I S-kant av ryggen: 1. Rundhaug. Meget klart markert med oppmuring langs kanten fra NØ-SØ. Muren består av stor rundkamp og måler ca 7m, h 0,6m. Haugen er bygd av jord og stein. Krater i midten d 3m, dybde 0,6m. Her rundkamp i dagen. Bevokst med gress bjørk og eiketrær. D 14m, h inntil 1,8m. 3m NNØ for 1: 2. Rest av gravhaug. Virker helt utgravd. Store rundkamp ligger spredt utover på et område av N-S 10m, Ø-V 4m. Opplyst og påvist av Peder Solem.
I et skogsnar og lengst i SØ: 1. Rundhaug. Klart markert. Toppet. Bygd av jord og rundkamp med noen blokker innimellom. Midtpartiet totalt utgravdmed sjakt ut til SV-kanten. Har uten tvil tjent som jordkjeller. Utgravningens st. mål: NØ-SV 8m, br 2m, dybde 1m.Haugen er bevokst med gress, litt løvkjerr og høye løvtrær, mest eik. D 7m, h 1,2m. 20m NNV for 1 og noe høyere på ryggen: 2. Rundhaug. Helt som 1. Mye stein i dagen. I NV-delen av toppen er en rundaktig forsenkning, tvm 2m, dybde 0,3m. I Ø-kanten av denne en blokk med synlige mål: 1x0,5 og med st. h 0,5m. Haugens bunnlag trolig urørt. Bevoksning som 1. D 8m, h 1m. 3m NNV for 2 og ut mot ryggens NØ-brink: 3. Rundhaug. Som 1. Toppen noe flat. Trolig urørt. Tett gressdekke, einerklynge, noen løvtrær. Maurtue på S-siden. D 6,5m, h 0,9m. 4m V for 3 og ut mot NV-brinken av ryggen: 4. Rundhaug. Nokså uklart markert unntatt mot SV. Det ser ut som om bare den delen er intakt, resten virker utgravd til dels omgitt av en voll, h 0,3m, br ikke målbar. Det kan hastått et hus her. Tett gressdekke, noen løvbusker og løvtrær. Ut mot SV-siden 1 stor gran, 1 stor eik. D 6-8m, h i SV 0,8m, i NØ ikke målbar. Kan være noe usikker som fornminne.
I skogen og på et uryddig, lavt og vidt, N-S-gående høydedrag, 15m S for dyrket mark og lengst i N: 1. Klart markert rundhaug, avflatet i toppen, urørt. Bevokst med mose, gress og grantrær. D 12m, h i N 1m, i S 1,5m. 1m V for 1: 2. Klart markert rundhaug. Krater i toppen, d 3,5m, dybde 0,5m. Bevokst med mose, gress og grantrær. D 10m, h 1m. 23m SV for 2: 3. Klart markert rundhaug. Avflatet i toppen. Urørt. Bevokst med gress, mose og lyng. D 10m, h 1m.
Lengst N i beitet: Klart markert, jord- og steinblandet rundhaug. Tydelig i terrenget. Avflatet profil. I V-kant av toppen er det en lav forhøyning, h ca 0,2m; i N-kant er det en grop, d 1m, dybde 0,2m. Bevokst med gras, or og store bjørketrær. D 12m, h 1m.
Reg 1953-55: På beitet i Ø-kanten av gårdsveien ca 45m NV for 1: 2. Steinblandet rundhaug, noe utydelig fordi den er nedtrampet av dyr. Ligger på berget. Urørt. D ca 4m, h 0,5m. På berget og i det samme beitet ca 50m NNØ for 2: 3. Ditto haug. Ennå mer uklar. Sterkt utrotet i midten. D 10,5m, h under 0,5m. - Ved kontrollregistrering 05.11.2019 ble det opprettet egne IDnr for haug 2 (ID 264203 og 3 (ID 264207)
På ryggens høyeste punkt: Rundhaug. Temmelig klart markert. Toppet. Noe av Ø-sidenavskåret av steingjerdet som deler mellom gårdene. I Øsiden og inn mot midten krater, orientert Ø-V, dekket av kvist. Mål: 5x2,5x minst 1m. Bevokst med litt løvkratt, gress, høystammede furuer hhv i N-, V-, S-, og SØ-siden. D 12m, h 1,5m.
Feltet består av minst: 10 røyser, herav er 9 rundrøyser og 1 langrøys. Uklart markert og for det meste sterkt omrotet med myeutkastet stein. De består av rundkamp og bruddstein, bevokst med lyng, gress, busker og lav underskog. To av røysene har fotkjede av vertikale heller. I to finnes synlige gravkamre, orientert NNV-SSØ, 2x0,8m. Langrøysa ligger på en liten flate mellom fremstikkende fjell. Den er orientert VNV-ØSØ. Langrøysas mål: L 15m, br 4m, h 0,8m. Rundrøysenes mål: D 4,5-10m, h 0,5-1,2m. Se skisse.
