Helleristningsfelt.
1935: Ristningene er hugget på et glattskurt svaberg av granitt som heller temmelig sterkt, vel 60 grader, ut mot et jorde i Ø. 2,5 m over jordflaten brytes det så hellingen blir noe mindre. Ristningen finnes på det nedre bratte partiet. Feltet består av 9 skip, 3 menneskefigurer, 2 sirkler, 24 skålgroper, 2 trær, 1 sol, 1 hånd, 1 krum linje, 1 dyr, 1 oval ring og diverse linjer. Flere av figurene har påfallende dype linjer, men er likevel tydelig forvitret med sterkt avrundet og avslitte linjekanter. Andre figurer er derimot grunne og utydelige.
Alle skipene er av samme type med dobbel stavn og med 1 eller 2 spanter. Dertil kommer mannskapsstreker. Det SØ-ligste skip synes uferdig. Foruten dette er kun ett skip uten mannskapsstreker. Skipenes lengde er 0,35-1,75 m.
En av menneskefigurene er i nyere tid tolket som opp-ned, nærmest i en kolbøtte-positur.
Trærne ser mest ut som grantrær, og er plassert ved siden av hverandre. Begge er hugget med grunne linjer, og det lille treet er svært vanskelig å få øye på. Høyde 34-96 cm.
Restene av 1 skip, 1 dyrefigur, 1 sirkel, 1 oval og noen uforståelige linjer er hugget ca. 1,2 m N for resten av figurene. Ristningene her er generelt grunt hugget og utydelige.
1997: I forbindelse med kalkering av lokaliteten, ble det dokumentert 8 skipsfigurer, 1 mulig skip, 2 sirkelfigurer, 2 trær, 3 menneskefigurer, 29 skålgroper og 2 udefinerte figurer. Det mulige skipet er figuren som ble tolket som en hånd i 1935. De utydelige figurene N på berget ble ikke gjenfunnet. De to udefinerte figurene ligger øverst på berget, i S og er ikke tidligere beskrevet.
2020: 9-10 skipsfigurer, tre menneskefigurer, to sirkler, 1-2 trær, 26-31 skålgroper og flere udefinerte figurer og linjer hugget på en bratt, SØ-vendt skråflate. Ristningsflata vender ut mot dyrket mark i Ø og ligger i nedre del av en ØSØ-vendt, bratt skråning med blandingsskog og mye berg i dagen. De fleste figurene er hugget samlet sentralt på bergflata, men det ligger enkelte figurer og linjer for seg selv mot SV og N. Flere av figurene er uvanlig dypt og tydelig hugget, andre er grunnere og mer diffuse. Berget har en glatt og fin overflate i midtre del.
Skipsfigurene er orientert NNØ-SSV. Fem har kjøl- og relingslinje, rette spanter og 4-13 mannskapsstreker og sju har dobbeltstavn mot N. Tre har enkel kjøllinje, hvorav en fragmentert eller uferdig. En av disse har tre mannskapsstreker og en buet form på dekk. Det siste sikre skipet har spor av tre parallelle linjer, men de henger ikke helt sammen og er muligens to figurer som er hugget inn i hverandre. Langs den midtre linja er det fem korte tverrstreker som minner om mannskapsstreker. Det mulige skipet er en fragmentert figur som minner om en skipsstavn. De sikre skipsfigurene med total lengde bevart har største lengde 25-69 cm.
Menneskefigurene omfatter en såkalt voltør framstilt med buet kropp, beina i været og armene ned. Største lengde 25 cm. De to andre menneskefigurene er hugget ved siden av hverandre med små hoder, markerte legger og totalt uthugget kropp med forhøyet belte. En av figurene har også sverd i beltet. Største høyde 23,5-25 cm.
Sirkelfigurene omfatter en liten, enkel runding og en større sirkelfigur med flere rette og buede linjer inni. Diameter 8 og 31 m.
Den største trefiguren er et grunt hugget, men likevel tydelig grantre. Ved siden av dette er det noen diffuse linjer som tidligere er tolket som en mindre trefigur av samme type, men som i dag er svært utydelig. Høyde 23 og 90 cm.
Av de sikre skålgropene er 24 hugget tett sammen mellom to skip som er hugget under hverandre og som dermed nærmest er bundet sammen av skålgroper. De øvrige sikre skålgropene ligger for seg selv. Det er også mulige skålgroper flere steder på bergflata. De sikre skålgropene har diameter 2-3 cm og dybde 0,2-0,5 cm.
