Rundhaug. Forholdsvis lav og vid. Klart markert. Steinblandet. Virker urørt. Bevokst med gras og mose, samt et par bjørketrær i kanten av haugen i V. D ca 6m, h ca 0,6m. Anmerkning 1985, G. Liestøl: Usikker. Kan være en overgrodd steinblokk, større enn de det ellers er mange av i hellingen.
Kollen faller av i stupbratte skrenter i Ø, S og delvis i V. Den gjennomskjæres av to NNØ-SSV-gående smale pass ellerkløfter hvorav det V-ligste vider seg ut til en dal. Sannsynligvis har adkomsten til borgen fra SSV vært her. Ved åpningen er kløften 2m bred og 10m dyp. Mot N går kollen mer i ett med de høyere knausene i N. Her finnes to murer. Fra NØ-spissen i NV-retning: 1. Svært tydelig mur om enn noe sammenrast og overgrodd. Bygget av til dels store brudd- og rundkamp. Br 4-5m, h 0,5-2m. Muren sperrer det ene gjennomgående passet i NØ og slutter ved foten av lav skrent. Opp skrenten og 5m V for 1: 2. Lavere og mer sammenrast mur, men likevel tydelig. Br 1,5-2m, h 0,3-1m. Fortsetter i VNV-retning i 20m's lengde, bøyer av fra borgens NV-hjørne i SSV-retning. Mur 2, som 1, men svært overgrodd og noe utydelig. Fortsetter mot SSV i 15m's lengde. Etter registrering i 2006 ble R79164 beskrevet slik: Bygdeborgen består av tre lave murer bygd av bruddstein og rundkamp. Muren er 3-4 m bred enkelte steder, og den har antakelig rast mye sammen. Jevnt over er den rundt 0,5-1 m høy. Murene er overgrodd av mose og lyng, men stort sett godt synlige i terrenget. Lengst i vest går restene av en mur som ser ut til å ha sperret passet opp mot borgen. Muren er 10-15 m lang og ligger i nordvest-sørøstlig retning tvers over passet og følger åssiden et stykke mot vest. Den er bygget av til dels store rundkamp, er svært nedrast og overgrodd av gress og bringebærkratt. Det er mye ur i åssiden, og murresten kan derfor være en noe usikker del av fornminnet. Den har likevel et klart linjeforma og oppbygget preg. Denne muren var ikke tidligere registrert. Oppå det vestre platået går en mur i tilnærmet rett vinkel. Den følger den vestre kanten av knausen, 20 m sørvest-nordøst i 20 m og svinger så mot sørøst i 25 m lengde hvor den følger nordkanten av knausen mot det grunne passet i nord og fortsetter nedover en bratt skrent ned mot ravinen som går tvers igjennom odden i øst. Total lengde 45 m. Den er stedvis helt sammenrast og svært overgrodd av lyng og lav. Øst for ravinen og nedenfor en lav skrent fortsetter muren tvers over nordenden av den østligste knausen i nordvest-sørøstlig retning i 25 m lengde. Den er her svært bred og tydelig, inntil 4 m bred og 1 m høy. Muren sperrer deler av den gjennom-gående ravinen. Den er overgrodd av mose, men svært tydelig.
1964: På kronen av platået: 1. Rester etter røys. Helt utkastet. Består av knust stein og større rundkamp. Harald Skjeltorp som påviste stedet fortalte at det harvært kjørt stein fra den. Steinene er spredt over et område N-S 15m, og Ø-V 6-7m langs høyeste rygg av platået. Dekket av lyng, mose og bartrær. Dimensjoner umulig å oppgi. 5m S for 1: 2. Ditto rester etter røys. 40m S for 2: 3. Røys. Tydelig. Noe utkastet og uregelmessig i formen. Rundkamp, krater i midten, her vokser et grantre. D 7-8m. 20m SV for 3: 4. Rester etter røys. 1 lag større rundkamp igjen. Tydelig. D 5m.
Helleristningsfelt.
1930/40-tallet: 39 skålgroper og 1 konturhugget fotsålefigur hugget på den S-lige halvdelen av en bergknaus med en jevn, nesten horisontal overflate som faller bratt av på sidene.
1964: 21 skålgroper gjenfunnet. Berget er dekket av et tynt lag mose, og gropene har svake konturer og er vanskelig å finne.
