Lengst i N og V for skogsvei: 1. Kullmile med voll. Godt bevart og tydelig grop. Mosedekket og noe kvist kastet oppi. Gropas d ca 2m, 0,8m dyp. Vollen er lyngdekket, i V 2 kraftige grantrær. Vollens br ca 1m. Voll + grop d 4m. 3m S for 1: 2. Slagghaug midt i skogsvei. Mange klumper ligger løse. En del gråstein ligger i dagen. Slagg er å finne i et område på ca 7m. Flere kullmiler finnes antakelig i nærheten. En ligger ved en myr ca 300m NØ for den beskrevne. Påvist av Kristian Medalen Eggedal.
På et relativt høytliggende punkt på neset: Slank reist bauta, firsidig, av lys går bergart. I S støttet opp av en del steiner i samme bergart. Står på en gressbevokst liten haug, diam. ca. 4 m, høyde ca. 0,6 m, muligens rest av en gravhaug som er skåret mot Ø. Bautaens bredsider vender mot N-S. Høyde ca. 1,73 m, bredsidene inntil 0,35 m brede, smalsiden inntil 0,2 m bred. Iflg. Winther (se. litt.) skal bautasteinens høyde være 1,86 m, men Håkon Balstad, gårdens bruker, forteller at det i årenes løp er blitt fylt på en del stein etc. på haugen rundt bautaen, derav den noe mindre høyde nå. Iflg. gårdens bruker skal hans far, Oluf Balstad, ha hørt av en mann som en gang bodde på gården, at da telegrafvesnets folk for ca. 90 år siden arbeidet på gården, tok de ned bautaen og begynte å fjerne haugen, men da de støtte på en helle der, ble den lagt igjen og bautene atter reist.
Anlegget består av 4-5 hustufter. De fleste er uklart markert. Det er mye stein i hele området så det er vanskelig å avgjøre utstrekningen av hver tuft. To av tuftene tegner seg som kvadratiske hauger, bygget av mellomstor til små rundkamp og bruddstein. Tufta lengst i N er bygget av mellomstor bruddstein og består av et hjørne og antagelig fundament til låvebro? Tuftene måler: l 6-8m, br 4-6m. Lavere i terrenget på den andre siden og V for veien et område som kalles Gammelgården uten at det i manns minne har stått hus her. NØ i området er det ryddet åker. Under arbeidet her kom man over: en tuft med meget kraftige murer. Kirketuft? I følge tradisjonen skal det ha stått et kapell på Venåsen. Påvist av Einar Hovdhaugen, 2630 Ringebu.
R03: Oval kullgrop. Bunnen flat, mål 3 x 2m. Mål 6 x 5 x 1m. For beliggenget se: CQ 053-5-2, utsnitt 5. Nummereringen gjelder kartutsnittet. 12.06.1990 besøkte J. H. Larsen og E. Skjelsvik stedet sammen med Breen. Larsen opplyste at tilsvarende "velling" var registrert i Dokkfløyområdet, Gausdal, Oppland, og analyser viser at det er brukt til jernfremstilling. 18.06.1990 påviste Breen stedet for J. A. Dons, Mineralogisk-geologisk museum og E. Skjelsvik.
I NV-delen av området: 1. Rundhaug, uklart markert og ikke særlig tydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. Avflatet på toppen. Bevokst med einer og gress. D 4m, h 0,5m. Ca 40m SØ for 1: 2. Røys, oval, orientert NV-SØ. Klart markert, bygget av rundkamp i alle størrelser. Synes urørt. Bevokst med lav og noe gress. L NV-SØ 3m, br 2m, h 0,6m. Rundt røysa og under denne ligger det en nærmest rektangulær steinlegging, l NØ-SV 3,5m, NV-SØ 3m. Anlegget er usikkert som gravminne, kan være rydningsrøys. Hustuftene ligger i lia ned mot Finna, alle er kvdratiske eller rektangulære. En tuft har hjørnelaft, et par har tørrmur. De fleste er forsenkede eller har veggriller. En tuft har veggvoller i N-lige halvdel og syllstein i S-lige. Tuftenes mål: 2x3m minste, 9x8m største. Mellom og rundt tuftene ligger det en rekke rydningsrøyser, de fleste er ganske små, men også noen som er mer markert I tillegg finnes det flere voller og forsenkninger. Nærmest veien er det en del spor etter torvskjæring, lenger mot N er forsenkningene muligens spor etter tufter. Den største del av anlegget er rimeligvis fra nyere tid. men en skal ikke se bort fra at enkelte av tuftene kan være fra jernalder eller middelalder. De to usikre gravminnene må tas i betraktning. Dersom det blir planlagt tiltak i området, er det nødvendig å foreta prøvegraving for å fastslå anleggets alder.
I S-skjæringen av gårdsveien: Langhaug, Ø-V-orientert, med avrundede ender. Klart markert. Tydelig i terrenget. Bygget av jord og grus. Jevnt avrundet profil. Oval grop i midtpartiet orientert Ø-V, l 4m, br 1,5m, dybde 0,4m. Haugens N-lige side som ligger kloss inntil vegen er ikke vesentlig beskadiget. Sidekanten ellers noe ujevn etter dyrking. Noen bruddstein synlig i overflaten. Gressdekke. L 9m, br 5m, h 0,7m. Hele haugen dekket av en tømmerlunne.
Lengst i VNV, på større fjellknatt: 1) Klart markert, jordblandet og gressbevokst rund røys, som tegner seg tydelig i terrenget. Urørt. Diam. ca. 7 m, høyde ca. 0,8 m. Ca. 7 m ØSØ for 1) og på samme fjellknatt: 2) Do. rund røys, Et rognetre vokser litt Ø for midten. Urørt. Diam. ca. 5 m, høyde ca. 0,7 m. Ca. 40 m SØ for 2) på lav bergknatt: 3) Do.rund røys, uklart markert i V. Et stort seljetre vokser på N-delen av røysa. Krater i midten, diam. ca.2 m, dybde ca. 0,2 m. Det NØ-SV gående gjerdet melom gårdene 68/2 og 68/16 går over røysas V-del. Diam. ca. 8 m, høyde ca. 0,7 m. Ca. 35 m Ø for 3), på bergrygg: 4) Do.rund røys, klart markert med krater, diam.ca. 2 m, dybde ca. 0,5 m. Røysas diam. ca. 5 m, høyde ca. 1 m. Ca. 2 m Ø for 4) og på samme bergrygg som denne: 5) Do. røys, Rognetre i N-kanten, krater med diam. ca. 1,5 m, dybde 0,3 m. Røysas diam. ca. 5 m, høyde ca. 0,6 m. Hagerup Hartvigsen, den tidligere eier av 68/2, forteller at hans far, Hartvik Andersen gravde i en eller flere av disse haugene nederst på jordet ( 3, 4 eller 5 ?) og at han skulle ha funnet bein der. Røysene 1), 2) og noe av V-delen av 3) er på 68/16, mens Ø-delen av 3) samt 4) og 5) er på 68/2. Røysa 3) har blant en del av gårdens folk lenge gått under navnet "Kjempegrava".