2023: Det ble oppdaget en skålgrop og en udefinert figur på N-re del av feltet, begge preget av forvitring. Skålgropen ligger 1,2 meter skrått opp for den N-ligste skipsfiguren på feltet. Den har diameter 4-4,5 cm og dybde 0,3 cm. Den udefinerte figuren ligger like N for det samme skipet, og kan minne om en liten skipsfigur, muligens med rester av en menneskefigur med hevete armer. Figurens lengde er 21 cm.
Tilrettelegging:
2010: Lokaliteten er tilrettelagt med rampe og parkering i tillegg til informasjonsskilt.
2015: Lysanlegg montert. Siden feltet blir dekket til om vinteren, er lysanlegget aktivt i månedene april-oktober.
2024 (høst): Parkeringsplass og adkomst mellom parkering og rampe er utbedret.
Helleristningsfelt.
1964: Lokaliteten består av et skip med enkel stavn, men dobbel stavn i skipets N-ende. Mannskapsstreker som ikke går helt ned til skipet. Lengde 1,4 m. Berget er endel forvitret så det kan godt finnes flere figurer her.
2019: 1-2 skipsfigurer på den nedre, noe slakere delen av en bratt, ØNØ-vendt bergflate. Ristningsflata er del av en større bergvegg som skrår ned mot åkeren fra et skogkledd høydedrag. Figurene er hugget på nedsiden av en N-S orientert bergsprekk. Berget har en grov, svært forvitret overflate med mange, små eksfoliasjoner og skjøre partier.
Den sikre skipsfiguren er orientert omtrent N-S. Figuren har trolig hatt både kjøl- og relingslinje, men kun kjølen og en liten del av relingen er bevart. Det er spor av omtrent 15 mannskapsstreker og enkelte, rette spanter. I N-re del av båten står en menneskefigur med en sirkelfigur i tilknytning til den ene armen. Menneskefigurens høyde er 22 cm. Skipet har trolig hatt dobbel stavn i S, men indre stavn er ikke bevart. Skipets største lengde er 142 cm.
Like over skipsfiguren er det rester av et usikkert 2. skip, i form av en smal linje med enkelte svært utydelig tverrstreker tolket som mulige mannskapsstreker. Bevart lengde 47 cm.
I feltet er registrert 5 dyregraver, men man må regnemed at det finnes flere innenfor det svært uoversiktlige området. I SØ-del av feltet, på en lavereliggende terasse enn selve hovedplatået: 1.-3. 3 dyregraver, i en NØ-SV-gående rekke. Innbyrdes avstand på 4-7m. De er alle traktformete. D 4,5m, dybde 1-1,5m. 60m NNØ for 1-3, på brinken av hovedplatået: 4. Dyregrav. Av samme type og størrelse som de foregående. 100m V for 1-3, på V-brinken av platået og 10-12m S for skogsbilveien: 5. Dyregrav. Samme form og størrelse som dem nevnt u 1-4. Påvist av journalist Nilsen, Indre Akershus Blad. K.N. Eskildsen, juli 2001: Kommentar til ID 008883, etter ny innmåling er noe forskjøvet i forhold til tidligere kartavmerking: F1: Fangstgrop, indre diameter ca 2.00 x 1.50 meter, ytre diameter ca 4.00 meter, dybde ca 1.00 meter. Rektangulær grop med jevn oval fasong og synlig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F2: Fangstgrop, indre diameter ca 2.00 x 1.50 meter, ytre diameter ca 4.00 meter, dybde ca 1.00 meter. Rektangulær grop med jevn oval fasong og synlig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F3: Fangstgrop, indre diameter ca 2.50 x 2.00 meter, ytre diameter ca 4.50 meter, dybde ca 1.00 meter. Rektangulær grop med jevn fasong og meget synlig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F4: Fangstgrop, indre diameter ca 2.50 x 2.00 meter, ytre diameter ca 4.00 meter, dybde ca 1.50 meter. Stor