Registrering/kontroll ved Schulstad, Pedersen og Simonsen 1973 (R1): 3 hustufter i en skrå rekke fra SSØ til NNV. Lengst i S: Fornminne 1: Hustuft, yngre steinalderkarakter, orientert S-N, 6 x 4 m. Noe NNV og ca 1 m høyere enn fornminne 1 er: Fornminne 2: Hustuft, samme type og orientering enn fornminne 1, 5 x 4 m. Enda litt nordligere og 1-1 1/2 m høyere enn tuft 2 er: Fornminne 3: Hustuft, samme type og orientering som fornminne 1 og 2, 4 x 3 Kontroll ved Andreassen og Lind 1983 (R1): Lengst i N: Fornminne 1: Hustuft, rund, 6 m i diameter, ca 0,5 m dyp, 2 m bred voll, høyde ca 15 cm. Åpning i S. 10 m SSØ for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, rektangulær, 6 m Ø-V, 5 m N-S, 2 m bred voll, dybden ca 0,5 m. Gressbevokst.
Lengst V og nærmest dyrket mark: 1. Langhaug, N-S-orientert og spisstevnet. Klar markering langs Ø-siden, mens V-siden flyter noe ut og går over i terrenget. Noe utydelig. Avrundet profil. Bygd av jord og stein. Virker urørt, men har mindre forsenkninger i midtpartiet. Tett lyng og mose, noen store furutrær. L 14m, br 5m, h 0,6m. Langs haugens S-side går et gammelt piggtrågjerde i NV-SØ-lig retning. 8m Ø for 1, noe høyere i terrenget: 2. Rundhaug. Klar markering med antydning til fotgrøft langs Ø-lige halvdel. V-lige halvdel går i ett med skråningen. Lett synlig. Brattsiden med klar profil, Bygd av steinblandet jord. Midtpartiet avflatet med en grop, d 1m, dybde 0,5m, hvor noen store rundkamp kjennes under mosen, V-lige halvdel noe utrast. Tett lyng og mosedekke, noe einer og løvkratt og store furutrær. D 10m, h 1m. 12m Ø for 2, på et lite, høyereliggende platå:, 3. Rundhaug. S-lige halvdel klart, men noe utydelig markert. Avflatet profil. Bygd av jord. Hele midtpartiet og N-lige del fjernet ved en 4 x 4m stor inngravning. Bare bremmen rundt dette synlig. Tett lyng og mose, noen høye furutrær. D 7m, h 0,5m. 16m S for 3, i samme høyde: 4. Langhaug, spisstevnet, N-S-orientert. Bygd av jord og stein. Klart markert. Lett synlig. Brattsidet med flatt topparti. Virker urørt. Bevoksning som 3. L 14m, br 5m, h 1m. Se skisse.
Lagt inntil og rundt en bergnabb, 5m S for strandkanten: Rundrøys, avgrenset fra omliggende terreng, men uten fotkjede.Bygd av stein av variert størrelse, mest rullestein og bruddstein med tvm 0,2-0,5m. NØ-lige halvdel virker noe avflatet og sammensunket, slik at bergnabben trer tydelig fram. SV-ligste halvdel er rundet og dekker bergnabben helt. Mindre søkk inntil bergnabben i S. Mose, noe kratt. En god del kvist påkastet toppen. D ca 10m, h fra S ca 1m, fra N ca 2m. Ca 5m NV for røysa, nede ved strandkanten begynner en mur som strekker seg som en halvsirkel rundt hele røysa i en avstand av 3-5m, til den ca 10m NØ for røysa ender mot en bergnabb som går ned til sjøen. Muren er bygd av rullestein, tvm 0,2-0,3m, gj br 0,5-1m, h 0,3-0,5m. Mose på bunnen. Området mellom muren og røysa er temmelig fritt for stein, men enkelte større ligger spredt i dagen. S for muren er det en steinur, men muren er klart avgrenset fra denne.