2017: Flere konsentrasjoner av ristninger på en stor, markant bergknaus omgitt av dyrka mark. Knausen er orientert N-S og har en slak S-helling på bergets øvre del med en bratt avslutning mot N, Ø og V. Berget var dekket av tykke lag med lav og mose, i tillegg lå det ansamlinger med kvist og rydningsstein flere steder, det kan derfor være flere figurer her. Ristningene er delt inn i fire grupper og omfatter totalt 44-48 skålgroper, en fotsålefigur og en mulig hugget avlang grop.
Gruppe A: 15-17 skålgroper, en fotsålefigur og en mulig hugget, avlang grop hugget på knausens slakt N-vendte overside. Det kan være flere ristninger skjult under torv, mose, kvister og stein på bergets N-re del.
Gruppe B: 20 skålgroper hugget på en liten avsats på S-spissen av bergknausen. Avsatsen har en slak helning mot VNV og ligger ca. 1,3 meter lavere enn knausens høyeste punkt. Ristningene lå skjult under et 5-20 cm tykt lag av matjord og leire.
Gruppe C: 5-7 skålgroper hugget på en SV-vendt, bratt skrånende flate SV på bergknausen, ca. 1,4 meter NNV for gruppe B. Berget har en forvitret overflate med mye lav og mose.
Gruppe D: 4 skålgroper på en smal, N-S orientert avsats S på V-siden av knausen. På denne siden av knausen bølger berget seg ned over tre slike avsatser, dette er den øverste av dem. Avsatsen er nærmest horisontal, med en svakt V-vendt helling.
Skålgropfelt.
1930/40-tallet: På den lille knausen umiddelbart nedenfor den store (med ID236640) finnes 5 groper spredt utover knausens overflate som skråner med en helling av ca. 20 grader mot Ø. Gropene er alle tydelige, om enn ikke særlig dype.
1964: 4 tydelige groper på den lavere del av bergets N-del, på den horisontale berg-flaten. Diameter 3-7 cm, dybde 0,5-1,5 cm.
2017: Fem skålgroper på et lavereliggende, mosegrodd bergskjær N på et bergparti. Bergflata har en jevn krumning mot N, S og Ø, og en bratt skråflate ned mot åkeren i V. Gropene er hugget på den øvre, flatere delen av berget, ca. 2 m fra bergets høyeste punkt. Fire av gropene ligger i en trapesform på en slakt Ø- og N-vendt flate. Den siste ligger 117 cm mot VNV, på slakt N-vendt berg. Diameter 5-7 cm, dybde 0,6-1,5 cm.
Jernfremstillingsplass. Bestående av 2 slagghauger med ca 6 m mellomrom. Avlange hauger med mye mose og mindre vegetasjon. Den nordligste slagghaugen er ca.6m lang og ca. 4 m bred, ca. 1 m høy. Den sørligste slagghaugen er ca. 9,5 m lang ca. 6 m bred, ca. 0,9 m høy. Liten forsenkning ved den S ligste haugen på 2 m x 0,6 m. Lita grop ved den N ligste på 1 x 1 m, 0,3 m dyp. Tappeslagg. Yngre jernalder / middelalder.
Kullgrop. Utv. mål : 8,30 m, innv. mål : 5,90 m, D : 1,10 m, innvendig grunnplan 2 x 180. Klart marekert med voll. Med mye mindre bjørk nede i gropa. Mindre vegetasjon av furu. Kvadratisk.
Klart markert med voll. Ødelagt på den ene siden av vei, skjæring mindre furu på voll. Utv. mål: 6,7m, innv. mål: 5,5 m, dybde: 1m, innvendig grunnmål :1,5x1,5m.
Fornminne: Hustuft, klart markert, synlig i terrenget, rektangulær, kraftig nedgravd V-ende med inngang mot S. Lav voll rundt V-enden (utenfor) 0,5 m bred, 0,1 - 0,2 m høy. Overgrodd med lyng og einer, gress nede i vestrommet. Ø-V 8 m+ voll, N-S 4-5 m, dybde V-enden 1 m, veggvollbredde V-enden 0,8 m, høyde 0,3 0,4 m, høyde Ø-enden (ujevn flate) 0,2 - 0,3 m. Kraftige steinblokker synlig ved inngangen. Setertuft? Jernalder/middelalder? Nyere fjøsgammetuft med kraftige veggvoller mot SV.
Kullgrop, klart markert med voll. Noe mindre vegetasjon med 1 større gran i gropa. Kvadratisk. Utv. mål: 6,90 m, innv. mål: 4,50 m, dybde: 80 cm, innvendig grunnmål : 180 x 180 cm.