1. Gravrøys. Meget store steiner i røysen. Spor av fotkjede av stor bruddstein i S, og i S er det tydelige spor etter avgrensning. Bruddstein og rundkamp. I midten rester etter gravkammer. Røysen er en del ødelagt, og har fått en uregelmessig form. N-S 7m, Ø-V 10m, h 1,2m. 4m S for 2.: 2. Gravrøys. Steinene i røysen ligger meget rotet og er mindre enn i røys 2. 2 furutrær står i hvert sitt hjørne av haugen, en i N og en i S. N-S 4m, Ø-V 5m, h 0,7m.
Rundhaug. Forholdsvis klart markert, jord- og steinblandet. Bygget av mellomstor til stor rundkamp og enkelte bruddstein, som det synes om en stein, 2x1,3x1m, midt i haugens opprinnelige sentrumsparti. Delvis utgravet. Haugens Ø-del best bevart, av N- og NV-delen bare bunnlaget igjen. Har inntil nylig vært grisegård og er derfor en del opprotet. Haugen begynner nå å gro til med gress. Bjørk i Ø-kanten, der gårdsveien også kan ha tatt noe av den. Opprinnelig d 14m, h i N 0, i Ø 1,5m, i S-V 0,6m.
1. Rundhaug. Jevnt rund med platå 5 x 6m på toppen. Mindre bratt mot Ø og V. Langs foten og noe opp på sidene står pene bjerketrær. Torv/mose over Jord/sand. Ingen større gravespor. N-S 18m, Ø-V 16m, h 2m (i N). Nordsiden av alle haugene grenser opp til en vei. I S er det planert ut helt inn til haugene. Mellom 1. og 2. ligger et sandtak. Her skal det bygges. 50m V for denne ligger en gravhaug.
Lengst i N og på toppen av knausen: 1. Rektangulær hustuft. Bygd av store bruddstein i tørrmursteknikk. SV-siden best bevart, murbr 2m, h 0,7m. NV-siden ligger inntil berget. Mål: 3 x 5m. 3m SØ for 1: 2. Tuft. Som 1. NØ-siden markert med 2 rekker stein med 1m's mellomrom. SV-muren best bevart, br 1m, h 0,4m. Det indre har "gulv" av stein. Mål: 5 x 6m. 3m NØ for 2: 3. Tuft ? Som 1, men helt dekket av mose. Steinene kan kjennes under mosen. Mål: 3 x 4m. Det virker som om tuftene er lagt oppå den flate knausen eller inntil fjell. Stein stikker opp gjennom mosen enkelte steder, kan være rester etter mur nær tuftene. Et gammelt veifar, "Kongeveien til Halden" ?, 1760 O2 X01 på 190/1 : 190/3 : 190/8,9,10 : 190/13, går på V-siden av tuftene.
Fornminne: Mulig rund dyregrav, godt synlig som en grop i terrenget. Ingen voller rundt. Lyng og gressbevokst. Diam. ca. 3 m, dybde ca. 0,70 m. Dyregrava har muligens vært noe større, er nå kraftig overtorva pga. frodig vegetasjon.
Kant i kant med og SV for rv 43, og inne på gårdsplassen: Haug, opprinnelig rund. Ytre kant berørt av vegskjæring eller tiljevning mot gårdsplassen. Meget tydelig. Består av humus og stein. Jevnt avrunda profil med ujevnt, flatt midtparti. Bevokst med høye bjørketrær. Grasdekke. Mål: NV-SØ 12,5m, NØ-SV 9m, h 0,7m.
2m S for Ø-V-gående jordvei, 15m SØ for Ø-foten av bergryggen Koddehamåren: Rundrøys, noe uklart markert, men lett synlig. Avrunda profil. Består av små runde kamp- og rullestein. I midten NV-SØ-orientert grop, 4x1,5x0,3m. Stor jordfast blokk i SØ-sida av gropa. Overvokst med bjørketrær. D 12m, h fra SV 1,5m, h fra NØ 0,6m.
På Ø- og V-siden av grusveien: rest av rund steinsetning, som i dag består av 4 blokker. På veiens V-side: 1. Avlang blokk, orientert N-S. H 0,5m. 5m ØNØ for 1, på veiens Ø-side. 2. Reist blokk, flat. L 0,5m. h 0,5m. 1m NØ for 2 og kloss i veikanten: 3. Spiss blokk. H 0,5m. 10m SV for stein 2: 4. Spiss blokk. H 0,5m. Steinsetningens mål: NØ-SV 11m, ØNØ-VSV 6m. Påvist av kultursjef Førland, Kvinesdal kommune. Tillegg desember 2006: Det var få steder det stod slik skrekk av i Kvinesdal som Sjusteinan. Omkr. 1900 var det folk som nektet å kjøre forbi stedet etter mørkets frembrudd. Det hendte at hesten ble så redd at den ble stående og skjelve og nektet å gå videre. Sagnet sier at den første kirken i dalen skulle bygges her. Man hadde lagt svillene og kjørt frem tømmeret. Men i løpet av natten ble tømmeret flyttet til Liknes, der kirken står i dag. Én variant av sagnet sier at det var de underjordiske som flyttet tømmeret, en annen variant sier at det var engler. Gustav Stiland fortalte til Ånen Årli at de gamle kalte Sjusteinan for Dødsspranget. Dersom en ble dødsdømt, kunne man berge livet ved å hoppe fra stein til stein, rundt hele ringen (jfr. samme sagn om Skjelvarspranget på Tingvatn i Hægebostad). Årli gjengir flere historier om folk som møtte på skrømt ved Sjusteinan.