Beskrivelse fra lokalitet:
Basisregistrering 11.07.1979, Per Haavaldsen, KHM:
På bergpartiets flate topp, men ikke høyeste punkt, med vid utsikt over sjøen. Rundrøys, klart markert. Bygget av rullestein. En del utkastet, særlig mot S. Midtpartiet omrotet, og i NØ-delen er det bygget to små varder med d 1m, h 0,75m. Bevokst med et par mindre busker, ellers uten vegetasjon. D 12m, h 1 - 1,5m (uten vardene).
Kontrollregistrering 04.07.2012, Julie Askjem, VFK:
Røysa er fremdeles som beskrevet av Haavaldsen i 1979, men det har skjedd endringer i vardene: Den søndre varden er større enn beskrevet og ser ut til å være tillagt stein i NV, mens den nordvestre varden er lavere enn beskrevet og ganske uklart markert.
Det ligger en del utkastet stein i SØ og Ø. Det ligger også noe stein i fjellsprekken SV for røysa, disse har trolig trillet ned dit i forbindelse med plyndring av røysa.
Det vokser lav på de fleste steinene, og mose på noen. Inntil nordkanten av røysa vokser det einer og rogn, ellers er det lite vegetasjon.
Røysa ligger på et rent bergskjær med noen små vannslipte groper S for røysa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På bergpartiets flate topp, men ikke høyeste punkt, med vid utsikt over sjøen. Røysa ligger på et rent bergskjær med noen små vannslipte groper S for røysa. Opprinnelig rundrøys, klart markert, men nå noe ujevn i formen. Bygget av rullestein. En del utkastet, særlig mot S. Midtpartiet omrotet, og i NØ-delen er det bygget to små varder med diameter 1-1,5 meter, og høyde 0,5-1 meter. Det vokser lav på de fleste steinene, og mose på noen. Inntil nordkanten av røysa vokser det einer og rogn, ellers er det lite vegetasjon.
Største tverrmål 15 meter, h 1 - 1,5 m (uten vardene).
Det ligger en del utkastet stein i SØ og Ø. Det ligger også noe stein i fjellsprekken SV for røysa, disse har trolig trillet ned dit i forbindelse med plyndring av røysa.
I N-kant av dyrket mark: Rundhaug. Uklart markert. Består av jord. Uklart markert. Det er pløyd inn i haugen fra S, ca 5m. D 15m, h 0,5m. Rett V for haugen ligger nok en haug av samme type, usikker som fornminne. Da eieren ønsket å planere området, var det nødvendig å foreta en nærmere undersøkelse av haugen for å få bekreftet om det var en gravhaug. Dette ble gjort 13.10.1973: 3 prøvestikk ble tatt i utkanten av haugen. Alle stikkene ble tatt ca 5m fra haugens midtpunkt. Stikk 1 som ble tatt i S-kant av haugen, viste matjordlag, leirlag og 20-30cm ned ble det påtruffet et lag med matjord og kullrester. Laget var 10 cm tykt. Stikket i VSV viste samme lagdeling. Her ble også påtruffet en liten stein. Stikket i ØSØ viste samme lagdeling, men laget med kullrester lå 50cm under overflaten, og var 10-15cm tykt.
På NØ-brinken av en knaus på kollens Ø-del ca 5m SV for et steingjerde, hovedretning VNV-ØSØ, som deler mellom 14/1 og 129/1, 1. Noe oval haug, forholdsvis klart markert. Noe toppet. Består av jord og noen stein hvorav enkelte stikker i dagen. Kan være urørt, men dette er ikke mulig å avgjøre sikkert pga vegetasjonen. Tett tilgrodd med gress, ellers bevokst med en del løvtrær og busker. På NØ-delen frodig kaprifolium. NV-SØ 10m, NØ-SV 7m, h 0,3-0,4m. På Ø-brinken av bergkollen, 20m SØ for 1 og ca 15m SV for dyrket mark. 2. Noe oval haug, forholdsvis klart markert unntatt i V hvor den går i ett med bakken. Består av større og mindre rundkamp. I midtpartiet krater, orientert N-S. 3,5 x 2,5 x 0,5m. Der er fylt med rustne blikkbokser og annet avfall. Bevokst med løvtrær, gress. Mose på steinene. Mål 8 x 7m, h i Ø 0,75. Ca 1m S for 2, og på samme brink, 3. Haug, form som 1, men markeringen noe uklarere, går i ett med bakken i V. Imidtpartiet kjellerhull med oppmurte vegger og åpning mot S. I dette blikkog plastavfall. Haugen er bevokst med løvtrær og gress. Mål 14 x 6m, h i Ø 1,0m. I følge litteraturen har det stått hus/kjellere på begge hauger. Kjellerne er neppe lagt i gravhauger, men bygget inn i den naturlige bakken. Bare haug 1, som er den eneste sikre gravhaugen, er avmerket på flyfoto.
