Hulvei: Rester av en mulig hulvei. Parti 1: Ca 15m Ø for skogsbilveien går et Ø-V orientert parti som er ca 10m langt og 1m bredt. Det er klart markert og langs S-kanten er det store stykker av rød sandstein. Parti 2: Ca 7m Ø for Ø-enden av parti 1 fortsetter veien. Parti " er klart markert og Ø-V-orientert. Det er buet og svinger mot NØ, og er tildels godt markert. I V-enden av partiet er det stor rundkamp langs veiens S-kant. I Ø er den bevokst med kratt og små trær.Den blir smalere i Ø. Ca 25m lang. Partiet strekker seg til SSV.kant av gressmarka og krysses her av to stier. Det fortsetter i ØSØ-retning ned mot dyrket mark NV for Dælibekken og møter en tredje sti. Etter denne stien ser det ut som om veien går over i en gamle skogsbilvei som går ned til åkeren. Fra gressmarka til skogsbilveien er partiet ca 27m langt og 50cm bredt. det er bevokst med kratt. Ca 15 m før parti 3 ender ut i yrket mark, går en svakt markert hulvei i retning N-S. Etter ca 23 m fra N blir veien tydelig med en bredde på ca 4 m, dybde ca 0,5 m, skrå sider og flat bunn med bredde på ca 1 m. Denne delen er ca 35 m lang og ender ut i dyrket mark. Veien er gjengrodd av blandingsskog og kratt. Gressbevokst. Veien kan sannsynligvis sees i sammenheng med hulvei ID R 02205.
Helleristningsfelt.
1976: Her ligger en liten helleristning på et svaberg oppe i lia nedenfor Kolsås; på Gjettum, gnr. 87, bnr. 2. Bergarten er sandstein.
1. En enkel oval figur, vel en fotsåle (høyere), pekende øst-sørøst, det vil si nedover lia. Lengde 22 cm.
2. Uregelmessig skålgrop med tverrmål ca 4 cm. Like sør for den er et lite huggespor som eventuelt kan oppfattes som en liten skålgrop med tverrmål 1,5 cm.
3. Enfuret skipsfigur, orientert nordøst-sørvest. Stevnene er todelt. Som på mange av skipsfigurene disse steder, har stevnene også på Gjettumristningen "grener" innover og oppover i skipet. Sørveststevnen er nærmest løkkeformet. Figuren har 13 rette mannskapsstreker. Nr. 8 og 9 fra nordøst henger sammen med en liten tverrlinje i toppen. Over nr. 9 sees en uregelmessig formet figur, som kanskje kan oppfattes som en skålgrop. Figuren er 73 cm lang.
Ca. 5 cm øst for skipsfiguren, omtrent fra mannskapsstrek nr. 8 til 12, ligger: 4. Buet linje, 17 cm lang. Det er fristende, skjønt neppe helt tilrådelig, å se denne som gjengivelse av en eller annen aktivitet knytet til skipet. Huggeteknikken på denne ristningen kan bare beskrives som grov og skjødesløs, noe som imidlertid ikke har forhindret en fast og sikker utforming av figurene.
2023: Ristningene er hugget på en liten bergflate på en naturlig avsats i den bratte, skogkledde skråningen mellom eng og dyrket mark. Bergflaten går nærmest i ett med bakken, og det er en liten lysning rundt feltet. Alle registrerte figurer ble gjenfunnet, men kun skipsfiguren og fotsålefiguren ble vurdert som sikkert hugget.
Helleristninger.
1994: Helleristningsfelt innrisset på svaberg av rød sandstein. Huggeteknikken er den samme som på Dalbo-helleristningene, dvs. figurene er hugget inn med mange små prikker.
Gruppe C (opprinnelig felt a): Skålgrop, to fotsåler, en skipsfigur og en mulig menneskefigur. Ellers noen ufullstendige / usikkert tolkede figurer. Feltet ligger på siden av fast fjell og er orientert NNØ-SSV.
2004-2005: Feltene ligger mer eller mindre på én rekke i lia nedenfor Kolsås, vest for jordene i dalbunnen. De følger den rødlige sandsteinen, "Ringerikesandsteinen".
Gruppe B (øyene 1): Figurene finnes på en øst-sørøsthellende, oppsprukket sandsteinsbergflate som vanligvis er dekket av gresstorv. Oppsprekkingen har flere steder skadet figurene, en prosess som kan se ut til å være akselererende. Feltet omfatter en tofuret skipsfigur, fire udefinerte figurer og en prikksverm. Hele feltet måler ca. 2,8 x 0,7 m.
Gruppe C (øyene 2): Feltet ligger omlag 5 m nord for Øyene 1 på et lignende, øst-sørøsthellende sandsteinsberg. Øyene 1 og 2 er skilt ved en kløft eller renne i berget. Feltet måler ca. 3,3 x 1,6 m. og omfatter en skipsfigur, 3-4 fotsåler, en skålgrop og minst 7 udefinerte figurer. Steinen er til vanlig dekket med gresstorv, og fjellet er temmelig oppsprukket, kanskje både på grunn av frostprengning og røtter som har trengt ned i det forholdsvis porøse fjellet. Dette har skadet flere av figurene. Figurene på dette feltet er hugget med temmelig uregelmessige linjer, men linjene er i alle fall stort sett sammenhengende.
Gruppe D (øyene 2): 3,5 m nord for gruppe C finnes en formodentlig hugget prikksverm og en linje som kunne være spor etter at huggeredskapet glapp
under huggingen.
2023: Tre figurgrupper i skogsterreng som skråner ned mot en liten bekkedal i SØ. Bergflatene ligger i dag skjult under mose og torv, og måtte graves fram. Alle tidligere registrerte figurer ble gjenfunnet, i tillegg ble det oppdaget én ny figurgruppe og en liten, mulig fotsålefigur i gruppe C.
Gruppe A: To skipsfigurer på en bergflate med slak helling mot SØ. Ristningene ligger nedenfor en brattere skråflate helt overgrodd av torv.
Gravminne.
1964: Rundrøys. Klart markert, jordblandet. Av forholdsvis store rundkamp og bruddstein. Fordypning, l 1,5m, br 1m, dybde 0,3m - i V-siden av røysen. Gress- og lyngbevokst. Røysens nåværende d 5,5m, h 1m.
Eieren mener å ha funnet flere steiner med hull (spinnehjul?) i denne røysen. Bortkommet.