rektangulær grop med høy og tydelig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F5: Fangstgrop, indre diameter ca 2.00 x 2.00 meter, ytre diameter ca 4.00 meter, dybde ca 0.75 meter. Kvadratisk grop med oval fasong og tydelig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F6: Fangstgrop, indre diameter ca 2.00 x 2.00 meter, ytre diameter ca 4.00 meter, dybde ca 0.75 meter. Kvadratisk grop med oval fasong og tydelig voll. Dete er mye vegetasjon i og omkring gropen. F7: Fangstgrop, indre diameter ca 3.00 x 3.00 meter, ytre diameter 6.00 meter, dybde ca 1.20 meter. Svær grop med kvadratisk traktformet indre og veldig tydelig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F8: Fangstgrop, indre diameter ca 3.00 x 2.00 meter, ytre diameter 6.00 meter, dybde 1.50 meter. Svær rektangulær grop med traktformet indre med høy og tydelig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F9: Fangstgrop, indre diameter ca 2.00 x 2.00 meter, ytre diameter ca 4.00 meter, dybde ca 1.25 meter. Kvadratisk grop med antydning av voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F10: Fangstgrop, indre diameter ca 2.50 x 2.00 meter, ytre diameter ca 6.00 meter, dybde ca 0.75 meter. Rektangulær grop med svak antydning av voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F11: Fangstgrop, indre diameter ca 2.50 x 2.25 meter, ytre diameter ca 6.00 meter, dybde ca 1.30 meter. Rektangulær grop med antydning av voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F12: Fangstgrop, indre diameter ca 1.50 x 2.50 meter, ytre diameter ca 4.00 meter, dybde ca 1.10 meter. Rektangulær grop med tydelig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F13: Fangstgrop, indre diameter ca 3.5 x 2.75 meter, ytre diameter ca 6.00 meter, dybde ca 1.45 meter. Stor rektangulær grop med høy og tydelig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F14: Fangstgrop, indre diameter ca 1.5 x 2.5 meter, ytre diameter ca 4.00 meter, dybde ca 1.10 meter. Rektangulær grop med tydelig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen. F15: Fangstgrop, indre diameter ca 2.00 x 2.00 meter, ytre diameter ca 5.00 meter, dybde ca 1.00 meter. Kvadratisk grop med tydelig voll. Det er mye vegetasjon i og omkring gropen.
2024: I forbindelse med hogst vinteren 2024/2025 som berører den vestlige delen av fangstgropanlegget ble alle enkeltminnene kartfestet på lokaliteten.
Helleristningsfelt.
1966: To figurgrupper hugget på toppen av berget, på S-siden av senkningen som deler bergryggen i to markerte partier. Figurene er tydelig hugget.
Gruppe A består av 1 skålgrop og 2 parvis stilte fotsålelignende fordypninger, orientert Ø-V.
Gruppe B ligger på bergets S-kant, 3 m S for A. 6 skålgroper innenfor et område på 1 m NV-SØ.
2017: Ristninger S på et større bergparti på den S-lige halvdelen av en N-S orientert åkerholme.
Gruppe A: To avlange fordypninger på den øvre, flate delen av en slakt Ø-vendt helning. Berget har en forvitret overflate, og fordypningene er utydelige, men kan være hugget. De ligger ved siden av hverandre, og tolkes derfor som et mulig fotsålepar. Skålgropa omtalt i 1966 ble ikke gjenfunnet.
Gruppe B: 5-6 skålgroper 2,7 meter S for gruppe A. Ristningene ligger på en NV-SØ orientert brink som ender i en 1,5 meter høy, skrå til loddrett vegg i VSV. Skålgropene er hugget på en delvis flat, delvis Ø-lig skrånende flate.
