Beskrivelse fra lokalitet:
På berg ved V-kanten av en sti: Røys bygd av skarpkantet stein av varierende størrelse. Delvis dekket av røsslyng. St d N-S ca 8m, br 5m, h 0,25m. I 2008 ligger bare en rest av røysa igjen på en høyde mellom husene i Skansen Terasse 15 - 22. RØysa er innmålt med DGPS, og lokaliteten justert etter dette.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bare en rest er igjen av denne røysa. Den måler ca 4,5 - 5 m i diameter, og er ca 0,2 m høy. Røysa ligger inntil en moderne sti.
Ut mot V-brinken av terrassen: 1. RUNDHAUG, noe toppet, klart, men uregelmessig markert, bygd av sand. Midtpartiet nokså omrotet med spor av utgravning ut til SØ- og SV-kanten. Bevokst med gress, eikekjerr, stor furu i midtpartiet og tilsvarende furu i NNØ-kanten D 11,5m, h 1,25m. 8m S for 1 på S-brinken av terrassen: 2. RUNDHAUG, klart markert, har vært utgravd til jordkjeller så bare kanten står igjen som en 2-3m br voll. Kjellerhullets dybde 1,25m. I hullet står det et stort piletre og et par furuer. I S- til NV- kant noen mindre furuer og eiketrær, ellers gressbevokst. D 14m, h i S 1,5m, h i N 0,5m. Haugene har en vakker beliggenhet.
Den høyeste delen er en stor, nærmest firkantet formasjon med store stein i hjørnene og flere steder ellers langs kanten. L NV-SØ 14m, NØ-SV 11m. Overflaten inni er ujevn, med mye stein av varierende størrelse, høyest i Ø-re del. Umiddelbart utenfor S-hjørnet: Lav, rund formasjon med endel stein i overflaten. D 5m. Rundt om finnes flere uklare steinsamlinger og forhøyninger. 1999: Flat vid gravrøys med enkelte svære store steiner. Dette kan være jordfaste blokker, men og muligens rester etter en svært kraftig kantkjede. Ellers består gravrøysa av hodestorstein. L NV-SØ 14 m, NØ-SV 11 m. 2008: Lokaliteten er målt inn med DGPS. Både registrerte røyser og mulige røyser fra registreringene i 1959, 1972, 1999, 2003 og 2008 er lagt inn som enkeltminner.
På toppen av ryggen: Rektangulær grop, orientert NNØ-SSV, markert med lav uregelmessig voll. Veggene som er reinlavbevokst, skråner jevnt ned mot rektangulær bunn, orientert som gropa. Bunn, 2 x 1m. Mål: 3,5 x 2,5m. Prøvestikk med jordbor viste inntil 0,3m dyp kullag rundt gropa. Intet ble funnet i gropa. Opplyst og påvist av Oddvar Ramsli.
Tufteområdet ligger på Ø-siden av bekken. Gårdshaugen ligger rett på V-siden av samme bekken. Tuftene her ligger på flat mark. Lengst i N og 3,5 m ØSØ for bekken:
Fornminne 1: Tuft, rektangulær, orientert NØ-SV. Indre lengde og bredde 6 x 2 m, ytre 9 x 5 m. Lett synlig. Bred åpning over hele kortveggen i S. Også åpning på ca 1 m bredde i Ø-hjørnet (inngang Her ?). Lynggrodd forhøyning noe N for midten og nær Ø-veggen (ildsted ?). Dekket av lyng, gress og einer. Veggvollen er ca 1,2 m bred og 0,3 - 0,5 m høy (indre). Tuften er noe nedgravd. Ca 2 m SØ for fornminne 1:
Fornminne 2: Tuft, firkantet, indre lengde og bredde ca 4,5 x 2,5 m, ytre lengde og bredde ca 7,5 x 7,5 m. Lett synlig. Inngang mot sjøen i NØ. Forhøyning i midten. Kledd med lyng, gress og litt einer. Ikke nedgravd indre. Sammenhengende veggvoller: 1,5 - 2,5 m, høyde 0,8 m (indre). Endel utflytende veggvoller. Ca 14 m SØ for fornminne 2:
Fornminne 3: Tuft, firkantig, indre lengde og bredde 3 x 2 m, ytre lengde og bredde 5,5 m. Litt lenger NNØ-SSØ. Litt skåret av mot sjøsiden i ØNØ. Ingen tydelig inngang - åpning. Ildtuer i midten. Ikke nedgravd inni i forhøyyningen til marka omkring. Kraftig veggvoll: 2 - 2,5 bredde, indre høyde 0,6 - 1 m, ytre 0,5 - 0,9 m. Vegg i vegg med fornminne 3 (de har samme veggvoll mot SSØ:
Fornminne 4: Tuft, firkantig. Litt skåret av mot sjøsiden, og uten tydelig inngangs-åpning. Forhøyning nær SV-veggen. Gress, lyng og litt einer. Veggvollen: bredde 2- 3 m, indre høyde 0,4 - 0,8 m, ytre høyde 0,4 - 0,9 m. 5 m S for fornminne 4: Fornminne 5: Forsenkning (hull), rund, diameter 2 m, dybde 0,3 m. Se notat om prøvegravning i forannevnte top.ark.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tidligere eier av gården, frk Nyquist, fortalte at området i den dyrkede marks NV-lige hjørne ble kalt Kirkegård. Ved pløying blir det i området funnet store mengder små stein, (pukkstein), og metallbiter er også påvist, men er ikke bevart. De ble benevnt spiker til kister, i opptil 10 cm. Lokalitetens avgrensing og vernestatus er uavklart.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tidligere eier av gården, frk Nyquist, fortalte at området i den dyrkede marks NV-lige hjørne ble kalt Kirkegård. Ved pløying blir det i området funnet store mengder små stein, (pukkstein), og metallbiter er også påvist, men er ikke bevart. De ble benevnt spiker til kister, l opptil 10cm.
