Helleristningslokalitet med flere grupper med skålgroper og figurer.
1917: Oppdaget av Otto Penne 1. pinsedag 1917.
Undersøkt av Gjessing og Hauer 1917-18. Gjessing bemerker at Gjerdberget har vært innhegnet med steingjerde og tolker dette til at stedet er fredhellig.
Jan Petersen 1926: Lengst vest på Lista er en bergknat som kaldes Gjerdberget, som er 50 skridt langt og 3m. høit. Oppaa dette har der i umindelige tider været brændt Jonsokbaal. Like indtil baalpladsen vendt mot V.S.V. er den egentlige helleristningsflate. Her er hugget ind 10 helt fuldførte skibsfigurer og 1 ufærdig. Det er vel utførte skiber eller baater med opadbøiet, tildels spiralbøiet stavn, med baade kjøllinje og rælingslinje iethvertfald paa de fleste av dem og med flere mands besætning. Mandskapet er betegnet bare med ret opstaaende streker. Av disse streker kan man se at der paa det største av skibene har været 20 mands besætning, paa det mindste bare 4 mand. Det største av skibene er 1,45 m. langt, det mindste har en længde av bare 33 cm og er hittil det mindste av de helleristningsskiber som er fundet på Lista. Desuten er her 15 av de skaalformede fordypninger og 2 ormlignende figurer. Ovenfor denne ristning er der mindst 28 skaalformede fordypninger og en bredbuket fiskelignende figur med nebformet mundparti. Tilsammen er her altsaa 52 skaalformede fordypninger.
Per og Eva Fett 1934: Lendet stiger stort sett jevnt fra sjøen mot heiene i nord. Knapt 1 km fra sjøen ligger det en stor knaus, Gjerdberget/Jærberget, som er oppdelt i flere partier. Toppen er flat og steinen har skallet av over et stort område, fordi det har vært brent St.Hans-bål. Dette er jo i og for seg meget interessant, men det er dessverre sannsynlig at det har gått ut over ristningen der oppe. Det er rester av en gammel steingard som kanskje har innhegnet ristningsplassen. Berget er svært vitret og har en grovkornet overflate. Helleristningsfigurene er fordelt på fire grupper:
Gruppe 1: Ligger på en sydvestvendt skråflate i helling på 30-40 grader. Flaten er stort sett jevn, men knudret og med mindre naturlige fordypninger og ujevnheter. Ristningslinjene er vitret, de er mange steder rue i bunnen, så at hugningen ikke lenger kan merkes. Opprinnelig har de nok vært dypt hugget, da berget som nevnt er nokså grovkornet. 23 båtfigurer. Av disse; 17 med mannskapsstreker, 6 uten. 1 liten buet linje med skålgrop i hver ende. 19 skålgroper hvorav 2 er forbundet.
Gruppe 2: Ligger på toppen, på en flate som skråner 10-15 grader mot sydøst, omtrent 1 m. vest for øverste del av gr. 1. Et fotsålepar og 3 groper ligger delvis inne på avbrent område, men brannen har ikke skadet bunnen, derimot konturene. Opprinnelig kontur på fotsålene er fulgt på tegningen. Fra først må ristningene være ganske dypt hugget, hugningen er meget tydelig. Adskilt ved en sprekk ligger en større samling groper. Berget er her mere vitret og ujevnt, gropene rue i bunnen og kan lett forveksles med naturlige. En 9 cm vid, dyp grop ligger 52 cm. nordnordøst for nordøstligste grop på tegningen. Det østligste partiet av gr. 2 er ikke med på tegningen. Det ligger på en flate for seg omtrent 1 m. fra det øvrige, adskilt fra dette ved en sprekk. Her er det 10 skålgroper.
Gruppe 3: Ligger på nordvestre side av toppen. 3 skålgroper ligger sydvest for selve bålplassen. Like nordvest for bålplassen ligger et fotsålepar og 2 skålgroper på svakt skrånende flate, også disse litt ødelagt av brann. Nordvest for disse er det et større flatt parti med 13 skålgroper nokså spredt. Lengst i nordvest skråner berget igjen og her finner vi en oval grop på 5x20 cm.
