Fangstgrop, rund uten vollmarkering unntatt mot elvebrauta i SV. Gropen har vært brukt til å kaste bortryddet kratt og åkeravfall i. D 8,4m, dybde 1-1,5m, men vanskelig målbar pga avfallet. Går for å være ulvestue. Trekkveien kan følges fra 100m N for tunet på Lundeby nordre, 31/30,31; den går så NØ-over, så N-over over Golliktangen, krysser elven, går NV-over på NØ-siden av fangstgropene for så å dreie NØ-over til rv.180. For gropenes og trekkveiens plassering: Se: CQ 056-5-2, utsnitt 1 R01.
På en flate 9m VSV for veien: 1. Rund slagghaug, klart markert, toppet. Urørt. Slaggklumper for det meste mindre. i overflaten. Bevokst med lyng, litt mose, noen smågraner og en liten bjerk i kanten. D 4m, h 1m. 4,3m NNØ for 1, 4,7m SV for veien: 2. Rund slagghaug, helt som 1. Mindre slaggklumper i dagen. Bevokst med gress, bringebærkjerr, i SØ-siden 1 liten gran. D 4,8m, h 1m. Påvist av almenningsbestyrer Ulf Jerpseth. Ved besøket 07.06.1994 iakttok registrator og hennes ledsagere, Ola Breen og Hans Jacob Økern, begge 2032 Maura, følgende: Kartutsnitt ØK X01: I V-veiskjæringen og inntil 3m opp i hellingen 80-100m N for slagghaugene finnes flere forekomster av mangan og manganholdig myrmalm. Av mangan er det inntil 6x3cm store klumper.Forekomstene fortsetter helt inntil S-kanten av en liten NØrennende bekk. Steinene i veiskjæringen og i bekken er sterkt rustfarvede. For beliggenhet se ØK: CP 052-5-1, utsnitt 1.
På høyeste punkt, kloss i og Ø for N-S-gående sti: Steinlegning, nå avlang, orientert Ø-V, klart markert, i NØ lagt inntil en rundkamp med mål, 0,8x0,6m.Består av rundkamp, gjennomgående 0,3m store trolig i ettto lag. Urørt. Bevokst med en del små furuer og ospebusker. Mot V-siden en noe større, elgbeitet furu, i NV-kanten frodig, større furu. Mål: 5,5x4,2m, h 0,2-0,3m. Et dyretråkk går N-S tvers over steinlegningen. For beliggenhet: Se CP 050-5-2, utsnitt 1.
28m SV for veimerket R05, 2m V for veifaret R08: Rundaktig ansamling med mindre rundkamp. Lavgrodd. Tvm 1m, h 0,1-0,2m. Uten tvil veimerke. Mellom steinene svertende jord, som ikke inneholder biter av trekull. Samme jordtype finnes under flekker med lav på berget ellers. 09.06.1994 ringte registrator til professor emeritus Jul Låg, Norges Landbrukshøgskole, Institutt for jord- og vannfag, postboks 5028, 1432 Ås og gav en redegjørelse om iakttagelsen. Han opplyste at det kunne være nedråtnet organisk materiale. For å finne ut om dette er tilfelle, kan man brenne det og bestemme mengden av CO2; hvis det er slikt materiale, vil mengden av C utgjøre ca 55%. For beliggenhet: Se ØK CP 050-5-2, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
Klebersteinsbrudd. I en bergnabb ved foten av fjellet Kaltberget, ca 1km øst og opp for Grøtligårdene er det en rekke spor etter eldgammel klebersteinsindustri. Bergnabben ligger ved kanten av en lang myr og grensen mellom de to Grøtligårdene, dvs brnr 2 og 13 går rett over nabben. Bergnabben ligger et kort stykke ned for fjellbandet, (skoggrensen) med vid utsikt over Kvikne. På øst- og oppsiden av berget er det i en steil bergside spor etter ca 60-70 gryteemner som er hugget ut. Huggesporene dekker et område ca 6m langt og 2-4m høyt. På en del av området har man tatt seg inn i fjellet i en "heller", men forøvrig finns brukssporene i en vertikal fjellvegg. I Grøtlibruddet er det ikke synlige spor etter moderne virksomhet, med uttak av peisheller osv. Ifølge Esten Grøtli, ca 75år i 1973, hadde det ikke vært noen form for virksomhet i bruddet i manns minne, men han kjente til at det fantes klebersteinspeiser på Kvikne som skulle skrive seg fra dette bruddet. Ca 40m NØ for bergveggen med spor etter gryteuttak: Ø-V-orientert bergnabb, l ca 5m med steile sider mot Ø og V. Mellom denne og kleberbruddet er det ei lita myr. På steinens Ø-side og dekket av et lag med torv og lyng finnes innskårne figurer. Figurene er skåret inn i den bløte bergarten med et skarpt redskap og er ca 2mm dype og ca 1,5mm brede. En av figurene har en buksedrakt som tyder på at figurene skriver seg fra 1600-årene. Hvorvidt de har tilknytning til driften i bruddene er vanskelig å si, men man vil tro at bruddene er eldre enn fra 1600-årene. Det har imidlertid vært bergverksdrift i Kvikne i moderne tid og de gamle gruvene ligger ikke langt fra Grøtlibruddene. Bergverksdriften deroppe kom i gang i 1631 og varte i ca 150 år. Ristningene ble funnet av malmletere som drev boringer i området.