Noe uklart markert langaktig gårdshaug, som tegner seg ganske tydelig i terrenget. Hele haugen er oppdyrket og en del utplanert. Våningshuset på 67/5 og 6 står på S-delen av haugen, mens driftsbygningen på samme bruk står ca. 5 m SSØ for SSØ-kanten. Den gamle (igjenlagt ca. 1948) bygdeveien Kongsvik - Balstad går midt over haugen i NV-SØ-lige retning, mens den nåværende bygdeveien mellom de samme gårder har skåret vekk noe av dens SV-kant. Skillet mellom 67/2 og 67/5,6 går over haugen. Ca. 10 m NV for våningshuest på 67/5,6 i NØ-SV-lig retning. Svartjordlagens tykkelse overstiger neppe 1 m, og da eieren av 67/5,6 bygde våningshuset på gården i 1959 var svartjorden der ca. 0,7-0,8 m tykk. En bekk slynger seg NØ-SV-lig retning ca. 20 m NV for gårdshaugen.Både ved denne anledning og tidligere under utrettingsarbeid med den nå igjenlagte bygdeveien som går over haugen, ble det funnet div. spor av gammel bebyggelse i jorden - syldsteiner og stokker, kvernsteiner og beinrester samt krittpiper etc. Dessuten fant eieren av 67/2 for en god del år siden " en uvanlig fint slipt og forarbeidet spissoval søkkestein av hard bergart", lengde ca.15 cm, med furer rundt kortsidene, men intet er blitt tatt vare på av disse funnene bortsett fra en håndkvernstein, funnet 1969 på 67/5,6, som oppbevares på gården. Gårdhaugens lengde NV-SØ ca. 60 m, bredde NØ-SV ca. 30 m.
På en jevn, slak NV-helling:Verperøys - varp - bestående av en ansamling småstein i kastestørrelse. Ansamlingen har ingen klar form, og er ikke særlig klart markert, da en del av røysa er overgrodd av lyng og rabb. Den er likevel forholdsvis lett synlig. I røysas midtparti spor etter graving i nyere tid. L NØ-SV 5m, br NV-SØ 4m, h ca 0,3m. Den gamle ferdselsvegen fra Vats til Hol passerte dette stedet og det ble benytta som hvilested. Bl.a. når man fraktet likkistene fra Vats over fjellet med kløv på veg til kirkegården.
På en NV-SØ-gående morenerygg, med smale myrdrag i Ø og V:Jernvinneanlegg med 2 ovner, 3 blæstergroper og slagghauger. Lengst i NV og øverst i terrenget: 1. Blæsterovn. Klart markert og tydelig i terrenget. Ovnen er oval og murt opp av opptil 5 lag synlig mellomstor, helleforma stein, og er N-S-orientert. V-veggen litt utrast. S for og V for ovnen er det stein i bakken, og 0,5m S for ovnen er det ei renne, 0,2x0,1m, overbygd av stein, som er orientert mot ovnens S-ende. Største d 1m, minste d 0,7m, dybde 0,6m. Denne ovnen er delvis utgravd og restaurert av Edv og Thorleif Løchen. 1m SØ for ovn 1: 2. Blæstergrop. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa har voll, jevnt skrånende vegger, flat bunn som har et firkanta preg. Kull i bunn og vegger. Vollen er uregelmessig, og mangler mot ovnen. Ø for vollen, en liten forsenkning i bakken, 1x1m, dybde 0,2m. D 5m, dybde 1,2m. Vollens br 0-3m, h 0-1,5m. 5m SØ for 2: 3. Blæstergrop. Klart markert, tydelig i terrenget. Gropa har ikke voll. Flat, men litt uregelmessig bunn. D 2,5m, dybde 0,5m. Kant i kant og ØSØ for 3: 4. Blæstergrop. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa har voll, jevnt skrånende vegger og flat bunn. Kull i bunn og vegger. Vollen kraftigst i SØ, og mangler i N. D 5m, dybde 1,2m. Vollens br 3-3,5m, h 0-1,5m. 1m SØ for 4, og lavere i terrenget i Ø-skråninga av moreneryggen: 5. Blæsterovn. Tilsvarende som ovn 1, men adskillig mer sammenrast, og er murt opp av større og mindre rundkamp. Rundt denneovnen, som også er N-S-orientert, er det tett steinansamling i bakkeskråningen, 1m bred S for og Ø for og 0,5m N for ovnen. SV-vegg er høyere i terrenget enn NØ-vegg. Ovnens lengste d 1m, minste d 0,5m. Dybde i NØ 0,4m, i SV 0,6m. I N-del av anlegget er det slagghauger, både V og Ø for ovn 1. I myra rundt er det spor etter torvtak. Hele anlegget er bevokst med bjørk, einer, lyng, mose, gras. Påvist av Th & B Løchen, Kvernkallvn 10B, Oslo 3. Se skisse.
I S-vendt li som er tett bevokst med kraftig bjerkekratt: Tuft, klart markert, rektangulær, orientert ØSØ-VNV. Veggene kan stort sett følges som en sammenhengende rekke med stein. Pga den kraftige vegetasjonen er tufta vanskelig å få øye på. Mål: 8x6m. Kontroll 2002: N-veggen er noe inngravd i bakken. Trolig er det også en tuft rett VSV for denne tufta.