I fjellets stupbratte Ø-vegg: Hule med åpningen vendt mot Ø. Taket er rundbueforma og skråner av til bunnen av hula. "Golvet" består av små bruddstein og i åpningen, under dråpefallet ligger en forhøyning som danner en "voll" mot den fallende hammeren. L Ø-V 5m, br 1,75m, h 0,5-2m. En sti fører til hulen fra foten av berget. I området N og S for huleåpningen er terrenget sterkt urpreget med mye løs bruddstein. Hula har neppe vært benytta som boplass, da den er for lita og har en vanskelig adkomst.
I SØ-hjørnet av en stor glenne i skogen: Rundhaug. Klart markert i NV. I SV går den nesten i ett med terrenget. Bygd av jord. Flere ujevnheter på haugen. En grop i NV der det kan ha vært en sjakt dybde 0,8m. Bevokst med gress, lyng og kratt. D 13m, h 1,5m.
30m N for den gamle veien mellom Åmot og Eggedal, 15m Ø for dyrket mark på 9/3: Rundrøys. Bygd av grov og noe mindre rundkamp. I midtpartiet grop, orientert NØ-SV, 4,5x1,5x0,7m. Bevokst med gress, einer og 2 furuer. D 8,5m, h 1,3m.
Steinsetningen består av 11 rundkamp i en uregelmessig oval ring, orientert NNV-SSØ. Steinene er til dels falt over ende og er tildels overgrodd med lyng og mose. Tydelige likevel. Den gamle bygdeveien går gjennom steinsetningen i retning NNV-SSØ. Det kan derfor ha vært nok en stein i N-enden. Denne er imidlertid ikke å se. Steinenes mål: l 0,5-0,9m, br 0,3-0,6m, h 0,4-0,6m. Ringens tvm: 8-16m. Steinavstand 3-4m.
Fjellet faller stupbratt ned mot S, på de andre sidene er hellingen noe slakere, men likevel bratt. Toppen av kollen er tilnærmet oval og gjennomskåret av en 10m l og 20m br NØ-SV-gående senkning somdeler kollen i to. Denne senkninga er i NØ delvis sperret av kampestein. Midt på Ø-delen av kollen ligger en gryteformet fordypningskjermet på alle kanter bortsett fra i S av fjellknauser. Hele bergkollen bortsett fra S-siden har en lav mur langs kanten ut mot skråningen. Denne muren løper helt bort til senkningen og fortsetter på den andre siden helt ned til S-siden. Muren består av bruddstein og en del mindre kampestein. På enkelte steder er bruddsteinen helt oppsmuldret. Muren er meget utrast og dens nåværende br er ca 2m. H fra 0,2-1m. Murens samlede l er ca 95m. På det indre borgområdet er det tilsynelatende ikke muligheter for vann. Det tyder på at N-siden av senkningen er bygdeborgens inngang. På N-siden er fjellet slakest og en kan ane den letteste innfartsveien nedover bergsiden. Andreas Mørch fortalte at det var populært blant gjetergutter å velte stein fra bygdeborgens murer nedover fjellsidene. Mørch har snakket med folk som har vært med på dette. På den V-ligste kanten av muren står et trig.pkt. som har skadet murresten en del. Når sola stod rett bak fjelltoppen pleide man nedenunder i dalen å gå til dugurds. Derav navnet "Dugurdsmålnatten". Opplyst v/ Andreas Mørch, Prestfoss.
Steinblandet haug, opprinnelig rund, godt markert og lett synlig. Haugen synes urørt, men er noe uregelmessig formen p.g.a. pløying.Dens Ø- og V-kant noe avskåret. En del mindre rundkamp på overflaten kan være ryddet ut av åkeren omkring. Haugen er tett bevokst med gress og lyng, samt et par seljekjerr. Tvm N-S 7m, Ø-V 5m, h 1m. Haugen kalles "Kjempehaugen".
Åsen faller bratt av mot alle kanter unntatt i SØ der den buer innover mot N. Her er berget befestet med en kraftig mur som gårØNØ-VSV. Best markert i VSV-enden der den begynner inntil bergveggen. Ender i ØNØ i stup ned til vannet. 30m ØNØ for murens VSV-ende, en opptråkket sti gjennom muren. Ender blindt i begge ender. Muren er av bruddstein, hovedsaklig stor og mellomstor. L 45m, br 3-4m, ytre h 1m. Det indre borgområdet består av 2 N-S-gående platåer, hvorav det V-ligste er det største. Det er ca 1m høydeforskjell mellom dem. Mot Ø slaker berget av før det stuper i vannet. Det indre er bevokst med gran og furu, lyng. Fjell i dagen, særlig mot S. Ingen vannreservoir.
Rundrøys, klart markert, bygget av større bruddstein og rundkamp. Enkelte småstein innimellom. Urørt, men S-kanten ubetydelig utglidd. Ubetydelig lavgrodd. Furu i N-kant. D 4m, h 0,75m.