Kullgrop. Rund. Klart markert m voll. Bevokst m einer og bjørk langs vollen, forøvrig lyng, mose og lav. Et gammelt revehi i SØ-del har stor haug av utkastet jord inn i selve graven. Dybde 1,5m. Vollens h 0,5-0,7m, br 2,5-3m. Påvist kullsjikt i voll.
På liten bergrabb, ca 5m N for plantefelt og lengst SV: 1. Rundrøys. Noe utflytende ytre markering. Tydelig. Bygd av bruddstein og rundkamp. Avrunda sideprofil. Hele midtpartiet utgravd muligens til bunns og her dannes et vidt krater, d 4,5m, dybde inntil 1m. Noe gran og furu, løvkratt og gras. D 11m, h 1m. 20m NØ for 1., på en flate i plantefeltet: 2. Rundhaug. Klart markert i V-N-NØ, forøvrig noe utflytende. Tydelig, men nedgrodd. Bygd av moldjord. Jevnt avrunda profil. Lite søkk i midten. Overvokst av bringebærkratt, gran, bregner og gras. D 6,5m, h 0,7m. Området S og SV for nr 2 synes å være gammel dyrka mark.
I SV-hellinga av dalsida: Jernvinneplass. Klart markert, tydelig i terrenget. Tilnærmet rund slagghaug, nærmest i ett med terrenget i NNØ, brattest i SSV. Sti mellom Sjølisetra og Lille Grytdalen over haugen i VNV-ØSØ. Haugen, rett VNV for grensa mellom Lille Grytdalen sameie og teiger i Sjølia. I NNØ-del av haugen, NNØ for stien: blestergrop. VSV for stien og 1,5m fra denne i haugskråninga, åpning på ovnen(?). Slaggrester i haugen synlig i NV og langs stien mot Sjølisetra. Svart jord i V-S i haugen. På haugen 3 furuer og 1 gran i NØ,ellers furu, bjørk, einer, mose, lyng, gras. I gropa 2 bjørkebusker. Haugens d 16m, h i SSV der haugen er høyest, 3m. Gropas D 4,5m, h 0,8-1,2m. Åpning(?); rektangulær bunn med bratte vegger mot ØSØ,NNØ og VNV og åpning ut i SSV, h mot NNØ 0,3-0,4m. Påvist av Ambros Sollid, 2480 Koppang.
I 1966 foretok Bratrein prøvegraving her, det var da registrert 12 tufter fra yngre steinalder. Prøvegravingen viste 4 kulturlag med sandlag imellom. I de 3 nedre kulturlag var det avslag av kvarts, kvartsitt og skifer, og i det øverste av disse 3 var det også et ildsted. Det er usikkert hvor og hvor omfattende prøvegravingen var. Muligens er det informasjon om dette i Bratreins rapport.
Ved ØK-registrering i 1981 ble det registrert 14 eller 15 tufter, alle datert til yngre steinalder av registratorer. De ligger ganske tett, noen helt inntil hverandre, og varierer i form og størrelse. Fornminne/ENK 15 er merket som gressbakkentype. Detaljbeskrivelse fra ØK-reg. under hvert enkeltminne.
Det er usikkert hvilke 12 tufter Bratrein registrerte av de 14/15 som ble registrert ved ØK. Det mulig at ulikt antall bunner ut i ulike tolkninger. Noen tufter ligger helt inntil hverandre, og ser ut til å dele veggvoll, disse kan ha blitt tolket som 1 tuft isteden for 2.
--MRK: Fornminne 4 mangler i beskrivelsen som ligger i Askeladden. Enten er fornminne 4 ikke beskrevet, eller så er det en skrivefeil. Det er likevel lagt inn et enkeltminne 4 i Askeladden (med uavklart vernestatus) slik at fornminne 1-15 samsvarer med enkeltminne 1-15.