Gruppe 4: Ligger i to partier. Det første omtrent 5 m. nordnordvest for gr.3 i jevn skråning. Her ligger det 10 skålgroper, og 2 nedenfor kanten. Det andre partiet ligger nokså langt nede på en flate som skråner ca 45 grader mot vest-sydvest, 12 m. nordnordvest for gr. 1, og vender i samme retning. Her finnes 2 båtfigurer.
Se tegning og beskrivelse for detaljer og mål.
Sigrid Hillern-Hansen, ØK-registrering 1965: På det flate toppartiet og på NV- og SV-siden finnes helleristningsfeltet som omfatter 22 skip eller deler av slike, bortimot 70 skålgroper og 1 par fotsåler. Dette er den eneste helleristning i Vest-Agder av skip. Ellers må en til Jæren i vest og til Vestfold i øst for å finne skipshelleristninger.
Leidulf Mydland, Listaprosjektet 1991: Helleristningene som ble funnet på Penne, representerte det største feltet i Sørlandsfylkene, og har i tiden etterpå flere ganger blitt undersøkt, og kartlagt. Ristningen består av en rekke skip, fotsåler og skålgroper. På toppen av berget er det innhugget en fotsåle som vender nøyaktig mot stedet hvor solen går ned i havet midtsommernatten. Selve bergarten i Jærberget er relativt grovkornet. Dette medfører at det ikke naturlig foregår avskalling på berget. Et større problem er forvitring, og flere av motivene som ikke er oppmalt er vanskelige å se.
David og Elisabeth Vogt 2001: En ny gruppe oppdaget. Ca 20 m. ØNØ for hovedfeltet finnes en liten konsentrasjon av skålgroper. Feltet ligger på bergets fot i overgangen til beitemarken og består av 7 tydelige skålgroper.
2006: "I Vest-Agder finnes helleristningene fra bronsealderen stort sett bare på Lista, der det finnes nesten 100 lokaliteter med bergkunst. På Jærberget på Penne ligger et av de største helleristningsfeltene på Lista. Her finnes 22 skipsristninger og bortimot 70 skålgroper fra perioden 1500-500 f.Kr. samlet på et bergskjær i Pennemarka. Listasamfunnet i bronsealderen ser ut til å ha vært stabilt og preget av velstand for det lokale aristokratiet. De levningene vi ser i kulturlandskapet i dag, med alle de store gravhaugene og helleristningsfeltene, vitner om et velorganisert overskuddssamfunn. Det nye metallet i denne perioden, bronsen, spilte en viktig rolle i samfunnet. Gjennom kontrollen over tilgangen til bronseprodukter, våpen, redskaper og smykker konsoliderte det fremvoksende stormannssjiktet sin posisjon i samfunnet. Bronsefunnene fra Lista har i mange tilfeller sin opprinnelse langt borte, enten i Danmark eller på Kontinentet. Kanskje er det den viktige kontakten over havet med mektige slekter på Jylland og lenger sør som uttrykkes i skipsristningene. Pennefeltet er blant de aller mest verdifulle kulturminnene fra bronsealderen i Vest-Agder. På sletten foran Jærberget finnes også et stort antall kulturminner. En hustuft, trolig fra eldre jernalder, og ellers er her enkelte gravminner og en mengde rydningsrøyser. Til sammen utgjør disse minnene levningene etter en jernaldergård som har ligget ved Jærberget. Kanskje var dette datidens Pennegård? Fornminneområdet eies i dag av Universitetet i Oslo. I 2005 ble det åpnet en tursti fra Lista fyr til Lofjell. Den passerer gjennom fornminnefeltet ved Jærberget." (etter artikkel av Frans-Arne Stylegar, januar 2006).