Høyt og fritt, på en ØNØ-VSV-gående grusrygg: 1. Rundhaug. Klart markert. Brattsidet. Dyretråkk rundt og delvis oppå mesteparten av haugen, men ingen fotgrøft. Jevn overflate. Noen få steiner i dagen enkelte steder. Søkk i toppen, d 3m, dybde 0,5m. Her gress, lyng, mose. En N-S-gående grop går fra haugens N-kant og inn til søkket. L N-S 4m, br 3m, dybde 0,3m. Gress, lyng. Haugen er bevokst med fire store og en del mindre furuer, samt mindre graner nær toppen. Gress, lyng i bunnsjiktet. D 10m, h 1,5m. 50m NØ for 1, lavere i terrenget: 2. Rundhaug.Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Ujevn overflate med noen trestubber. I toppen, søkk, l NV-SØ 3m, br 2m, dybde 0,2. Gress. Den NV-ligste delen av haugen er fjernet ved dyrking avinntilliggende jorde, og oppå den er her en god del rydningsstein. Også noe av haugens Ø-ligste del er rasert, og i kanten ligger en god del rydningsstein. Langs S-kanten og delvis oppå haugen ligger en god del større bruddstein i fortsettelsen av et Ø-V-gående steingjerde i V. På haugen står noen bjørker og en furu. Lyng, gress. Mål vanskelig å anslå, trolig: D 9m, h 0,5-0,75. 5m SV for 2, på kanten av terreng som faller bratt av mot SØ: 3. Rundhaug. Klart markert. Rundet profil. Jevn overflate. 2m SØ for toppen ligger en stor, jordfast stein, l NØ-SV 1,2m, br 1m, synlig h 0,4m. Mose. Inntil og N for denne steinen enmindre jordfast stein, tvm 0,4m, synlig h 0,3m. Mose. Enkelte stein synes i overflaten forøvrig, særlig i S og rundt topppartiet, der det er et søkk, d 2m, dybde 0,5m. Mose, gress. Haugen er bevokst med en stor gran, noen furuer og et mindre grantre. Gress, lyng. D 8m, h 1-1,25m. 5m SSØ for 3, lavere i terrenget, i gammel slåttemark: 4. Rundhaug. Noe uklart markert, men godt synlig. Avflatet, overdyrket,særlig i SØ, der den går i ett med terrenget. Jevn overflate. Toppflaten til en jordfast stein sees litt S for haugens topp. Et par store rundkamp ligger inntil N-kant av haugen, og her stikker nok en stein i dagen. Haugen er bevokst med gress, en furu. D trolig 10m, h 1m. Kan virke usikker som fornminne, men har karakteristisk beliggenhet. En del lignende, naturlige hauger finnes NØ og N for 3.20m Ø for 3, inntil og på Ø-siden av en N-S-gående driftsvei ligger en stor, N-S-gående, rundet og avlang forhøyning som folkene på gården har tatt for å være gravhaug. Naturdannelse.
Lok. 2: Fornminne. Gårdshaug som tegner seg som en N-S-gående voll i terrenget. Vegen Stonglandseidet - Skrolsvik krysser gårdshaugen i retning Ø-V. I den N-lige delen av haugen er det spadd ut masse i et område på ca. 6 x 6 m. Her står haugen i skjæring som viser 0,5 - 0,7 m tykke kulturlag. Ut fra markeringen i terrenget er haugen ca. 40 m lang N-S og ca. 20 - 30 m brei. Hans Kr. Eriksen har funnet bl.a. et keramikkskår av 1700-1800-tals typer Ts. 1979/8 i skjæringa. Han har fått stadfestet at gamletunet på gården Stonglandseidet sto her.
På en naturlig forhøyning, som den utnytter: Langrøys, orientert NNV-SSØ.Noe uklart markert, men godt synlig. Hele midtpartiet er avflatet og rasert, men i NØ ligger en del av røysa igjen. Den er overtorvet, bevokst med gress. L N-S 6m, Ø-V 4m, h fra Ø 1,5m. Et NØ-SV-gående steingjerde går over røysas N-ligste del. Inntil og N for denne resten, ligger en stor, jordfast stein, tvm 2m, h 1m, med en del lave, overtorvete stein oppå. Forøvrig er det bare bunnlaget igjen av røysa. Enkelte stein i dagen, ellers er bunnlaget overtorvet. I røysa er det en gravkiste, kalt Kongegrava. Den er murt opp av stor, rettvinklet stein, tvm 0,6-1m, med enkelte mindrei mellom og oppå, NNV-enden av kisten består av en stor, flataktig stein. I kistens S-ligste parti ligger mye mosegrodd rundkamp fra røysa. Mose på steinene, gress i bunnen. L NNV-SSØ 5m, br 1,1m, dybde 0,65m. En god del rundkamp er oppkastet på hver side av kisten, tvm 0,1-0,3m. Mosegrodd. Røysa er bevokst med gress, noen større furuer langs S-kant, ellers en del løvtrær. Mål vanskelig å angi, trolig 25x18x2m.
ØNØ-VSV-gående, klart markert forsenkning i terrenget, med en smal sti i bunnen. U-formet tverrsnitt. Kantene bevokst med gress, lyng og trær. Ingen trær i selve bunnen. Søkket går i begge ender jevnt over i terrenget ellers. Stien fortsetter i VSV-ende rett VSV-over i en l av 10m, blir så borte i nyoppgravde fyllmasser. I ØNØ-ende bøyer stien av mot Ø. L ca 20m, br ca 3m, dybde ca 1m.
2025: I forbindelse med planlagt hogst ble Hulveien befart og etterpå ble kartfestingen endret da den lå lit feil. Lengden på synlig hulvei er 55 meter og ikke 20 meter som i den opprinnelige beskrivelsen.