagt innunder tuft 7-10. Lokaliteten bør kontrolleres, alle tufter innmåles og trolig deles i minst to separate lokaliteter.
Yngre jernalders tappeslaggsanlegg med to slagghauger og en tilhørende kullgrop. Det er 8 m i avstand mellom de to slagghaugene. Enkelte hodestore stein på flaten mellom slagghaugene er sannsynligvis sekundære.
Sætervoll med spredte grantrær. Undergrunn; hovedsakelig gress. Spredte rydningsrøyser på vollen.
Kontrollregistrert av Hilde Amundsen, Niku 04.07.1997
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 7,9 m, indre diameter 3 m, dybde mellom 0,80 - 0,95 m. Vid og grunn kullgrop med bolleformet bunnparti. Svak voll. En forhøyning i N-del av gropas kant skyldes sannsynligvis tilført masser fra veg- eller kraftlinjeanlegging. Sotlag i bunn og i kant/voll (jordbor).
Kontrollregistrering 2022: Helleristningsstein med 12-13 særegne båtfigurer (de fleste svært fragmentariske) og 14 skålgroper. Svært nedgrodd med lav og mose. Det løse ble kostet skånsomt av, men tilstanden er dårlig, og grundig konserveringsarbeid bør prioriteres. Flere avskallinger og bompartier. Fett beskriver brannskader som ble tettet med betong i 1933, men betongen er ikke lett erkjennbar på steinen. Det ble fjernet noe gress i nedkant av steinen for å eksponere de laveste og delvis overgrodde båtfigurene. Lokaliteten ble fotografert både i dagslys og i mørke med lykt. Kartfesting justert.
ØK-registrering 1964: Rund knaus med 12 skipsfigurer og 14 skålgroper. Ristningene finnes på N- og SØ-sidene av knausen.
Per og Eva Fett 1933, publisert 1941: Felt 1-1. Like vest for veien, 400 m. nordøst for husene, ligger en rund knaus i jordet. Den er 3 x 5 m. stor, nokså lav. På nordre og sydøstre helling finnes ristningene, de nederste var nu kommet under bakken. På toppen har det visstnok vært brent bål, der er det en stor avskalling som må ha ødelagt ristninger. Sprekkene er nu tettet med sement for å hindre videre avskalling. Steinen er hård og litt knudret, linjene kraftige, ofte dog grunne og vanskelige å skjelne fra naturlige. Gropene er grunne. Usikre linjer er avmerket i kontur uten utfylling (Pl. 46A). Det som straks faller i øinene her, er at det ikke finnes en eneste mannskapsstrek. Dernest merker vi oss at dette er det eneste sted på Lista hvor det til dato kjennes Nag- og Bru-former, J og K. Tydelige Nagskip er således nr. 7 (J2) og nr .5 (begge merkelig nok med kjølspord) og tydelige Bruskip er nr. 11 og 12 (K1), om enn i en variert detaljutforming. De andre skipene har en lignende mellemstilling mellom D3 og G3 som på Kviljo.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Lokaliteten ligger på en flate som skråner ned mot elvebredden. Det ble tatt ialt 6 prøvestikk i området. I samtlige var det skjørbrent stein. Ett prøvestikk ga funn av artefakter. Undergrunnen består av grusblandet sand. På grunnlag av de foreliggende funn, er det vanskelig å vurdere lokaliteten med hensyn på areal og funnmengde. To splinter av kvarts er for lite og usikkert i denne sammenheng. Den skjørbrente steinen er derimot påfallende, men her er dateringsforholdene problematiske. Beliggenheten ellers er likevel typisk for de andre lokalitetene i området.
Fornminne 1-?: Samling tufter. I samme område som gravplassen R4 og derfra ned til flomål, er det en hel del tufter. De fleste er helt klart fra ny tid,bl.a. et stort naust, flere tufter med røde tegelsteiner og rester av jernovner, men enkelte kan kanskje være eldre. Formodentlig er dog ingen virkelig gamle. De ligger på en nesten plan, lyng- og gressgrodd slette som hever seg ca 2 m fra flomål opp til riksveien. En tuft ligger nesten oppe ved veien, lengre opp enn de øvrige.
Gravrøys.
1963: Rund røys. Vakker, klart markert. Bygd for det meste av grov rundkamp. På Ø-siden tydelig fotkjede av noe mindre rundkamp. Gårdens eier opplyser at denne tidligere kunne følges rundt helerøysens kant. Mindre, ubetydelig grop i toppen, som tidligere også var mer fremtredende. Litt lavgrodd. Omkranset av furutrær samt noen bjørke- og grantrær. D 14m, h 2m. Delet går i SØ-kanten av røysen, slik at hele fornminnet ligger på 31/2.
Fornminne 1-2: Fangstgraver. Fangstgravene ligger V for nordenden av Geitevatnet, kloss ved en N-S-gående sti, på Ø-siden av en haug med steil fjellvegg. Stedet er påvist av Ola A. Nestegard, Hol. Det er 2 murte graver, med en 2 m bred blokk imellom. Denne danner ene langsiden i begge gravene. Gravene har retning NNV-SSØ. Ingen ledegjerde synes. Den Ø-re grava er ca 150 x 80 cm i øvre kant, den V-re er ca 125 x 80 cm. Begge gravene er noe nedrast, og dybden ikke målbar. Lengden på V-re graven har trulig vært større.