Fornminne 1: Rundhaug som ligger på toppen av fjellknaus 35 N for naustrekke nede ved stranden. Diam. 9 m, høyd 1,7 m. Vestlige og sydlige del av haugen rasert. Haugen består av rundkamp og bruddstein og jord. 8 m N for fornminne 1: Fornminne 2: Rundhaug, diam. 5 m, høyde 0,6 m. Uklart markert i terrenget. Forsenkning i toppen med dima. 1 m, dybde 0,3 m. Består av bruddstein, jord og rundkamp. Utkastet steinrøys mot SV. 40 m NV for fornminne 2: Fornminne 3: Rundhaug, klart markert, på en liten høyde i innmarken. Diam. 12 m, høyde 1,2 m. Haugen er sterkt utgravet med et hull NV-SØ 8 m lengde og bredde NØ-SV 5,5 m, dybde 1,5 m. Åpning mot SØ. Siste utgravning for kjeller, under siste krig. Haugen består i nedre parti av fin sjøsand, over dekket av jord, bruddstein og rundkamp. Iflg. B. Schei hadde haugen fotkjede av lange stein. Fordypning i NØ-kant av haugen 2 m ØNØ-VSV, NNV-SSØ 1,2 m. Det indre parti i haugen besto av fin sjøsand omkring lange steinheller i retning NØ-SV, sannsynlig hellekiste. Haugen var utgravd fra toppen før gravning i haugen i 1930-årene.
Ca 6m Ø for, ca 2m S for "Skolejordet", og inntil V-kanten av gml Krokfossvn: 1. Rundhaug, toppet, klart markert mot alle kanter, minst mot N. I midten krater med en ca 2m br sjakt ut til NNØ-kanten. Kraterets d 4m, dybde ca 2,5m. Haugen er bevokst med gress og smått løvkjerr. En del trestubber står igjen på den. Tvm N-S 15m, Ø-V ca 12m, st h mot V ca 5,5m, h i N ca 2m. Ca 15m S for 1 og inntil Ø-kanten av samme vei: 2. Nærmest trekantet haug, toppet, klart markert, med svakt innsvungne sider. De butte "armene" peker mot N, Ø og SV. Toppen av haugen som er avflatet. skråner jevnt ut i armene, unntatt i Ø hvor en del jord er fjernet. Ellers er haugen trolig urørt, men overflaten er noe ujevn. Bevokst med en liten ener, noe gress og en liten granbusk. Noe løvkjerr i NØ og SV kant. Sidenes lengde ca 21m, 19m og 25m hhv mot NØ, V og S. Haug 2 er noe usikker som fornminne da den grenser i N, Ø og S mot en typisk bekkedal. Haug 2 slettet 1973.
Tilstandsregistrering 2008: Klart markert rundhaug på smal rygg mellom gårdsveien og ‘Skoleåkeren’. Ved ØK-registrering i 1970 ble det opplyst at haugen var skadet av et ‘krater med en ca 2m bred sjakt ut til NNØ-kanten’. Plyndringssjakten er i dag synlig som et svakt søkk i haugens overflate (Gaut 2008).
Etter kontrollregistrering i forbindelse med opprydning i spredt avløp 2011: Da den nye lokalitetsgeometrien ble lagt inn i Askeladden ble avgrensingen for hele gravfeltet gjort noe større i nord for å få med hele høydedraget gravhaug 1 ligger på. Resten av lokalitetsgeometrien ble beholdt, selv om den andre haugen er fjernet. Dette for å sikre eventuelle rester etter haugen som kan ligge under overflaten.
Kontrollregistrering 2019: Det ble sjaktet der haug 2 skal ha ligget. Det ble ikke funnet rester etter haugen og geometrien er endret til å omfatte den gjenværende gravhaug 1.
????: Litteraturen oppgir: Rødsberget ved Urdal Kirkøy. Her ligger en av de store gravrøys på 62m høiden. Den er sterkt skadet og forflatet.
2021: Gravrøys.Tydelig markert, klar avgrenset. Røysa dominerer landskapet, men er sterkt preget av nyere tids aktivitet i område. Forstyrret av plyndringsgrop. Ca 50 m i NØ-retning er det et sanduttak, og mellom røys og uttak er det flere terrasser med steinbrudd. Terrenget forstyrres av flere bruddstein, og enkelte steindepoter. Enkelte av disse er også V for gravminne. Steinbruddet går også helt inntil foten av røys. D: 18 m. H: 1,4 m.