Lengst NNØ og 15m NV for våningshuset på 252/1: 1. Rundhaug, uklart markert. Den utnytter en naturlig knaus. Bygget av stein og jord. Bevokst med lyng og gress. Stort furutre i NV. Haugen ble gravd i under 2. verdenskrig, 1940-45 og kull og benstumper ble funnet. De ble sendt til Oslo, antageligvis til Arkeologisk Selskap. Krateret etter gravningen er gjengrodd. D 6m, h 0,5m. 30m SSV for 1: 2. Potetkjeller bygget av stein og jord. Gressbevokst. D 6m, h 2m. 1 ligger på 252/2 og 2 på 252/1.
Fornminne: Middelalderboplass. I NNV-kanten av flysandhullet er det synlig murte heller i en NØ-SV gående skråning. Ligger i overgangen mellom sand og matjord. Nedenfor skråningen ligger mange utraste stein. Blant disse halvdelen av en kvernstein. Kanten av skråningen er bevokst med gress og små bjørkebusker. Steinene sees i en lengde på 4 - 5 m og ca 1 m under den nåværende overflate. Ved registreringen ble det oppsamlet fem flintstykker og et stykke av bearbeidet skifer.
Gjennom området går det flere hulveier i retning Ø-V. Noen er dype og brede, mens andre ikke er så godt synlige. Kratt enkelte steder i de dypeste hulveiene. I områdets Ø-del ligger en rundhaug tett inntil en hulvei. Haugen har forsenkning i toppen og enkelte skader i sidene. D 8m. Ved oppdyrking i 1994 ble det V-lige området skadet. Det er pløyd i og tett inntil hulveien som går her. Den kan imidlertid sees enkelte steder.
Øverst på og i ett med neset: Langhaug, orientert N-S. Uklart markert men tydelig i terrenget. Rektangulært krater i toppen, 2,5x6x1m. Fundament for bygning? Trolig nedrast på sidene, går i ett med terrenget. Har trolig vært rund. L inntil 20m, br 11m, h 1m. Usikker som fornminne.
Fornminne: Steinalderboplass og funnsted, påvist av Gunnhild Normannsen, konen til avdøde A. Normannsen. Her er funnet og innsendt (Ts. 2431-33) skiferspydspiss og to skiferpilespisser, innsendt i 1917 av Jeremias Andreassen. Under dyrking fant Anfelt Normannsen en tveegget skiferdolk med dyrehodefeste, innsendt i 1927 (Ts. 3195).
Rund haug, uklart markert, men tegner seg relativt klart i terrenget. Består av jord og bruddstein. Gressgrodd. Den vestre del av haugen er avskåret, likeså er øverste parti borte. D 6m, h 0,4m.
I S-kanten av et jorde: Rundhaug, klart markert og utnytter toppen av naturlig forhøyning. I toppen vidt krater. Utkastet i S og markeringen er derfor uklar her. Store steiner og løvkratt i Ø og S. Haugen er bevokst med gress og små bregner. D ca 7m, og h 0,5m. Forhøyningen hvor haugen ligger, er jevn og bevokst med gress. Ved foten av den er det en oppbygning i form av terrasse.
Lagt på bart fjell: Rundrøys, noe uklart markert og kledd med lyng. I toppen forsenkning, 2,5m vid og 0,35m dyp. Stein stikker fram gjennom torven. D 7m, h 0,5m.
I og på sandbanken rundt hele odden er til forskjellig tid funnet: Avslagsstykker av flint samt redskaper av flint og bergart: 25m N for odden: 1. Tynnakket øks av gråsvart, hard bergart. L 23cm. Funnet i 1940-årene. Lå 25m N for odden. 2. Slipestein?/Bryne? av gråsvart, hard bergart. L 22,5cm. Kan være naturdannelse. Funnet i 1940-årene. 3. Øks av hvit-grønn bergart. L 17,5cm. Funnet i april 1992. 5. Eggstykke av steinøks med skafthull, brukket i hullet. Vulkansk, litt porøs bergart. L 10,3cm. Funnet i april i 1992. 7. Skraper av flint. L 5,5cm. Funnet i 1991. 8. Eggstykke av steinøks av mørk, hard, noe lysspettet bergart. Mål ikke oppgitt. Funnet i 1991. 9. Ca 150 avslagsstykker lys - mørk grå flint, herav del av en flekkekjerne. Funnet 1960-1992. Stykkene stammer også fra boplassen 3520 A17 R04 også på Bergerøya samt boplassen på Vadraget, Bergerøyas NV kant 3520 A17 R06, begge på 96/1. 10.1 Flekker av flint. 10.2,3. 2 flekker av flint med bruksspor/retusj. L henholdsvis 4 og 3,8 cm. Funnet 1960-1992. 10.1.2, 10.4 Bladformet/hjerteformet pilspiss av lys grå flint. L 2cm. Funnet S for odden i 1960-1992. 11. Profilert stykke av bein/skjell. L 6cm. Funnet 1990. 12. Stykke av bein. Bevertann? L 5,5cm. Funnet 1991. 1-3,5, 7-12 oppbevares av finneren Haaken Eric Mathiesen, 2074 Eidsvoll Verk. Han har også tatt fotofotografiene. Se "Litteratur". 1,2 er kommet bort. Lå trolig i den gamle hovedbygningen på Eidsvold Værk som brant i 1958. Sammedsteds ble oppbevart en øks av bergart med skafthull. Funnsted ukjent, men trolig Berger, 96/1. Ved registreringen ble oppsamlet på sandbanken: Aksnr: 92/91 a-f: a. Oval rullestein av brun, tett bergart. Brukt som slagsten, særlig tydelige slagmerker i den ene enden. Funnet av Ola Breen ved S-spissen av odden. b. Øks av hvit, tett bergart, eggen skadet, men sannsynligvis har den vært hul. Funnet av Haaken Eric Mathiesen umiddelbart N for takrørområdet. c. Avslagsstykke av brunlig flint med retusj langs den ene kanten. d. Avslagsstykke av mørk grå flint med overflateretusj. Kan stamme fra en dolk eller sigd. e. Del av flekkekjerne av svart, tett bergart. f. 8 avslagsstykker av flint, 5 avslagsstykker av bergart, 1 lite stykke bein. Hurdalssjøen ble hevet 25 tommer i 1905. Ved lav vannstand særlig om våren, kan en gå til fots fra fastlandet til Bergerøya og Kuodden. Se ØK CR 053-5-1 Utsnitt 1 Eidsvoll.
På denne stranden er funnet ved lav vannstand: Øks av lys,(foto nr. 4) grønnlig bergart - hornfels? - med huggespor over det hele. L 15,5cm. Funnet 1977. Ca 150 avslagsstykker av flint (foto nr 9) funnet 1960-1992. Stykkene stammer også fra boplassene 3520 A17 R03 og R04 likeledes på Bergerøya og på 96/1. Oppbevares av finneren Haaken Eric Mathiesen, 2074 Eidsvoll Verk. Hurdalssjøen ble hevet 25 tommer i 1905. Ved lav vannstand, særlig om våren, han en gå til fots fra fastlandet til øya. ØK se CR 054-5-3 Utsnitt Eidsvoll.