På lite flatt platå i NØ-sida av øya: Rundaktig steinlegning av små og middelsstor rundkamp. Entydig markering da omgitt av bart fjell. Tydelig. Flat. Enkelte store skarpkantede blokker ligger i SØ-siden. En stor jordfast rundkamp av kvarts i NØ-sida. Steinlegningen brukes som bålsted. Noe grastorv og mose. D 3m, h 0,2m. 0,5m S for steinlegningen: Kvadratisk steinpakning. Denne har ingen regelmessig form. Sterkt nedgrodd i gresstorv. Mål: 1,5x1,5m, h 0,1m. Usikker som fornminne, men ingen spor etter at stein er blitt flyttet på.
1967: Rundrøys. Noe uklart markert, men likevel tydelig i terrenget. Består av 1-2 lag mellomstor bruddstein. Overgrodd med mose og lyng. D 3m, h 0,3-0,5m. V og S for røysa ligger en del stein av samme type som i røysa. Nok utkastet fra denne. Påvist av Torleiv Igsi.
2011: en sti går direkte over røysa.
2020: Gravrøys. Se 1967-beskrivelse. Ca. 15 m vest for røysa er det laget et bål, hodestore steiner fra røys?
3m V for den N-S-gående Skarvdalsveien og lengst S: 1. Rundhaug. Markert ved tydelig fotgrøft. Synlig fra stien. Jevnt avrunda profil. Bygd av sand og noe stein. Oval, svakt bua sjakt gjennom midtpartiet fra N-S. Masse fra dettetrolig kasta over Ø-sida. Stor jordfast rund blokk i NØkanten. Tett bevokst med gran, ei høy furu i SØ-sida. D 8m, h 0,7m. Kant i kant med og N for 1., 0,5m V for veien: 2. Rundhaug. Markert med fotgrøft som er noe skadet. Tydelig. Avflata profil. Bygd av grus. Hele midtpartiet utgravd med skjæring gjennom N-siden. Mesteparten av haugen har form som en rundaktig voll. Tett bevokst med gran. D 7m, h 0,5m. 5m N for 2., kant i kant med og N for et stidele: 3. Rundhaug. Markert med vag fotgrøft. Lett synlig fra stien. Jevnt avrunda profil. Bygd av grus og stein. Lite søkk i midten. Synes urørt. Tett bevokst med grantrær. D 7m, h 0,8m.
På SØ-NV-gående sæta (gammel strandlinje) i bjørkeskogbelte i dalsida ned mot Veslegryta i SV, 10m Ø for SØ-NV-gående sti fra Mosætra langs sætaen: Dyregrav. Rund med voll. Klart markert. En liten dyresti går tvers over grava fra NNV-SSØ, slik av vollen her er noe uthulet. Gropa flat i bunnen og delvis gjenfyllt. Enkelte mindre stein synlig. Einer på vollen som skjuler grava i terrenget. Gras, mose, lyng, bregner, lav, urter. D 2,5m, dybde 0,5-0,8m. Vollens br 1,5m, h 0,1-0,2m.
På en furukledd NØ-SV-odde som faller bratt ut i Atnsjøen, på NØ-sida av sjøen, 10m fra sjøen: Dyregrav. Rund med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Furuskog, mose, lyng og lav. Noe stein synlig i gropa og i vollen. D 1,5m, dybde 0,9m. Vollens br 1,5m, h 0,4-0,5m.
På Ø-V-gående morenerygg, med rv 27, Folldal - Atna, i NV og jordene på Havn Østre i SØ, i veiskjæring ut mot brinken: Dyregrav. Rund med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Bevokst med bjørketrær, einer, mose, lyng, lav.Vollen i NV litt ødelagt av veiskjæringen på rv 27, og tydligst i SØ, og gjerde parallelt med veiskjæringen Folldal - Atna. Noe bjørkeavfall i gropa. D 2,5m, dybde 1-1,4m. Vollens br i SØ 3m, h 0,1-0,6m. Beliggenhet er fortalt av Marie Sæther, Kasse 42, 2490 Atna.