I NØ-vendt skråning: Hulvei som går i retning mot prestegården eller Solberg, 80/1.Går nesten parallelt med en skogsbilvei som går fra prestegården og mot SV. I N og S brytes hulveien opp av skogplanting. Langs hulveien er det strukturer i bakken som ikke lar seg tolke. Det er nylig foretatt inngrep i flere av disse dog ikke regulære plyndringer.
På V-kant av tørr rabbe på overgang til bevokst myr: Blestergrop. Sterkt overvokst og lite synlig i terrenget. Den er murt opp og ut fra kanten av rabben, slik at V-kant er ren steinoppbygning, h her ca 1m. Det er hovedsakelig brukt hodestor og større stein. Indre kjerne er NØ-SV-orientert med selve blestergropen i NØ og en renne ut mot SV. Begge deler sterkt overvokst. Rennens br 0,5m, l ca 2m, synlig dybde ca 0,4m. Gropens d ca 0,75m, synlig dybde ca 0,4m. Rundt selve gropen i SØ, Ø, NØ, N, NV og V er bakken sirlig belagt med stein. Ingen spor av slagghaug eller tufter i umiddelbar nærhet. Anlegget er sannsynligvis av typen Ole Evenstad var pioner for og publiserte i 1782. Påvist av Harald Sundberg, Øversjødalen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Haugen er lagt på en lav bergrygg med retning ØNØ-VSV, og berget er synlig flere steder i nedre del. Haugen har ingen klar avgrensning mot berget, den er noe uregelmessig av form. Jevnt fall mot NØ, brattere på de andre sidene. Noe stein i dagen på SV- og V-siden. Noe usikker som fortidsminne. 2008: Haugen blir brukt som lekeplass, og det er bygd hytte på den.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund, ca 7 m diameter. Ca 0,5 - 1 m høy, men vanskelig å avgrense i forhold til høyden den ligger på.
Rundhaug, uklart markert i S, ca 1/3 ble fjernet da Jegerveien ble anlagt. Krater, d ca 3m, dybde ca 0,5m. D ca 12m, h i SØ 2m, i V 0,5m. Ca 12 m lengde, ca 6 m bredde. 0,5 - 2 m høy. Krater i toppen, ca 3 m diameter.
Den N-S-gående bergryggen som faller mellom Sognsveiens kryss med Bregneveien i N og krysset med Konvallveien i S, danner den Ø-lige kanten av studentbyen på Sogn. Gravminnene som er registrert på denne ryggen, kan tyde på at hele ryggen har vært et gravfelt. På ryggen, 12m Ø for S-lige ende av administrasjonsbygningen, Sognsveien 85: 1. Gravhaug. Rester i form av stein, blokker og jord etter mulig gravhaug. Tvm N-S 8m, h 0,2m. 42m NNØ for 1; på bergryggen: 2. Gravhaug. (Tidligere registrert Ullevål-Tåsen R2.) Avflatet på toppen med et 5m vidt platå, der det ligger en blokk med tvm 1m, h 0,4m.Haugen er skadet ved bergskjæringen på V-siden. Et 1,1m høyt nettinggjerde går over haugen i retning N-S. D 15m, h 2m. Mellom 1. og 2. kan nok en gravhaug finnes. ----------- Ved kvalitetssikring og innmåling i 2011 ble en tredje gravhaug innlemmet i lokaliteten. Denne ligger på veien opp til Rema 1000 butikken, og mer enn halve haugen er fjernet i forbindelse med anlegging av veien. -------- Haug 3 avskrevet, som natur ved sikringsundersøkelse 2013.
Dette gravfeltet består av tre gravhauger. Originalregistreringen beskriver dem slik: "Runde forhøyninger, lagt opp da haven ble anlagt. Opplyst av fru Brande." Det virker imidlertid i 2008 lite sannsynlig at tre hauger av denne størrelsen skulle bli lagt på denne måten i moderne tid.
Rundhaug, bygd av jord og stein. Noe stein i dagen. Svak grop i midten. Et stort løvtre i N-V-delen av haugen. D ca 5m, h ca 0,75m. Ca 4m SSV for haugen er en annen forhøyning, muligens også en gravhaug. Denne er i sin S-ende noe avkuttet av veien til hovedhuset.
I SØ-kant av det flate topplatået: Rund muligens opprinnelig kvadratisk dyregrav. Igjengrodd og ganske utydelig. Skåret inn i bakken i V. Antydning til voll i Ø. Bratte sider mot liten kvadratisk bunn framtrer som et 0,4m dypt spadestikk. D 2m, dybde 0,8m. Kant i kant NV for dyregrava går en sti i SV-NØ-lig retning.
Fornminne: Gravhaug, oval, orientert N-S, lengde 12 m, bredde 6 m, høyde ca. 1 m. Skadd i den nordlige delen. Bygd av jord og sand. Tydelig i terrenget og tydelig markert. Bevokst med mose og gress.
P. Simonsen, 1958. Funn og fortidsminner i indre Salten reg.nr. 12:
Nedenfor banen er i innmarkmellom 2 klippeknauser en langhaug, 12x6 m. st., 1,30 m. h, men nå er dens østre tredjedel bortgravd. Den er av jord og sand.
På høyeste del av ryggen finnes 3 gravrøyser, Ø og V for N-S-gående sti over toppen. 238g og 60m SSV for trig.pkt G 35.309, på mindre kolle: 1. Rundrøys. Bygget av stein og blokker. Ser restaurert ut. D 3,5m, h 0,8m. 254g og 9m SV for trig.pkt: 2. Røysrest av blokker i to lag. Tvm N-S 3m, Ø-V 6m, h 0,5m. 018g og 24m N-NNØ for trig.pkt: 3. Rundrøys bygget av bruddstein og rundkamp. Det meste av røysa synes fjernet, idet det meste av arealet er krater, slik at omkretsen utgjøres av en ca 1,5m bred brem av blokker som er pent bygget i opptil fire lag. D 8m, h 0,7m. 347g og 6m NV for trig.pkt er bygget: En røys med rombisk grunnplan og steile sider. Fra N-spissen er blokker lagt i trappetrinn opp til toppen. Materialet i denne røysa kan ha blitt hentet fra gravrøysene, - den kan endog ha blitt bygget over den ikke gjenfunne røys som ble registrert i 1972. Tvm N-S 11m, Ø-V 8m, h 2,5m.