Feltet består av ialt 12 fornminner, nemlig 8 rundhauger, 3 rundrøyser og 1 langrøys. Lengst i N på kronen av høydedraget, ca 2,5m NNØ for høyspentmast og ca 150m NNV for våningshuset: 1. Rundrøys. Temmelig klart markert. Toppet. Bygd av svær kamp og bruddstein, l inntil 1m Virker urørt, men noen stein er fjernet i forbindelse med reising av masten. Bevokst med lyng, mose, løvbusker og løvtrær. D 8m, h 1,2m. På samme høydedrag ca 18m SSV for 1.: 2. Langrøys. S-delen nokså overtorvet, markert med en fotkjede av store, lagte kampestein, mange inntil 1m lange. Fotkjeden er ubrutt på V-lagside, likeledes i en strekning på ca 5m midt på Ø-langside. I NØ er den mer utydelig. På en 5m's strekning i SØ mangler den. I røysas NNØ-ende står en reist stein, synlig h 0,6m. Fornminnet virker urørt, men noen avsteinene i fotkjeden er utglidd. Temmelig tilgrodd med løvkjerr, noen einer, gress og mose. L NNØ-SSV 15m, st br 5m, h 0,6m. Lavere nede, 23m VNV for 1.: 3. Rundhaug. Ganske klart markert, steinblandet. Mindre stein. Lite søkk i midten, men likevel trolig urørt. Bevoksning som 2. , men mindre tett. 1 stor bjerk i Ø-delen. D 7m, h 0,6m. 43m SSØ for SSØ-enden av 2.: 4. Rundhaug. Markering som 2. Steinblandet. Skalk av SØ-siden fjernet, tvm ca 2,5m, dybde inntil 0,5m. Haugen er bevokst med gress og nypetorn. Bjerk i N-delen, ask i midten. D 6m, h på N-siden ca 1m. Ca 8,5m SSØ for 4.: 5. Rundhaug. Noe uklart markert unntatt i NØ, der en fotkjede kan anes. En del stein i dagen i S-delen. Overflaten ujevn. Grunn forsenkning, d ca 2m i midten. Frodig gressvekst. Einer i N-kant. Tett løvkratt i S-kant. D 7-8m, h 0,8m. Driftsvei mellom 4. og 5. Grensen mot Hestehagen går i N-kant av haugen. 7m SØ for 5.: 6. Rundhaug, utgravd til kjeller med en muret, ca 2,2m lang inngang. Bevokst med gress og løvkratt. I Ø-delen stor alm. D 9m, h 1,2m. Fornminnene 1-6 ligger i "Hestehagen". 27m Ø for 6., i kanten av eplehage: 7. Rundrøys. N-kanten forholdsvis klart markert, S- og SØ-kanten mer uklart markert, der en del mindre åkerstein er påkjørt. Jordblandet. Overflaten ujevn. Urørt? Bevokst med mose, gress og noen småbusker. D 5m, h 0,6m. 10m NNØ for 7.: 8. Rundrøys av samme type som 7., noe uklart markert. I NØ-kanten to store steiner, nok påkjørt fra dyrket mark. Overflaten ujevn. Urørt. Bevokst med gress, noe mose og nypetorn. D 4m, h 0,3m. Nr 8 kan være usikker som fornminne. Fornminnene 7-8 ligger i midtre del av feltet. Ca 45m SSØ for 7. og ca 40m Ø for våningshuset på en NØ-SVgående langaktig forhøyning med en knaus i NØ-kant: 9-10. 2 delvis planerte rundhauger, omdannet til et lysthus. Haugene er enda til dels klart markert, unntatt i NØ og mellom de to haugene. Bevokst med store eike- og asketrær, hassel-, spirea- og syrinbusker. Samlet utstrekning NØ-SV ca 18m, NV-SØ ca 8m, h ca 1m. I beitemark, på en liten knaus, 7m Ø for NØ-delen av 9-10.: 11. Rundhaug. Noe uklart markert. Småsteinblandet. Lite søkk i toppen, men trolig likevel urørt. Gressbevokst. Ved Ø-kanten nypetornkjerr. D 5m, h 0,8m. 3m ØNØ for 11.: 12. Rundhaug. Godt markert av kutråkk, unntatt i S. Blandet med mindre stein. Mindre søkk i toppen og på V-siden, ellers trolig urørt. Gressbevokst. Stor bjerk i NØ-delen. D 5m, h 0,8m. Fornminnene 9-12 ligger i S-delen av feltet. Mange av fornminnene ble påvist av gårdbruker Gunnar Østeren. Fra tunet og S for haugene 9-12 går en gammel vei som fortsetter ned gjennom lia mot Vollen. Lange strekninger har den karakter av hulvei, br 2-3m og dybde 0,6-0,8m. Veien ble fulgt til et myrlendt område SØ for Linlandet. I lia ovenfor myra går et noenlunde parallelt løp, på N-siden av hovedløpet. Oldtidsvei Østern-naustet i Vollen? Veifaret inntegnet på flyfoto 2203 M08.