Kontrollregistrering, Magnus Tangen 2022: Skjøtselstiltak i 2021 har bedret situasjonen på lokaliteten, og tidligere oppmalte figurer fremstår tydelig. Undersøkt både på dagtid, i solnedgang og i mørke med lykt. Mye sauemøkk på fjellet.
------------------------------------
Som en del av bergkunst prosjektet på Lista, og i regi av AFK og KHM med støtte fra RA, ble det gjennomført skjøtselsarbeid i form av spriting og børstning av bergflaten i perioden 2021-2024. Ny skilt skal plasseres ved lokaliteten i løpet av 2025 , med Q-R kode som tar besøkende til serveren. Der kan man se 3D-modell som viser helleristningene og skålgroper fra forskjellige vinkler og på forskjellige tidspunkter.
Fornminne: Gravhaug, oval, nå utjevna og overpløyd, men godt synlig i terrenget når enga er slått. I V kant en stor stein synlig. Midt i haugen en forsenkning som deler den i to, bredde ca 3 m, SV enden avflatet. Haugen er grasgrodd. Haugens lengde ØNØ-VSV 12 m, bredde ca 6 m.
Et gravfelt, har en stor gravrøys, to små gravrøyser og en røys som kan hende at den er gammel rydningsrøys. I tillegg er det registrert to steinalderlokaliteter innenfor dette område. Lokalitetene ble omgjort til enkeltminner i gravfeltet, men må undersøkes mer i form av prøvestikking. Området er så rikt i kulturminner og er ikke registrert ferdig. Det kan hende at det dukker opp mer kulturminner som ligger innenfor eller utenfor grensene til dette gravfeltet.
Funn av flintavslag i prøvestikk. 1993: Lokaliteten ligger rett Ø og S for knauser, og trolig rett opp for gammel strand i Hålebukta, på tørr flate i gammel dyrka mark (i dag slått og beite). Ca 20 meter S for lokaliteten krysses beitet av bekken fra Jøllestjønn, som her er steinsatt langs begge sider og tydelig regulert. Omkring bekken er det relativt fuktig. Funnområdet er ikke avgrenset, men synes å konsentrere seg til området Ø og S for knausene. Lokaliteten er S-vendt, og har godt le for vind fra V til N. Terrenget er åpent, med vid utsikt alle veier. Lokaliteten er gressbevokst. Rett N for prøvestikkene krysses flaten av et steingjerde. Langs dette finnes noe leplanting av gran. Prøvestikk: 3 Kommentar: Sikkert fornminne. Reltativt rik på flint, men trolig en del omrotet ved pløying.
40m NØ for gravrøysen 3520 A14 R19 på samme eiendom og i SV-kanten av en lysning i skogen: Rundrøys, klart markert, bygd av 0,2-0,6m store rundkamp. urørt. Steinene mosegrodd. I SV- og Ø-kant noen høye graner. I Ø-kant 2 høye rogner. Rundt kanten blåbærlyng. D 10m, h 0,5m. Funnet og påvist av Ola Breen, 2032 Maura. For beliggenhet: Se også CQ 053-5-2. Utsnitt 12
Rundhaug. Klart markert. Krater i toppen, d 3,5m, dybde 0,4m. Også noe inngravd fra V, br 1m. Berg i S-kant. Bevokst med lyng og gress. D 8-9m, h 0,7m. Tidligere registrert som steinlegning og X'et.
Ghattas Sayej (AFK) kontrollregistrerte lokaliteten den 20 mars 2024. Den ble målt inn på nytt, og lokaliteten ble flyttet fem meter mot øst, hvor røysen egentlig befinner seg. Den sørlige delen av røysen er ødelagt pga. springen og gravingen i nabotomten (gnr/bnr 16/138), og mange steiner er rast ned.