1972: Bygdeborgen ligger på åsens N-lige del, hvor det er et naturlig begrenset bergområde, avgrenset mot N av en ca 3m høy knaus som danner et brystvern. Mot N og NV har knausen bratt fall, der er en isskurt flate med litt mose og lav. Ø for knausen et lavere parti hvor det kommer en sti opp fra N, her er et 2-3m høyt relativt bratt fall, men her burde man ventet mer. Videre N-over danner åsen en tunge med slakt fall mot N og bratte sider mot Ø og V. Det er lett adkomst fra denne kanten. I N-skråningen, nederst i den delen hvor berget går i dagen, og hvor den bratte skråningen på Ø-siden begynner, ligger 2 parallelle, usikre murrester, steinene ligger spredt i nokså bratt helling. Borgen har bratt fall både mot V og Ø, til dels stup, og de delvis blanke svaene har gitt nok vern. Borgen avsluttes mot S mot en liten senkning som går på tvers av åsen i retning VNV-ØSØ. Her er det tydelig mur, den går i en bue og er ca 20m lang, bygd av både større og mindre, dels skarpkantete stein. Muren er rast ned skråningen mot S og er nå flere meter bred. Mot V ligger den oppå berget. Helt i SØ murrester 2-3m lavere i ca 3m lengde. Meget utrast. Senkningen fortsetter som en avsats på V-siden av knausen som muren ligger på, og det er tydelig mur tvers overpassasjen noen meter nedenfor hovedmurens NV-ende. Det er nesten kontinuitet mellom murene. Denne muren er 10-12m lang NNV-SSØ. Ingen spor etter vann inne på borgormådet.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en bergknaus, lokalisert i N-del av en mindre ås. Knausen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i Ø, bratt skråning i V, og går slakt ned i retning N. Det er samme høydeforskjell i S-del. Muren (enk.2) avgrenser platåets S-del. Platået har liten størrelse i forhold til lokaliteten. Høyeste punkt er 151 moh, og det laveste punkt er 110 moh, i V-del. Laveste punkt i N og Ø del er 120 moh, mens S-del er 150 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 41 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 30 m.
I overgangen fra eng til skog: 1. Dyregrav, orientert SSV-NNØ. Lite synlig pga bjørkekratt, men klart markert med jordvoll. I N til NØ kant er jordvoll kun svakt synlig, br ca 1m, h ca 0,3m. Inni jordvollen er dyregrava avlang. Virker noe sammenrast og gjengrodd. Indre mål: l 2,3m, br 1m. D 4m, dybde 0,75m. Ca 50m Ø for 1: 2. Dyregrav lett synlig i terrenget. Klart markert med jordvoll, br 1m, h 0,3m. I ØNØ-S-kant er jordvollen nesten borte. Indre mål: avsaget V-formet SSV-NNØ orientert, l 4m, br 3m og dybde 1,5m. Ca 23m SSØ for 2: 3. Dyregrav, forholdsvis lett synlig i terrenget og den er markert med jordvoll, br 1m, h 0,4m. Innvendig har grava form som en avsaget V. Indre mål: 1 4m, b 2m. Virker sammenrast og gjenvokst. D 6m, dybde 0,75m. Påvist av Olav Hummelvold, 2550 Os i Østerdalen.
Ruin av Margaretha-kirken, enskipet med kvadratisk kor. Sterk lokal tradisjon om hellighet. Benyttes i dag til gudstjenester, men også til skuespill, det såkalte Maridalsspillet.
Om kirkestedet:
MARIDALEN STA. MARGARETA, gnr. 62 Kirkeby (Vestre Aker sogn). Ruinen av den romanske steinkirken, som hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, står som del av tunet på (gnr. 62/6) Kirkeby nedre. Dette navnet viser til en utskilling etter at kirken var bygd. Kirken er nevnt i RB (s. 550), men fortegnelsen over landskyld mangler som følge av at noen sider i jordeboken mangler (RB 115). Prestbolet lå øde og husene stod til forfalls i 1400, for da nybygde Ogmund på Grefsen hele tunet. For dette skulle han slippe bygselsavgiften i seks år og deretter svare en fast sum så lenge han levde samt vedlikeholde bygningsmassen (RB 550). Blant de som bekreftet denne avtalen var sire Peter, prest ved Aker kirke, rimeligvis i egenskap av hovedkirkeprest. Rimeligvis er det dette tidligere prestbolet som vises i form av en skyldpart i Kirckebye til Aker hovedkirkens mensa på 1570-tallet (St. 3), selv om bygselsretter ikke ser ut til å være ført for Aker prestgjeld. I 1743 noterte sogneprest Holmboe at «Ved Maridalsvandet paa gaarden kirkebye staaer nogle mure af Mariæ kircke, som ingen kand mindes naar blev ødelagt eller af hvad aarsag (Røgeberg 2003:355). Kirken er heller ikke nevnt på 1570-tallet (St. 2f), så den må være nedlagt før denne tid. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sa 06/02235-112).