På Ø-brinken av blokkrik forhøyning: Tilnærmet oval gravhaug, klart markert, unntatt mot Ø-SØ. Godt synlig i terrenget. Sterkt steinblandet, rundkamp, hvorav enkelte i dagen. Toppen er flat, og med svak skrånende sider. Urørt? Bevokst med gress og 8 store bjerketrær. I haugens SØ-kant en del stein utrast, og større kampestein i dagen ved forhøyningens fot her. I NV-kant av haugen, en rundaktig oppmuret gresskledd flate som ligger i tilknytning til låvebroen. Tvm. 12m, I Ø-SV går den nesten i ett med terrenget, h i V ca 0,5m, i NØ 3-4m.
Kontrollregistrering Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug Nes kommunedelplan for kulturminner. Juni 2019.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Tydelig i terrenget og klart markert. Toppen er flat med svakt søkk i N-kanten. Trolig rester av fotgrøft i NØ, Ø og S. Bevokst med furu- og grantrær. D 10m, h 1m. Kant i kant og S for 1: 2. Lav rundhaug. Trolig utkastet masse i N og V. Søkk i overflaten. I NØ stikker berget frem. D 10m, h 1m. 3m SSØ for 2: 3. Rundhaug. Uklart markert især mot S. Gran i toppen. D 3,5m, h 1,5m. 2m Ø for 3: 4. Rundhaug. Noe skadet i overflaten. Store stein stikker opp. D 15m, h 0,5-1m. 9m S for 4: 5. Rundhaug. Svakt søkk i NØ. Rester av fotgrøft i S. D 11m, h 1m. 2m SSV for 5 og ut mot dyrket mark i S: 6. Rundhaug. Svakt søkk i toppen. D 5m, h 0,5m.
Ved foten av helling, S for lite myrholt, halvmåneformet haug som består av slagg, jord og stein. Endel større og mindre steinblokker i V og Ø. NV-SØ-gående sti avgrenser haugen i S. I N-siden grantre omgitt av mindre bjerketrær. Haugen er sterkt overtorvet av lyng og mose og er ikke lett synlig. L Ø-V ca 4m, b ca 1,5m, h 0,35m. Påvist av A.Woll. Prøve av slagget er tatt med og levert avdelingskonservator 31.10.1974. En lignende slagghaug skal finnes langs samme myrdrag, men kunne ikke påvises. Kontroll 1987: Prøvestikk viste slaggbiter av opptil 5cm tykkelse, alle med avtrykk av undergrunnen som slagget har størknet på.
Kontrollregistrert ved Nes kommunedelplan for kulturminner, Buskerud fylkeskommune v/ Vanja Tørhaug juli 2019. Gjenfunnet. Ikke synlig slagghaug. Svært overgrodd. Ligger i utkant av myra synes i stie med noen små slagg klumper. Av type tappeslagg av yngre type.
Røys. Utflytende og skadet. Ingen klar avgrensing. Bygd av blokker. Ett lag stein ligger igjen. Utkastet stein i skråningen mot Norsjø. Mål: N-S 7m, Ø-V 6m.
50m av bergdragets V-SV-vegg har rast ut, men et utspring heller - av varierende dybde og høyde er etterlatt. Lengst S finnes det en kan kalle hellerens hovedrom, hvis gulv er plant og gresskledt. L NV-SØ 15-20m, dybde 7m, h 1-4m. Iflg litteraturen ble det ca 0,6m under overflaten i forvitrede og nedraste masser funnet en del trekull. Helleren har i nyere tid blitt brukt som løe.
Kullgrop, klart markert med voll, b 2m, h 0,5m, unntatt i V. Bevokst med mose, lyng og bartrær. L NØ-SV 8m, b 5m. Ved prøvestikk i midten av gropen var det et trekullag 12cm under bakken. I N og kant i kant med vollen, oppbygget, kvadratisk platå med store trekullbiter ca 10cm under overflaten. Steiner i dagen i Ø-lige og V-lige hjørne. Platåets grunnflate 3x3m, h 0,5m. 4m NNØ for vollen rundt gropen finnes en rund voll, br 0,5m, h 0,3m. Tvm innen for vollen 1,5m. Prøvestikk uten antydning til trekull. Gropen er påvist av gårdens eier, Erik Brenno.
40m N for kraftledning: 3 parallelle hulveisspor i skråningen. Orientert NV-SØ. Avstand mellom dem er 1-2m,. Lengde 75m, br 0,7m, dybde 0,3m. Ved kontrollregistreringen ser det ut til at lokaliteten i tillegg til disse tre løpene, har ytterligere to løp lenger opp i bakken, vest for de tre første. Alle de fem løpene ble målt inn med linjegeometri, og geometrien til de tre østtligste, tilnærmet parallelle løpene ble lagt til de eksisterende enkeltminner 1, 2 og 3 i Askeladden. I tillegg ble det opprettet to nye enkeltminner (4 og 5), som ble tillagt geometrien til de to vestligste hulveiløpene.