Ø for og kant i kant med gårdsveien på et lite N-S-gående høydedrag: Langhaug, orientert NØ-SV. Klart markert og lett synlig. Bygget av jord og stein. 5m NØ for haugens SV-ende, undersøkte H Gjessing i 1920 en gravkiste, orientert NØ-SV, l 3,5m, br 0,6m. Bygd av kantstilte heller. I dag er kun en grop gjenfylt med vedkubber synlig på dette stedet. Fra gropas NØ- og SV-ende går sjakter mot SØ, l henoldsvis 2m og 1m, br 0,5m. Begge gjenfylt med vedkubber. Ved NØ-enden av gropa, reist stein med flatsidene mot NØ og SV, h 1m, br 0,3m, tykkelse 0,1m, muligens reist i nyere tid. Haugen er bevokst med bar- og løvtrær. Lyng og mose i bunnsjiktet. L 15m, br på midten 5,5m, noe smalere mot endene, h 1,3m.
På delet mellom 96/6, i sør, og 96/35: 1. Rundrøys. Klart markert. Består av bruddstein. På S-siden er det fjernet en del stein, trolig til steingjerdet som går tvers over røysa. Bevokst med litt mose. D 17m, h 1,5m. 25m VSV for 1 og trolig på 96/44: 2. Rundrøys. Mer uklart markert enn 1. Bevokst med bjørkekratt. Steingjerde inntil røysa i Ø. D 8m, h 0,5m.
Kontrollregistrering utført 26.03.2025 av Morten Kutschera og Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune:
Lokalitet med stor rundhaug, samt en stein med skålgrop. Haugen ble gravd ut i perioden 1848-1862 og det er fortsatt tydelige spor etter disse inngrepene, da det har endret haugens form, slik at den er noe utflytende. I sørlig del er det spesielt tydelige spor etter graving og flytting av masser.
Mål: 24 x 21 meter, om lag 3,5 meter høy. Utstrekningen gjøres noe usikker grunnet masseforflytting fra tidligere utgravinger. Haugen er oppbygd av jord og stein og bevokst med mose og torv. En kraftig gran og noen mindre trær vokser på haugens nordvestside. Hellekisten i haugen ligger åpen slik at man ser oppbygningen av denne; stor steinhelle i tak og i kortenden (inn mot senter av haugen), mens pent stablet stein med flate sider utgjør veggene.
Ca. 20 meter rett vest for haugen ligger en større steinblokk, i et steingjerde, med én skålgrop.
Innmåling ble gjort med CPOS og justert etter LiDAR. Haugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------
Eldre beskrivelse:
I steingjerdet som er eiendomsgrense: 1. Stein med 1 skålgrop. Steinen måler 5x4x1,5m. 40m SØ for 1: 2. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. Formen er uregelmessig på grun av utgravninger, bl a i årene 1848-1862. 5m inn fra foten sees NV-delen av en kiste. Langsidene består av tørrmurte flate steiner, samt dekkehelle. Andre halvdel er bare delvis bevart. D 20m, h 3,5m.
Per og Eva Fett 1934, publisert 1941: Langeland Felt VII. Stor stein i skiftet mellem bnr. 3 og bnr. 11, 150-200 m. østnordøst for gårdene, 40-50 m. nord for veien og 100-150 m. øst for Langeland VI. 3x4 m. stor, 1,5 m. høi, flat oppå, meget ujevn overflate. En normal grop nær vestre kant, dyp. Her kan det ha vært mere.
På høyeste del av en liten bergkolle: Rundhaug. Klart markert bortsett fra i N-ØSØ der den går i ett med terrenget. Lett synlig. I SØ-SV ytterkant, tørrmur, h 0,3m, delvis overtorvet. Bestårav flate bruddstein for det meste i 2 lag. Antydning til fortsettelse av muren i SV-V der stein stikker i dagen og kan ligne en fotkjede. Haugen er bygget av jord og stein. 12m V-NV for og 1m N-NØ for haugen, steinmurer, l 2-3m, br 0,3m, h 0,2m. Består av bruddstein, tvm 0,2-0,3m. Gårdens eier, Erling Mjåland, Oslo, mener disse stammer fra nyere tid. Antagelig er stein hentet fra gravhaugen Haugen virker ellers urørt. Bevokst med furu og grantrær. Gress og mose i bunnsjiktet. D 8m, h 1,5m.