Kontrollregistrering 2017:
Det ble ved kontrollregistreringen registrert en tidligere ukjent gravrøys og ett veifar. Alle de andre øvrige tolv enkeltminnene ble gjenfunnet. Alle enkeltminnene ble gjenfunnet og målt inn, men kun enkeltminnene -1, -2, -3 og -4 ble også gitt nye beskrivelse.
79144-5-12: Disse fem røysene ligger et stykket utenfor det aktuelle 50 metersbeltet under høyspentlinjen, og ble derfor kun raskt befart og målt inn med et enkelt punkt. Polygoner er laget på bakgrunn av det innmålte punktet og LiDAR.
Helleristningsfelt.
1930-tallet: Totalt 28 skålgroper samlet på et flatt berg med svak helling mot V. Gropene er temmelig forvitret med sterkt avrundete kanter. Diameter 3,5-6,5 cm.
2017: 24-27 skålgroper på et N-S orientert svaberg forholdsvis sentralt på en større åkerholme. Berget er forholdsvis lavt, og ligger i flukt med bakken i N-del og 20-30 cm over bakken i S-del. Bergflata er delvis tildekket av en ansamling med rydningstein og det kan ligge flere ristninger skjult under stein eller frossen mose. Skålgropene er hugget tett sammen S på N-re halvdel av bergflata på en tilnærmet horisontal flate med svak helning mot N og V. Det går en bergsprekk N-S på bergflatas N-re del, hoveddelen av gropene ligger Ø for denne. Feltets utstrekning er 55 cm N-S og 65 cm Ø-V. Gropene har diameter 3-5 cm og dybde 0,2-1 cm.
Rundhaug. Nokså klart markert. Jordet har vært pløyd i mange år, men haugen er fremdeles godt synlig. Eieren har konstatert at jorda her er rødsand til forskjell fra den øvrige som er mer leire. D 12m, h 0,5m.
Stor rasblokk, som ligger dominerende til oppå en liten høyde. Ligger mellom flere mindre blokker. På Ø-siden er det et langt hulrom under steinen og i NV og NØ er det 2 små hellere under steinen. Blokken består av foldet, lagdelt berg. Den er en del forvitret, og flere mindre blokker har falt ned. Den skal også ha seget en del i de siste 50 år (iflg. Ola Sjursnes). Høyden er 15-20 m, i tverrmål er den ca. 10 m. Kalles Bønesteinen og Skarmunken. Iflg. eieren, er Skarmunken et nyere navn. Vi kan sikkert se dette i sammenheng med forsøket på å forklare navnet Skarmunken. V-fra sees en N-vendt profil i steinen. Der finnes forskjellige, meget uklare forestillinger om hvorfor steinen kalles Skarmunken. Navnet oppstod ved at postverket kalte poståpneriet Skarmunken, som er en forvrengning av det gamle samiske navnet Skarmokki (= Saksevika ?). Skipsanløpsstedet het Skarmok. (Opplyst 19/8-69 av Ola Sjursnes, 9030 Sjursnes). Den gamle stien utover langs stranda går nedunder høyden der Bønsteinen ligger. Den er tydelig ryddet gjennom blokkmarka. Veien passerer ca. 50 m Ø for Bønsteinen, i N-S retning. Ola Sjursnes, 9030 Sjursnes, fortalte at på Musnes ligger "Bønesteinen" som er kjent som en gammel finnegud. Samene ofret noe spiselig til den. Også fiskerne ofret til den når de dro ut på fiske. Ofret ble lagt nedunder steinen. Det fortelles også at en same som holdt til der ute, pleide å vente til fiskerne var vel ute av syne, og snek seg så ned for å forsyne seg av ofrene. Han levde godt.
8.8.1970:
Heller under stor stein, nærmest som en lav lang hule. Åpning mot SØ. Hellelagt. Mål: høyde i dråpefall 1,5 m, skråtak innover ca. 10 m til høyde = 0, bredde 2-3 m. Ca. 10 m SV for denne en ditto heller under en stein. Åpning mot NV. Høyde i dråpefall 1 m lengde ca. 7 m, bredde 2-3 m. Kulturlag mellom steinene i botnen. På N- og V-siden danner Bønnesteinen et skråtak. Høyde i dråpefall 5 m, lengde langs dråpefall 6 m. Skråtak ca. 60 gr. bakkedjupn. 3 - 3,5 m.